Høyintensiv trening for pasienter med angst og depresjon: En randomisert kontrollert studie
Denne studien undersøker hvilken effekt fysisk trening har på psykisk helse.
Åpen for rekruttering
Om studien
Det har lenge vært kjent at fysisk trening kan gjøre at man føler seg mindre deprimert, at man blir roligere og får mindre angst og at humøret blir bedre. I dette prosjektet ønsker vi å undersøke om høyintensiv trening kan ha bedre effekt på angst og depresjon enn trening med lavere intensitet. Pasienter som deltar vil bli fulgt opp individuelt med en egen treningsveileder på et eget treningsrom.
Vitenskapelig tittel
Kan høyintensiv trening påvirke angst og depresjon? En randomisert kontrollert studie
Les mer om studien
Prosjektside i Nasjonalt vitenarkivInformasjon om deltakelse
Studien er åpen for rekruttering fra 15.11.2024 fram til 31.12.2027
Hvem kan delta?
Vi søker personer med milde / moderate angstlidelser i alder 18–60 år. Det viktigste for å kunne delta er at man ønsker å prøve ut trening som et tiltak mot psykiske plager. For å delta kan man ikke ha alvorlige hjerte / kar lidelser, alvorlig astma eller KOLS, kreft eller dårlig regulert diabetes. Man kan heller ikke ha rusavhengighet, schizofreni eller bipolar lidelse.
Dersom du står på medisiner for angst eller depresjon må du ha stått på disse i minst to måneder før du deltar i studien.
Pasienter som deltar bør bo i Tromsø eller omegn, siden prosjektet innebærer ukentlig oppmøte.
Alle som deltar i prosjektet vil motta et gavekort pålydende 1000,- for bruk på Jekta Storsenter. Deltakerne vil også få beholde Polar-pulsbeltet som de bruker i studien..
Hva innebærer studien?
Hvis du sier ja til å delta i studien, blir du en av totalt 60 deltakere. Deltakerne fordeles i tre grupper: 20 deltakere til 1x4 intervalltrening, 20 deltakere til 4x4 intervalltrening og 20 deltakere til trening med rolig intensitet.
All trening vil foregå individuelt med en egen treningsveileder på et treningsrom på Psykisk helse og rusklinikken på Åsgård, UNN.
Hvis du blir trukket til en av gruppene med høyintensiv trening, vil du trene med høy belastning, det vil si at du blir andpusten og svett. Intensiteten vil ligge på omtrent 85–95 % av makspuls, og måles ved hjelp av pulsbelte. I 1x4-gruppen gjennomfører du én periode på 4 minutter med høy intensitet. I 4x4-gruppen gjennomfører du fire perioder på 4 minutter med høy intensitet, med korte pauser imellom. Begge gruppene starter med oppvarming og avslutter med rolig nedtrapping.
Hvis du blir trukket til gruppen med rolig trening, vil du trene med lavere intensitet (ca. 60 % av makspuls), noe som tilsvarer et tempo hvor du fortsatt kan føre en samtale. Denne økten varer i omtrent 45 minutter.
Alle deltakere gjennomfører totalt åtte treningsøkter i løpet av én måned.
Uavhengig av hvilken gruppe du blir trukket til vil vi registrere opplysninger om deg. Alle deltagerne vil bli bedt om å fylle ut to spørreskjemaer og få målt blodtrykk. Dette vil bli gjort før aller første treningsøkt og etter aller siste treningsøkt. Før aller første treningsøkt vil det bli gjort en legeundersøkelse med EKG-måling, blodprøver og grundigere kartlegging av angsten. Det vil bli gjort oppfølging etter én måned og etter tre måneder med EKG, blodtrykk og spørreskjemaer.
Alle opplysningene om deg vil bli lagret på en egen forskningsserver på UNN. Det er kun Martin Bystad og forskningssykepleier som har tilgang til opplysningene. Resultater fra prosjektet vil bli publisert på en slik måte at deltakerne ikke kan kjennes igjen enkeltvis. Siden prosjektet er definert som helsehjelp vil noen av undersøkelsene (EKG og blodprøver) lagres i din journal i DIPS.
Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk har gjort en forskningsetisk vurdering og godkjent prosjektet. Saksnummer 714458.
Universitetssykehuset Nord Norge og prosjektleder Martin Bystad er ansvarlig for personvernet i prosjektet. Vi behandler opplysningene basert på ditt uttrykkelige samtykke etter personvernforordningen artikkel 6 nr. 1 bokstav a og artikkel 9 nr. 2 bokstav a.
Vær oppmerksom
En mulig fordel med å delta i prosjektet er at man får viktig kunnskap om forskjellige typer trening kan hjelpe personer som plages med angst og depresjon. I tillegg vil treningsopplegget være bra for den kroppslige helsen.
Mulige ulemper ved deltagelse er et fysisk ubehag av å presse seg fysisk under treningen. Treningsopplegget er ikke farlig, men kan innebære et kortvarig ubehag. Som et sikkerhetstiltak vil vi undersøke deg fysisk før du begynner å trene.
Kontaktinformasjon
Prosjektleder Martin Bystad
epost: Martin.Kragnes.Bystad@unn.no
telefon: 77627821
prosjektmedarbeider / treningsveileder
Sveinung Rydland
epost: Sveinung.Gunnarson.Rydland@unn.no
telefon: 47660991
Hvor gjennomføres studien?
- Universitetssykehuset Nord-Norge