Fra «kaos» til trygghet og et verdig liv
Pasienter og pårørende sier at de aldri har følt seg mer trygg og bedre ivaretatt. FACT-prosjektet i Midt-Troms har gjort hverdagen helt ny for de som har, eller står nært noen som har, store utfordringer knyttet til alvorlig psykiske helseproblemer og skadelig rusmiddelbruk.
FACT (Flexible Assertive Community Treatment) kan enkelt oversettes til Fleksibel, aktiv, oppsøkende behandling. Suksessen er nærhet og samspill. Tjenesten jobber oppsøkende, møter folk der de er, og gir helhetlig hjelp gjennom én dør inn til tjenestene.
Metoden høster lovord fra alle kanter.
Der det tidligere ofte var kaos og uro, er pasienter og pårørende gitt et nytt, verdig liv. For kommunene har det gitt reduserte kostnader, for Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) langt færre innleggelser, særlig på tvang - og politiet sier at FACT-teamet i stor grad gir nødvendig, stabil og målrettet hjelp slik at situasjoner som tidligere krevde blålys, sjelden oppstår.
Samspillprosjekt
– Det er før og etter FACT, beskriver pårørende Ann-Torill – som ikke ønsker å identifiseres med etternavn. Som mamma har hun et helt voksenliv som pårørende. Hun snakker også på vegne av sin sønn.
– Tidligere var vi veldig alene. Vi var en kasteball mellom systemene; det er vi ikke lenger. Vi får den hjelpen vi trenger for et bedre liv og har alltid noen som vi er trygge på å kontakte, sier mammaen.
Kommunene Senja, Bardu, Dyrøy og Ibestad, finansierer sammen med UNN og Statsforvalteren det treårige prosjektet. Målsetningen er en varig løsning, etter at prosjektet avsluttes etter 2026.
Økt livskvalitet
Martine Skoglund leder og koordinerer FACT-teamet i Midt-Troms. Teamet scorer blant de aller beste i landet på resultat. Mer om det senere, men først forskerne.
– Det desidert viktigste med FACT er at det bidrar til økt livskvalitet og egenverd for enkeltmennesker; at de opplever å være inkludert og kan delta i lokalsamfunnet. Betydningen at dette kan ikke overdrives. Men vi kan også dokumentere en betydelig økonomisk gevinst. Når vi reduserer bruk av tvang, innleggelse, politi, legevakt og andre nødetater, frigjør FACT kapasitet som kan brukes i andre deler av hardt pressede tjenester.
Det sa professor Anne Landheim og seniorforsker Hanne Clausen ved ROPforsk på Sykehuset Innlandet HF under et seminar på Siland denne uka – der de la frem resultatene. De har fulgt prosjektet i Midt-Troms helt fra start, og er full av begeistring.
– Vi pleier å si «se til Senja», hvordan de gjør det her og hvorfor de lykkes, sier forskerne.
Vinn-vinn
Teamet til Martine Skoglund hjelper i dag om lag 35 pasienter. Gjennom de knappe fire årene prosjektet har bygd seg opp, har de hjulpet rundt 80 pasienter som sliter med langvarige, tunge psykiske helseproblemer eller skadelig rusmiddelbruk. Ofte i en kombinasjon.
– Vi har gjort livene bedre til både disse, deres pårørende, for nabolag og venner. Og både spesialisthelsetjenesten, kommunene og politi kan bruke frigjorte ressurser bedre. Det er vinn-vinn på alle nivå når vi utnytter kompetanse og kapasitet til det beste for de som trenger hjelpen, og disse menneskene får hjelp der de bor, sier prosjektlederen.
FACT-modellen er konstruert for tett befolkede områder i Nederland. Spenningen var derfor stor da man for nesten tre år siden skulle tilpasse den Midt-Troms, med spredt bosetning og store avstander. Ofte rekker man bare et pasientbesøk i løpet av en dag.
– Det fungerer, slår Martine fast!