Fordyper seg i nyresvikt
RENIS-studien ved UNN kan bidra til å endre definisjonen av kronisk nyresykdom, og står bak en ny metode som beregner nyrefunksjon mer nøyaktig. Den har også funnet forskjeller på nyrene hos kvinner og menn.
– Vi har dokumentert hvordan nyrefunksjonen taper seg med alderen, og at menn taper nyrefunksjon raskere enn kvinner jo eldre de blir, innleder Toralf Melsom, overlege ved nyreseksjonen ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) og professor ved UiT, Norges arktiske universitet (UiT).
Dette kan delvis forklare hvorfor flere menn får nyresvikt og blir avhengig av dialyse.
– Mer enn hver tredje person over 65 år har kronisk nyresykdom, mange uten å vite det, fortsetter Melsom, og forklarer at vi alle gradvis begynner å tape nyrefunksjon etter fylte 45 år.
Tap av nyrefunksjon er en skjult trussel mot en god alderdom, og spørsmålet er hva som kan gjøres for å bremse utviklingen. Sammen med professor Bjørn Odvar Eriksen (UiT) har Melsom ledet RENIS, den eneste store befolkningsbaserte studien i verden med gjentatte nøyaktige målinger av nyrefunksjon.
De har målt nyrefunksjonen med kontraststoffet iohexol hos 1.837 deltakere i Tromsøundersøkelsen.
Neste år fyller den unike studien 20 år, og gjennom alle disse årene har imponerende 75 prosent av de som ble rekruttert tilbake i 2007 fortsatt å delta. Studien har også fanget stor internasjonal oppmerksomhet opp gjennom årene.
Ny definisjon av kronisk sykdom
– Vi har funnet at selv sunne og friske personer taper nyrefunksjon når de Dette betyr at definisjonen på hva som er kronisk nyresykdom kanskje vil endres, forklarer Melsom, som i 2025 ble tildelt Forskningsprisen ved UNN for sitt arbeid med nyrestudien.
RENIS gir et betydelig bidrag til befolkningsrelatert nyreforskning
– En mer alderstilpasset definisjon av kronisk nyresykdom vil gjøre det lettere å oppdage og forebygge nyresykdom hos yngre personer. Samtidig kan vi redusere overdiagnostisering og unngå unødvendig bekymring og henvisninger til spesialisthelsetjenesten hos eldre, mener han.
Mer nøyaktig metode
Nyrefunksjonen måles ved å finne den glomerulære filtrasjonsraten (GFR), altså hvor mange milliliter blod nyrene klarer å rense per minutt. Å måle GFR nøyaktig slik det gjøres i RENIS er tidkrevende og dyrt, derfor estimerer man vanligvis GFR ut fra kreatininnivået i blodprøven.
– Estimering av nyrefunksjon er blant de vanligste blodprøvene som tas på sykehus og utføres daglig hos tusenvis av pasienter, bare i Problemet er at denne metoden er unøyaktig og kan gi helt feil resultat, spesielt hos noen grupper, for eksempel personer som har veldig høy eller veldig lav muskelmasse, forteller Melsom.
I samarbeid med andre europeiske studier som også har målt GFR nøyaktig, har RENIS derfor utviklet en ny og bedre formel for å estimere GFR i en enkel blodprøve.
– Vår nye formel er testet ut på alle universitetssykehus i Norge, og innføres nå som ny standard i Norge og i flere europeiske land. Metoden testes også ut på andre kontinenter, opplyser Melsom.
En mer nøyaktig estimering av GFR er viktig for å gi en pasient rett diagnose, og ikke minst for å unngå feildosering av medikamenter. Dermed kan antallet komplikasjoner ved behandling med for eksempel antibiotika og cellegift reduseres.
Hvordan bevare nyrefunksjon?
Unormalt raskt fall i nyrefunksjon bidrar til betydelige helseproblemer. Diabetes og høyt blodtrykk er viktige risikofaktorer. RENIS har også funnet at høy hvilepuls og stive blodårer gir et raskere tap av nyrefunksjonen.
Flere studier i prosjektet har fått redaksjonell omtale i medisinske tidsskrift, blant annet den om økt risiko for tap av nyrefunksjon ved prediabetes, et forstadium til diabetes.
Verken forskere eller frivillige har planer om å gi seg.
– Vi har flere pågående prosjekter for å avklare risikofaktorer, og hvilken betydning nyrefunksjonen har for helsa vår når vi blir gamle. Livsstil har betydning. Regelmessig fysisk aktivitet bremser det aldersrelaterte tapet. En postdoktor ser på hvordan ulike dietter påvirker nyrene våre. Hva har for eksempel et høyt proteininntak å si for nyrefunksjonen? Og kan testosteronnivået forklare et raskere tap av nyrefunksjon hos menn? Neppe, røper Melsom.
Mange gode råd
Arnfinn Kvarsnes er en av de frivillige i RENIS og han har vært med i studien siden 2007.
– Gjør du ting knyttet til egen helse du kanskje ikke ville gjort hvis du ikke hadde deltatt i studien?
– Absolutt! Å delta i forskning betyr grundig helsesjekk, og at du tidlig kan ta tak i småting det kan være verdt å rette på. Jeg har for eksempel redusert inntaket av salt, for å unngå forhøyet blodtrykk.
