Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom
Kreftsykdom kan påvirke livssituasjonen på mange måter; fysisk, mentalt, praktisk og sosialt. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring helt fra begynnelsen av behandlingen. Målet er å fungere og ha så god livskvalitet som mulig under og etter kreftsykdom.
Det finnes en rekke tilbud som kan hjelpe deg med å komme tilbake til hverdagen under og etter kreftsykdom, blant annet rådgivning, fysioterapi, sexologisk rådgivning, opptrening og kurs.
Før
Om nokon av tilboda krev førebuingar, får du beskjed om det.
Om nokon av tilboda krev førebuingar, får du beskjed om det.
Under
Lista nedanfor er ei oversikt over kva rehabiliteringstilbod som kan vere aktuelle der du bur. Ta kontakt med fastlegen din eller ditt lokale sjukehus for å finne ut kva som er tilgjengeleg der du bur og/eller blir behandla.
Har du behov for tilrettelegging heime og/eller tekniske hjelpemiddel som følge av sjukdommen, kan du få hjelp av ein ergoterapeut. Ergoterapeuten hjelper med å finne ut kva du treng, søker om tekniske hjelpemiddel, og formidlar kontakt med det lokale hjelpeapparatet.
Eit sunt og variert kosthald er viktig gjennom heile livet for at kroppen skal få i seg dei næringsstoffa han treng. Ved kreftsjukdom og behandling aukar ofte behovet for næringsstoff, samtidig som appetitten blir redusert. Dette kan gjere det vanskeleg å få i seg nok og rett mat. Ufrivillig vekttap over tid vil minske motstanden mot infeksjonar, gi redusert livskvalitet og kan føre til at eventuelle sår gror saktare.
Om du ikkje klarer å få i deg nok mat, kan legen din tilvise deg til ein klinisk ernæringsfysiolog. Ein klinisk ernæringsfysiolog har spesialkompetanse om kosthald ved sjukdom. Ho/han tilpassar ernæringsbehandlinga til behova dine. Det kan for eksempel dreie seg om å berike og tilpasse konsistensen på maten, auke talet på måltid, eller supplere kosthaldet med næringsdrikker, sondeernæring og intravenøs ernæring.
Nokre pasientar blir automatisk tilviste til klinisk ernæringsfysiolog fordi sjukdommen og behandlinga dei får vanlegvis medfører utfordringar med mat.
Hensikta med fysioterapi er å hjelpe pasientar med å meistre fysiske funksjonar, samt å motverke komplikasjonar og seineffektar av kreftsjukdom og/eller behandling.
Lungefysioterapi er ein viktig del av behandlingstilbodet. Hensikta med behandlinga er å førebygg lungekomplikasjonar etter operasjon og å behandle allereie oppståtte lungeproblem. Fysioterapibehandlinga starter på intensivavdelingane eller på sengepostane, og følgast opp med opptrening i treningssal og/eller på pasientrom etterpå.
Fysioterapeutane behandlar først og fremst pasientar som er innlagd på sjukehuset. Dei samarbeida tett med legar og sjukepleiarar og følger opp pasientane under heile sjukehusopphaldet dersom det er behov for det. All fysioterapibehandling skjer etter tilvising frå lege.
Mange sjukehus tilbyr lærings- og meistringskurs til kreftpasientar og deira pårørande. Dette er tilbod til pasientar som ønsker kunnskap og kompetanse om sjukdommen og behandlinga si, saman med dei pårørande. Formålet er at du får kunnskap nok til å kunne medverke i eigen behandlings- og rehabiliteringsprosess og til å kunne ta sjølvstendige val.
Kursa gir informasjon om sjukdom og behandling, råd om livsstil og hjelp til å meistre sjukdom og fremje eiga helse. Du vil møte pasientar og pårørande som er i same situasjon, og du får høve til å dele refleksjonar og erfaringar.
Alvorleg og langvarig sjukdom kan vere ei stor påkjenning. Mange vil oppleve stressande symptom i kvardagen, og nokon kan utvikle angst og depressive symptom. Fleire får også symptom som fører til nedsett funksjon i kvardagen. Dette kan føre til depresjon og angst. Det finst ulike alvorsgrader av angst- og depresjonslidingar.
Angst og depresjon kan bli betre ved hjelp av psykiatrisk behandling, som for eksempel samtalebehandling. Nokon vil i tillegg ha nytte av medisinar. Psykiatrar, psykologar og psykiatrisk sjukepleiar ved mange av dei store sjukehusa arbeider tett saman om å behandle angst og depressive lidingar hos kreftpasientar.
Mange kan oppleve generelle stressande symptom i kvardagen. Da kan det vere nyttig med støttesamtalar om tankar og kjenslemessige reaksjonar som sjukdom kan føre med seg, og om endringar i familie- og livssituasjon. Både psykiater, psykolog, psykiatrisk sjukepleiar og sosionom kan gi generell støttesamtale. Sosionomane kan i tillegg rettleie deg om økonomi og rettar.
Dersom du trur du kan ha nytte av psykiatrisk behandling for angst og depresjon, eller har behov for støttesamtalar, snakk med kontaktsjukepleiaren din eller behandlande lege, som kan tilvise deg.
Pusterom er eit trenings- og aktivitetssenter som tilbyr tilpassa fysisk aktivitet til kreftpasientar under og etter behandling. Det er også ein møteplass og sosial arena for pasientar i same situasjon. Dei tilsette på Pusterommene har spesialkompetanse innanfor fysisk aktivitet og kreft.
Du kan delta i gruppetrening og/eller få individuelt tilrettelagt treningsprogram. Kvart Pusterom har eigne timeplanar og opningstider.
Ved å klikke på lenka nedanfor kan du få ei oversikt over kva for nokre av sjukehusa i landet som har Pusterom, og meir detaljert informasjon tilbodet.
Les meir om tilbodet til pusteromma
Kreftsjukdom og kreftbehandling kan påverke sexlivet. Dette kjem blant anna av hormonendringar, nerveskadar, seineffekter etter strålebehandling og cellegift/kjemoterapi, fatigue (utmatting) og endra kroppsbilde.
Mange av dei store sjukehusa tilbyr sexologisk rådgiving av ein erfaren kreftsjukepleiar som er spesialist i sexologisk rådgiving. Du kan få råd og hjelp knytt til ereksjonsproblem, manglande sexlyst, smerter ved samleie, endra sjølvbilde, eller råd om korleis du og partnaren din kan snakke saman om desse utfordringane. Du kan komme aleine eller saman med partnar.
Dersom dette er eit tilbod du trur du kunne ha nytte av, snakk med legen din, som kan tilvise deg.
Er du, eller har du vore ramma av kreft, kan det vere veldig motiverande og helsefremjande å vere med på trening som er spesielt tilrettelagd for kreftramma. Mange kommunar har eigne treningstilbod til kreftpasientar.
Vardesentera er opne for alle som er, eller har vore, ramma av kreft. Sentera blir drivne av dei største sjukehusa og Kreftforeningen i fellesskap, og tilbyr både individuelle samtalar og eit stort utval aktivitetar, kurs og temamøte. På Vardesenteret kan pasientar møte og snakke med andre i same situasjon. Målet er å bidra til at kreftramma får eit aktivt kvardagsliv under eller etter kreftsjukdom eller behandling.
Alvorleg og langvarig sjukdom kan påverke livssituasjonen på mange område i livet. Nokon kan også oppleve praktiske utfordringar knytte til utdanning, arbeidsliv, økonomi, bustad eller heimesituasjon.
Sosionomar tilknytte sjukehusa kan hjelpe deg med å meistre desse endringane og gi råd og rettleiing om kva ordningar som passar for deg og kva rettar du har. Sosionomane kan også gi støttesamtalar.
Dersom du ønsker å snakke med ein sosionom, kan du be legen eller kontaktsjukepleiaren din om å tilvise deg.
Lista nedanfor er ei oversikt over kva rehabiliteringstilbod som kan vere aktuelle der du bur. Ta kontakt med fastlegen din eller ditt lokale sjukehus for å finne ut kva som er tilgjengeleg der du bur og/eller blir behandla.
Har du behov for tilrettelegging heime og/eller tekniske hjelpemiddel som følge av sjukdommen, kan du få hjelp av ein ergoterapeut. Ergoterapeuten hjelper med å finne ut kva du treng, søker om tekniske hjelpemiddel, og formidlar kontakt med det lokale hjelpeapparatet.
Eit sunt og variert kosthald er viktig gjennom heile livet for at kroppen skal få i seg dei næringsstoffa han treng. Ved kreftsjukdom og behandling aukar ofte behovet for næringsstoff, samtidig som appetitten blir redusert. Dette kan gjere det vanskeleg å få i seg nok og rett mat. Ufrivillig vekttap over tid vil minske motstanden mot infeksjonar, gi redusert livskvalitet og kan føre til at eventuelle sår gror saktare.
Om du ikkje klarer å få i deg nok mat, kan legen din tilvise deg til ein klinisk ernæringsfysiolog. Ein klinisk ernæringsfysiolog har spesialkompetanse om kosthald ved sjukdom. Ho/han tilpassar ernæringsbehandlinga til behova dine. Det kan for eksempel dreie seg om å berike og tilpasse konsistensen på maten, auke talet på måltid, eller supplere kosthaldet med næringsdrikker, sondeernæring og intravenøs ernæring.
Nokre pasientar blir automatisk tilviste til klinisk ernæringsfysiolog fordi sjukdommen og behandlinga dei får vanlegvis medfører utfordringar med mat.
Hensikta med fysioterapi er å hjelpe pasientar med å meistre fysiske funksjonar, samt å motverke komplikasjonar og seineffektar av kreftsjukdom og/eller behandling.
Lungefysioterapi er ein viktig del av behandlingstilbodet. Hensikta med behandlinga er å førebygg lungekomplikasjonar etter operasjon og å behandle allereie oppståtte lungeproblem. Fysioterapibehandlinga starter på intensivavdelingane eller på sengepostane, og følgast opp med opptrening i treningssal og/eller på pasientrom etterpå.
Fysioterapeutane behandlar først og fremst pasientar som er innlagd på sjukehuset. Dei samarbeida tett med legar og sjukepleiarar og følger opp pasientane under heile sjukehusopphaldet dersom det er behov for det. All fysioterapibehandling skjer etter tilvising frå lege.
Mange sjukehus tilbyr lærings- og meistringskurs til kreftpasientar og deira pårørande. Dette er tilbod til pasientar som ønsker kunnskap og kompetanse om sjukdommen og behandlinga si, saman med dei pårørande. Formålet er at du får kunnskap nok til å kunne medverke i eigen behandlings- og rehabiliteringsprosess og til å kunne ta sjølvstendige val.
Kursa gir informasjon om sjukdom og behandling, råd om livsstil og hjelp til å meistre sjukdom og fremje eiga helse. Du vil møte pasientar og pårørande som er i same situasjon, og du får høve til å dele refleksjonar og erfaringar.
Alvorleg og langvarig sjukdom kan vere ei stor påkjenning. Mange vil oppleve stressande symptom i kvardagen, og nokon kan utvikle angst og depressive symptom. Fleire får også symptom som fører til nedsett funksjon i kvardagen. Dette kan føre til depresjon og angst. Det finst ulike alvorsgrader av angst- og depresjonslidingar.
Angst og depresjon kan bli betre ved hjelp av psykiatrisk behandling, som for eksempel samtalebehandling. Nokon vil i tillegg ha nytte av medisinar. Psykiatrar, psykologar og psykiatrisk sjukepleiar ved mange av dei store sjukehusa arbeider tett saman om å behandle angst og depressive lidingar hos kreftpasientar.
Mange kan oppleve generelle stressande symptom i kvardagen. Da kan det vere nyttig med støttesamtalar om tankar og kjenslemessige reaksjonar som sjukdom kan føre med seg, og om endringar i familie- og livssituasjon. Både psykiater, psykolog, psykiatrisk sjukepleiar og sosionom kan gi generell støttesamtale. Sosionomane kan i tillegg rettleie deg om økonomi og rettar.
Dersom du trur du kan ha nytte av psykiatrisk behandling for angst og depresjon, eller har behov for støttesamtalar, snakk med kontaktsjukepleiaren din eller behandlande lege, som kan tilvise deg.
Pusterom er eit trenings- og aktivitetssenter som tilbyr tilpassa fysisk aktivitet til kreftpasientar under og etter behandling. Det er også ein møteplass og sosial arena for pasientar i same situasjon. Dei tilsette på Pusterommene har spesialkompetanse innanfor fysisk aktivitet og kreft.
Du kan delta i gruppetrening og/eller få individuelt tilrettelagt treningsprogram. Kvart Pusterom har eigne timeplanar og opningstider.
Ved å klikke på lenka nedanfor kan du få ei oversikt over kva for nokre av sjukehusa i landet som har Pusterom, og meir detaljert informasjon tilbodet.
Les meir om tilbodet til pusteromma
Kreftsjukdom og kreftbehandling kan påverke sexlivet. Dette kjem blant anna av hormonendringar, nerveskadar, seineffekter etter strålebehandling og cellegift/kjemoterapi, fatigue (utmatting) og endra kroppsbilde.
Mange av dei store sjukehusa tilbyr sexologisk rådgiving av ein erfaren kreftsjukepleiar som er spesialist i sexologisk rådgiving. Du kan få råd og hjelp knytt til ereksjonsproblem, manglande sexlyst, smerter ved samleie, endra sjølvbilde, eller råd om korleis du og partnaren din kan snakke saman om desse utfordringane. Du kan komme aleine eller saman med partnar.
Dersom dette er eit tilbod du trur du kunne ha nytte av, snakk med legen din, som kan tilvise deg.
Er du, eller har du vore ramma av kreft, kan det vere veldig motiverande og helsefremjande å vere med på trening som er spesielt tilrettelagd for kreftramma. Mange kommunar har eigne treningstilbod til kreftpasientar.
Vardesentera er opne for alle som er, eller har vore, ramma av kreft. Sentera blir drivne av dei største sjukehusa og Kreftforeningen i fellesskap, og tilbyr både individuelle samtalar og eit stort utval aktivitetar, kurs og temamøte. På Vardesenteret kan pasientar møte og snakke med andre i same situasjon. Målet er å bidra til at kreftramma får eit aktivt kvardagsliv under eller etter kreftsjukdom eller behandling.
Alvorleg og langvarig sjukdom kan påverke livssituasjonen på mange område i livet. Nokon kan også oppleve praktiske utfordringar knytte til utdanning, arbeidsliv, økonomi, bustad eller heimesituasjon.
Sosionomar tilknytte sjukehusa kan hjelpe deg med å meistre desse endringane og gi råd og rettleiing om kva ordningar som passar for deg og kva rettar du har. Sosionomane kan også gi støttesamtalar.
Dersom du ønsker å snakke med ein sosionom, kan du be legen eller kontaktsjukepleiaren din om å tilvise deg.
Kontakt
UNN Tromsø
Kreftavdelingen
UNN Tromsø
Hansine Hansens veg 67
Transport
Med buss
Hvis du kommer til Breivika fra Tromsø sentrum er det lettest å ta buss nummer 20 eller 21 fra Fredrik Langes gate. Denne bussturen tar omtrent 15 minutter.
Når du kommer inn hovedinngangen fra busstoppet er du på fløy A, plan 6. Resepsjonen ligger til høyre.
Kommer du fra Narvik?
Fra Narvik til Tromsø går Helseekspressen. Personer som har fått rekvirert reise av helsemessige årsaker kan reise med Helseekspressen.
Ellers går det vanlig rutebuss. Ta regionbuss 100. Det anbefales å bruke reiseplanlegger til Troms fylkestrafikk (Svipper).
Kommer du med hurtigbåten?
Det går buss fra havneterminalen. Buss nr 21 går ca 1018.
Fra flyplassen
Det anbefales å bruke reiseplanlegger til Troms fylkestrafikk (Svipper). Søk på Tromsø lufthavn og UNN for å få opp reiseforslag.
Om du reiser fra Tromsø er det enklest å kjøpe billett via Svipper
Laste ned appen Svipper?
Svipper kan lastes ned via Google play eller App store
Med taxi
Du kan også ta taxi hvis du har avtalt dette med Pasientreiser. Taxien stopper utenfor hovedinngangen.
Med privatbil
Pasienter og pårørende bruker hovedinngangen. Parkering ovenfor sykehuset eller rett nord for PET-senteret (grønt område på kartet). Legevaktspasienter, fødende, og de som skal til mammografi parkerer rett nord for sykehuset (grønt område på kartet).
Pasientreiser
Har du vært til behandling, kan du søke om å få pengestøtte til reisen. Trenger du tilrettelagt transport for å komme til behandling, kan du ha rett til å få en rekvirert reise.
Når du er ved hovedinngangen
Når du går videre innover i sykehuset kommer du til fløy B, C, og til slutt D. Ved heisene står det skilt med hvilken fløy og etasje du er i (for eksempel B6).

Leveringsadresse varemottak:
Sykehusvegen 38
9019 Tromsø
Pingvinhotellet varemottak:
Hansine Hansens veg 61 via Klokkargårdsbakken
Hansine Hansens veg 67
Praktisk informasjon
Sykehusapotek Nord har utsalg vis a vis Narvesen-kiosken på sykehuset i Tromsø. Der får du kjøpt hygieneartikler og medisiner på e-resept. Husk legitimasjon med bilde når du skal hente legemidler på resept.
Apoteket ligger i A-fløya, plan 6. Ta til høyre når du kommer inn hovedinngangen.
Du får kjøpt blomster i Narvesen-kiosken som ligger innenfor
hovedinngangen, men husk på at allergikere kan få kraftige reaksjoner på
blomster med kraftig duft.
Om du skal besøke noen på en sengepost kan det være lurt om du ringer til
avdelinga først og sjekker om de har noen innlagt som er veldig allergiske.
Det kan uansett være lurt å sjekke besøkstidene på den avdelinga du skal til.
Pasieanttat geain lea šiehtadus dahje geat sisačálihuvvojit UNN, Nordlándda Buohcciviessu, Helgelándda buohcciviessu dehe Finnmárkku Buohcciviessu ossodagaide, sáhttet oažžut davvisámegieldulkka beaivválaččat gaskal dii. 08.00–22.00.
Det er én frisør på sykehuset. Den ligger inn til høyre forbi Narvesen-kiosken når du kommer inn hovedinngangen.
Du kan kople deg på vårt åpne trådløse gjestenett ”UNN – gjest”. Det er fri bruk av gjestenettet.
Sykehuskaféen Evert ligger i fløy C plan 3. Du kan også gå til fløy D og ta heisen til plan 3.Sykehuskaféen Evert er åpent for både pasienter og ansatte fra klokka 09 til 15. Der får du kjøpt varm og kald mat og drikke. Kaféen har godt med sitteplasser. Sjekk gjerne Facebook-sida vår.
Ved hovedinngangen i fløy A, plan 6 ligger en Narvesen-kiosk. Ta til høyre når du kommer inn hovedinngangen, eller til venstre i vestibylen hvis du kommer fra en av avdelingene.
I kiosken får du kjøpt enklere kioskmat, drikke og lesestoff. Kiosken har også tipping.
Åpningstider Narvesen
Forbehold om avvik på høytidsdager.
Mandag-torsdag: 07:00 - 22:00
Fredag: 07:00 - 21:00
Lørdag: 09:00 - 20:00
Søndag: 10:00 - 20:00
Vi har flere gjesteparkeringer. Det er en ved PET-senteret, en overfor PET-senteret, og en rett nedenfor legevakta. Gjesteparkeringene er markert med grønt.
Parkeringa ved legevakta er for legevaktspasienter, fødende, og de som skal til mammografi.
På grunn av miljøhensyn, stor trafikkmengde og begrenset med parkeringsplasser anbefaler vi kollektivtrafikk der du har mulighet til å bruke dette.
Parkeringsavgift:
Kl. 07-21: kr 31.- pr time
Kl. 21-07: kr 6 pr time
Langtidsparkering gjesteparkering:
For å oppnå denne prisen må det betales/ reserveres beløp for perioden parkering planlegges på parkeringsautomat.
Maks døgnpris kr 242,-
Pris fra og med det 4. døgnet maks kr 158,-
Pris fra og med det 8. døgnet maks kr 109,-
Parkering for bevegelseshemmede er gratis både på reserverte HC-plasser og på vanlige parkeringsplasser for gjester.
App
Apcoa Flow er appen som bør brukes.Finnes i app-store og google store (google play). Easy park app kan brukes, men da får du 15 % påslag i avgiften.
El-bil
Oversikt (fra ladestasjoner.no)
Motorsykler
UNN har ikke per i dag egen tilrettelagt parkering for motorsykler for besøkende eller gjester.
Sykkelparkering:
Besøkende kan bruke all sykkelparkering rundt sykehuset.
Om du vil ha parkering nær hovedinngangen er det mest praktisk å bruke:
Plassene på sykkelstativ mellom PET-senteret og universitetet
Sykkelkontainer rett nord for PET-senteret

Inngang til Pingvinhotellet ved UNN Tromsø er gjennom sykehusets hovedinngang i A6. Du kan henvende deg i hotellets resepsjon når du kommer. Der er det alltid noen som tar imot deg. Hotellet er døgnåpent.
Barselhotellet er en del av Pingvinhotellet. Rommene har stellebord med utstyr. Barselhotellet har jordmødre tilgjengelig for økt trygghet for den nye familien.
Det er TV og tilgjengelig Internett på alle hotellrom.
Måltider
Frokost er inkludert i rompris. Lunsj, middag og kveldsmat er til salgs i hotellets restaurant i henhold til gjeldende åpningstider for deg som ikke har alle måltider inkludert.
Frokost:
Mandag – fredag kl. 06:30 - 10.00
Lørdag – søndag kl. 07:30 - 10:30
Middag:
Mandag – torsdag kl. 14:00 – 16:30
Fredag (ingen middag), tapas kl. 11:00 – 14:00
Lørdag – søndag kl. 14:00 – 16:00
Kveldsmat:
Mandag – torsdag kl. 18:00 - 19:30
Fredag kl. 17:00 – 19:30
Lørdag – søndag kl. 18:00 – 19:30
Med forbehold om endringer i åpningstidene ved ferier og røde dager. Se oppslag i restaurant for gjeldende åpningstider.
Det finnes også et enklere mattilbud til salgs i hotellets resepsjon hele døgnet.
Narvesen har kiosk like ved resepsjonen.
Parkering
Parkeringsplasser mot avgiftsbetaling på oppmerkede områder utenfor sykehuset. Vi har få parkeringsplasser tilgjengelig og oppfordrer de som kan om å bruke kollektivtransport. Bussrute 20 går fra Tromsø sentrum til UNN og turen tar 10-15 minutter.
Priser ved Pingvinhotellet, Tromsø
- Innlagte pasienter i Tromsø
- Betaler ikke for opphold på hotellet
- Alle måltider inkludert
- Rommet må bestilles skriftlig fra avdelingen pasienten tilhører
- Ledsagere/foresatte til barn under 18 år som er innlagt
- Betaler ikke for opphold på hotellet
- Alle måltider inkludert
- Rommet må bestilles skriftlig fra avdelingen pasienten tilhører
- Strålepasienter - Langtidsboende (over 5 døgn)
- Pasienten betaler ikke selv for overnatting inklusive frokost
- Rommet må bestilles skriftlig fra den avdelingen som behandler pasienten
- Polikliniske pasienter og dagpasienter
- Barn under 6 år bor gratis
- Betaling direkte til pasienthotellet
- Rommet bestilles via pasienthotellets felles booking
- Refusjon fra Pasientreiser
- Pårørende og andre
- Ta kontakt på e-post pingvinhotellet@unn.no for bestilling av rom og prisinformasjon.
- Ingen refusjon fra Pasientreiser
Mer utfyllende informasjon om det å bo på pasienthotellene i UNN, finner du i brosjyen: Praktisk informasjon til deg som skal bo på pasienthotellene i UNN HF
Kontakt
Besøksadresse:
Hansine Hansensvei 61
9019 Tromsø
Telefon:
777 55 100 (hele døgnet)
Booking
Bestilling av rom gjør du gjennom pasienthotellets felles bestillingssystem: booking.pingvinhotellet@unn.no
Vardesenteret er et samarbeid mellom UNN og Kreftforeningen, og er en møteplass for kreftsyke, pårørende og etterlatte. Her treffer du ansatte fra Kreftforeningen og UNN, samt frivillige og likemenn.
Vardesenteret er tilknyttet UNN i Breivika og befinner seg i E-fløya. For å komme dit må du først til plan 2, fløy D. Følg skiltene derfra. Er du usikker kan du spørre en frivillig sykehustvert som er kledd i rød vest.
Vi gjør oppmerksom på at sykehuset ikke kan ta ansvar for klær og andre personlige eiendeler du tar med deg til sykehusoppholdet.
Vi anbefaler at du har minst mulig med deg og lar verdisaker ligge hjemme.
Dersom du likevel har med deg verdisaker, kan du avtale med avdelingen hvordan dette skal oppbevares.
Sengepostene våre har ulike visittider eller besøkstider. Informasjon om disse tidene står på de ulike avdelingssidene. Ta gjerne kontakt med avdelingen hvis du er usikker.