Historisk kreftbehandling ved UNN
– Dette betyr alt! Sier Knut Hestvik, som mandag var den første pasienten ved Universitetssykehuset Nord-Norge som fikk kreftbehandling med såkalt CAR-T. Kreftleger beskriver behandlingen som et betydelig fremskritt som gir nytt håp.
Pål Jakobsen, UNN kommunikasjon
Publisert 29.04.2026
Dette er CAR-T
CAR-T-celleterapi kalles fremtidens kreftbehandling og er en type immunterapi mot kreftsykdom som bruker immunceller kalt T-celler som er genetisk endret i et laboratorium for å gjøre dem i stand til å finne og ødelegge kreftceller mer effektivt.
– Jeg er enormt takknemlig, og det er en slags ære å få være den første som får denne behandlingen på UNN. Det kjennes godt at denne behandlingen nå finnes her hos oss, sier 69-åringen fra Senja.
Han fikk påvist lymfekreft sist høst, og har siden vært gjennom både cellegift og immunterapi. Uten at det har gitt ønsket resultat.
– Jeg er egentlig helt rolig nå, har det bra og er optimist. Men så klart er jeg spent - både om det virker, men også for bivirkninger, sier Hestvik, som håper å bli helt frisk, sånn at han i mange år fremover kan dele livet med familie, barnebarn - på reiser, fotballkamper og i hverdagen.
Paradigmeskifte
CAR-T kalles framtidens kreftbehandling. Seksjonsoverlege Martin Maisenhölder på kreftavdelingen kaller den et paradigmeskifte i kreftbehandlingen.
– Uten denne behandlingen vil ikke pasienten hatt noen mulighet til å bli frisk, og det er det stor sjanse for at han ellers ville dødd av sykdommen. Nå er det statistisk cirka 50 prosent sjanse for å bli frisk, sier han.
Det er kroppens egne immunceller som er "medisinen". Disse tas ut fra pasienten og sendes til et laboratorium i Nederland der de genmanipuleres. Når immuncellene sprøytes tilbake i pasientens kropp, kan de oppdage og angripe kreftcellene.
– Dette er en internasjonalt anerkjent behandling som gir gode resultater. Den er målrettet og skreddersydd, og vi forventer at den har færre bivirkninger - både akutt og senere, sier Maisenhölder, og legger til:
– Dette er en behandling som krever at pasienten må være nært sykehuset i rundt fire uker. For den enkelte reduserer det belastningen betydelig å kunne være nær sine når man får en krevende behandling.
Ved UNN er både kreftsykepleiere på sengepost, bioingeniører og leger ved laboratoriemedisin, helsesekretærer og sykehusapoteket involvert i denne prosessen, og det er et nært tverrfaglig samarbeid om behandlingen.
Vil kunne gis til mange
Foreløpig gis behandlingen bare til pasienter med lymfekreft der ingen annen behandling virker. Det er en liten gruppe, trolig vil 5-10 pasienter få denne behandlingen årlig ved UNN. Maisenhölder er imidlertid sikker på at det er et tidsspørsmål før behandlingen gis også til større kreftgrupper.
– Det er jeg helt overbevist om at kommer ganske snart, sier han.
Regionleder Brage Larsen Sollund i Kreftforeningen er full av begeistring.
– Dette er en merkedag! Det er selvsagt godt nytt for de pasientene som får behandlingen, men også for helsevesenet er det godt nytt når man kan tilby en veldokumentert behandling som kan bidra til å ta ned kostnader og redusere kapasitetsutfordringer.
