Dramatiske funn om risiko for ny sykdom og dødelighet for testikkelkreftoverlevere

99 % av menn som får testikkelkreft er i live etter fem år, og selv pasienter med spredning kan forvente å bli kurert. Studier ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) viser at disse likevel har en høyere risiko for å utvikle annen type kreft, og også død ved selvmord, sammenlignet med den generelle befolkningen.

Publisert 01.06.2022
Sist oppdatert 30.11.2022
Onkolog Ragnhild Hellesnes og overlege Hege Sagstuen Haugnes sine funn er med på å endre måten pasienter som har vært gjennom be
Onkolog Ragnhild Hellesnes og overlege Hege Sagstuen Haugnes sine funn er med på å endre måten pasienter som har vært gjennom behandling for testikkelkreft informeres om risikofaktorer i årene etter endt behandling. Foto: Per-Christian Johansen, UNN
Bakgrunnen for prosjektet er at testikkelkreft er den kreftformen med høyest
Cellegiften Cisplatin var revolusjonerende da den dukket opp på slutten av 1970-tallet. Illustrasjon: Adobe Stock
Cellegiften Cisplatin var revolusjonerende da den dukket opp på slutten av 1970-tallet. Illustrasjon: Adobe Stock
overlevelse. Mye takket være Cisplatin, en svært effektiv cellegift som dukket opp på slutten av 70-tallet.
- Da den kom var det et stort gjennombrudd. Gjennom 80-tallet, 90-tallet og tidlig 2000-tall handlet det om å kurere disse mennene, og å justere på cellegiftregimene. Så var det tid for å se på hva følgene ble for disse mennene på lang sikt. Noe som er viktig for alle kreftoverlevere, men særlig de som får kreft i ung alder slik det gjerne er med testikkelkreft. De fleste er mellom 20 og 40 år når de får sykdommen, noe som betyr at de skal leve 40–60 år etter vellykket behandling, sier prosjektleder Hege Sagstuen Haugnes, overlege ved kreftavdelingen UNN og professor ved UiT Norges arktiske universitet (UiT).

6000 pasienter

Det fantes rapporter som sannsynliggjorde økt forekomst av både ny kreftsykdom og hjertesykdom etter behandling for testikkelkreft, særlig etter behandling med Cisplatin og strålebehandling. Andre rapporter viste at disse mennene levde kortere enn normalbefolkningen, men disse tidligere rapportene manglet opplysninger om behandlingsdetaljer.

- Man kunne med andre ord ikke si noe om risikoen knyttet opp mot antall kurer, stråledoser og andre faktorer. Dette ville vi undersøke, sier Haugnes.
Utgangspunktet for prosjektet, hvor forskere fra alle landets helseregioner har deltatt, var data fra kreftregisteret for alle menn diagnostisert med testikkelkreft i perioden 1980–2009.

Vi samlet kliniske behandlingsdata for hver pasient. Noe av dette var samlet i forbindelse med tidligere forskningsprosjekter, og noe til bruk i en stor klinisk database Norge og Sverige har sammen, men det var en god del som manglet og som måtte oppdateres, sier Ragnhild Hellesnes, onkolog og ph.d. ved kreftavdelingen i UNN.
Journalene til mer enn 6000 pasienter dannet grunnlaget for prosjektet. Det unike i prosjektet var at vi hadde komplette behandlingsdetaljer for hver pasient. Med denne informasjonen tilgjengelig kunne vi analysere risiko for ny kreft og for død i forhold til hvilken behandling de fikk. Alle pasienter ble sammenlignet med den generelle populasjonen på samme alder.

Flere overraskende funn

Funnene de gjorde bekreftet noen hypoteser, men bød også på overraskelser.
- Når det gjelder forekomst av ny kreft så vi at det var en økt forekomst etter behandling med Cisplatin og etter strålebehandling. Vi så ikke tegn til økt risiko etter én cellegiftkur, men risikoen økte etter flere kurer. Det samme gjaldt risiko for død. Det hadde vi forventet. Men det at de pasientene som kun hadde hatt kirurgi, og hverken cellegift eller strålebehandling, også hadde en liten økt risiko for ny kreft var overraskende. Vår studie er den eneste så langt som har funnet sammenhenger mellom kun kirurgisk behandling og økt risiko for ny kreft. Vi fant imidlertid ikke en sammenheng mellom behandling med cellegift eller stråleterapi og økt dødelighet av hjertesykdom. Det var litt overraskende, men gledelig, sier Hellesnes.

Økt selvmordsrisiko

Ett av områdene hvor gruppen som hadde hatt testikkelkreft skilte seg fra den generelle befolkningen, var en høyere risiko for selvmord.
- Etter cellegiftbehandling ser vi helt klart en høyere risiko for selvmord sammenlignet med resten av befolkningen. Dette er et ganske oppsiktsvekkende funn. Vi tror dette henger sammen med at disse pasientene er unge og mer sårbare når de får diagnose og behandling. Dette er noe vi må ta med oss i oppfølgingen av pasientene. Vi har blitt flinke til å informere om risiko for ny kreft og hjertesykdommer, sunn livsstil og slike ting. Men vi må også snakke om mental helse med pasientene, og gjerne henvise til et støtteapparat, sier Haugnes.<
Informasjon om funnene er tatt inn i oppfølgingen av pasientene. Dette er tilstander som inntreffer lenge etter behandling, 20 år eller mer, så det er veldig viktig at de som får behandlingen er godt informert. De blir informert når kontrollene avsluttes ved sykehusene, som regel etter fem til ti år.
- Når pasientene slippes fra sykehusene får de med seg et skriv som beskriver risikoen for framtidige helseplager, inklusiv nye kreftformer, og de oppfordres til å gå til jevnlig undersøkelse hos fastlegen sin. Vi er et av de første landene i Europa som har tatt dette inn i oppfølgingen. Dette har videre blitt tatt inn i internasjonale retningslinjer for hvordan man skal følge opp disse pasientene, sier Haugnes.

Om prosjektet:

​Forskningsprosjektet «Ny kreftsykdom og dødelighet hos menn som er behandlet for testikkelkreft» er et nasjonalt forskningsprosjekt som ble startet i 2015 og avsluttet i 2021. Formålet med prosjektet var å kartlegge risiko for ny kreftsykdom og dødsårsaker hos norske testikkelkreftoverlevere som fikk behandling i perioden 1980–2009.

Om fagfeltet:

Testikkelkreft er den vanligste kreftformen blant unge menn, og hvert år rammes omtrent 300 norske menn. Overlevelsen er svært god, og selv ved spredning av kreftsykdommen vil de aller fleste bli helbredet, delvis grunnet den effektive cellegiften cisplatin. Etter vellykket behandling kan disse mennene forvente å leve 40–60 år. Kunnskap om potensielle alvorlige senfølger relatert til intensitet i kreftbehandlingen er i liten grad kartlagt i tidligere studier.

Om forskningsgruppen:

Prosjektleder er Hege Sagstuen Haugnes, overlege ved Kreftavdelingen UNN og professor ved UiT Norges arktiske universitet. Kreftlege Ragnhild Hellesnes har vært stipendiat på prosjektet, og disputerte i november 2021. Sentrale klinikere innen fagfeltet testikkelkreft ved hvert universitetssykehus har deltatt i prosjektet, sammen med flere statistikere.

Publikasjoner:

  1. ​ R Hellesnes, O Kvammen, TA Myklebust, RM Bremnes, A Karlsdottir, HFS Negaard, T Tandstad, T Wilsgaard, SD Fossa and HS Haugnes. Continuing increased risk of second cancer in long-term testicular cancer survivors after treatment in the cisplatin era. International Journal of Cancer, 147:21-32, 2020
  2. R Hellesnes, TA Myklebust, RM Bremnes, A Karlsdottir, O Kvammen, HFS Negaard, T Tandstad, T Wilsgaard, SD Fossa and HS Haugnes. Metachronous contralateral testicular cancer in the cisplatin era: a population-based cohort study. Journal of Clinical Oncology, 4:308-318, 2021
  3. R Hellesnes, TA Myklebust, SD Fossa, RM Bremnes, A Karlsdottir, O Kvammen, T Tandstad, T Wilsgaard, HFS Negaard, and HS Haugnes. Testicular cancer in the cisplatin era: Causes of death and mortality rates in a population-based cohort. Journal of Clinical Oncology, 32:3561-3573, 2021.