-
Feil på unn.noDeler av innholdet på unn.no vises ikke. Det gjelder flere sider, men det jobbes med saken. Vi håper å få løst problemet i løpet av torsdag 11. september. Det er prioritert.
Hvordan smakssansen fungerer
Smakssansen stimulerer appetitten og hjelper oss med å oppdage giftstoffer i mat. Smaksløkene utvikles tidlig i fosterlivet, og et nyfødt barn kan skille mellom ulike smaker. Allerede etter noen måneder begynner barnet å utforske verden gjennom smak.
Når vi spiser, samarbeider smak og lukt for å gi oss en helhetlig smaksopplevelse. Synet og tidligere erfaringer spiller også inn. For eksempel forventer vi at et eple skal smake som et eple – dersom smaken ikke stemmer med forventningene, kan opplevelsen bli ubehagelig.
Barn med nedsatt syn og hørsel, eller medfødt døvblindhet, kan være ekstra sensitive for smak. De bør få god tid til å smake på maten.
Noen barn har redusert smakssans, som ved CHARGE syndrom. Dette kan være vanskelig å identifisere siden smak henger sammen med andre sanser, motorikk og kognitive funksjoner. Det er viktig å respektere barnets smakspreferanser og oppmuntre til utforskning av forskjellige matvarer.
Smaksløkene og deres funksjon
Smakscellene i smaksløkene lever kun noen dager og fornyes kontinuerlig. Hvis nerveforbindelsen til en smaksløk blir avbrutt, vil den raskt forvitre, men kan gjenoppbygges når nervene vokser ut igjen.
Smaksløkene er ujevnt fordelt på tungen:
- De fleste finnes i furene rundt de store papillene bakerst på tungen.
- Noen ligger i de sopplignende papillene foran og på tungespissen.
- Andre befinner seg langs tungens kanter.
I tillegg finnes smaksløker i ganen, nesesvelgrommet og strupelokket. Totalt har vi rundt 10 000 smaksløker. Barn har flere enn voksne, men antallet begynner å avta fra 45-årsalderen. Dette kan forklare hvorfor behovet for krydder ofte øker med alderen.
Fem grunnleggende smaker
Hver smaksløk har mellom 50 og 100 smaksceller, som registrerer én av fem grunnleggende smakskvaliteter:
- Surt – kommer fra syrer, som sitronsyre og melkesyre. Styrken på syren påvirker smaken.
- Salt – skyldes ioniserte salter, særlig natrium (Na+).
- Søtt – finnes i sukker og syntetiske søtstoffer som sakkarin.
- Bittert – oppfattes av celler med flere reseptorer for ulike bitre stoffer.
- Umami – smaken av glutaminsyre, som finnes naturlig i kjøtt, sopp, tomater og ost.
Samspill mellom smak, lukt og andre sanseinntrykk
Smaksinntrykk er sterkt avhengige av luktesansen. Dersom man holder for nesen når man spiser sjokolade, kan man kjenne sødmen og bitterheten, men selve sjokoladesmaken vil forsvinne.
I tillegg kan nerveender i nesen, munnhulen og halsen reagere på stoffer som ammoniakk, mentol og chili, og bidra til smaksopplevelsen. Temperatur, konsistens og til og med smerte, for eksempel fra sterke krydder eller alkohol, påvirker også hvordan vi oppfatter smak.
Manglende smaksopplevelse under forkjølelse skyldes ikke svekkede smaksløker, men at luktesansen er satt ut av funksjon. Dårlig smak i munnen, eller smaksopplevelser som avviker fra det normale, kan ha konsekvenser for livskvalitet, ernæring og psykisk helse.