Noen synsnedsettelser er medfødt, andre oppstår senere i livet. Hvordan synssvekkelsen utvikler seg, har konsekvenser for hvordan man mestrer et synstap.
I den vestlige verden er dette noen av de vanligste årsakene til synsnedsettelse eller blindhet:
- aldersrelatert makuladegenerasjon (AMD)
- hjernerelaterte synsvansker (CVI og hjerneslag)
- diabetes retinopati
- grønn stær (glaukom)
- retinitis pigmentosa (RP)
- synsfeltutfall på grunn av skader i synsbanene
- grå stær (katarakt)
- albinisme
- syndromer og genetiske tilstander
- refraksjonsfeil (feil i øyets brytning, som ved nærsynthet, langsynthet og skjeling osv.)
Det er viktig å oppdage synsvanskene så tidlig som mulig, for å hindre at problemene forverres eller at det oppstår følgevansker, for eksempel med motorikk, språk eller sosial utvikling.
Synsutredning hos optiker og øyelege, korreksjon av synsskarphet ved hjelp av briller/kontaktlinser, tilpasning av synshjelpemidler, samt behandling av øyesykdommer og tilstander er viktige tiltak.
En type skade eller sykdom i øyet kan gi ulike konsekvenser for hvert individ. Det er derfor viktig å kartlegge hvordan synet fungerer for hver enkelt, og at vi selv og våre nærpersoner setter seg inn i hva de ulike synsdiagnosene og tilstandene medfører av eventuelle utfordringer.