Demens og sansetap er begge begreper en forbinder med aldring. Mens sansetap kan være en naturlig del av aldring, er ikke demens en konsekvens av at man blir eldre, men en sykdom.
Demens er en tilstand hvor en får kognitiv svikt og mister evnen til å håndtere hverdagen på grunn av sykdom i hjernen. Den vanligste sykdommen som fører til demens er Alzheimer.
Lancet-rapporten om demensforebygging, intervensjon og omsorg fra 2024 nevner 14 risikofaktorer for demens, blant annet hørselsnedsettelse, synsnedsettelse og sosial isolasjon.
Sammenheng mellom sansetap og demens
Nedsatt hørsel gjør det utfordrende å følge en samtale med flere personer til stede. Mange velger da å trekke seg tilbake fra sosiale sammenhenger. Hvis man i tillegg har nedsatt syn, vil daglige aktiviteter, som å handle og lage mat, være både tidkrevende og energitappende. Alt må planlegges og forberedes godt, og det er likevel fare for uhell og fall. Dette kan føre til at man ikke orker å delta i aktiviteter utenfor hjemmet, og kan resultere i en mer isolert tilværelse.
For noen kan redusert sosial omgang føre til tungsinn og depresjon – noe som i seg selv øker faren for utvikling av demens.
En annen forklaring på sammenhengen mellom sansetap og demens er at svakere hørsel, og lite sosial kontakt, gir mindre stimulans av hjernen, noe som øker risikoen for demens.
Tap av interesse for sosiale kontakter, isolasjon og problemer med å følge samtale der flere personer er til stede, kan opptre både ved demens og ved hørselstap. Hørsel og taleoppfattelse kan også reduseres ved demens på grunn av endringer i hjernebarken.
Tiltak for å unngå eller utsette demens
Lancet-rapporten viser at nær halvparten av demenstilfellene kan unngås eller utsettes ved livsstilstiltak.
Med risikofaktorene i tankene, er det en del ting man kan gjøre for å redusere risikoen for demens når det kommer til sansetap:
- sjekk synet dersom det er tegn på nedsatt syn
- bestill time direkte hos optiker eller ta kontakt med fastlege
- sjekk hørselen dersom det er tegn på nedsatt hørsel
- ta hørselstest på nett for å få en indikasjon dårlig hørsel Nasjonal hørselstest. Hørselsforbudet
- bruk høreapparat og briller/linser
- sørg for daglig fysisk aktivitet
- bruk tid med familie og venner
Viktig å kartlegge syn og hørsel
Flere og flere eldre bor hjemme og mottar tjenester fra kommunen.
Døvblindhet er underrapportert blant eldre. Derfor bør pleiepersonell rutinemessig rette oppmerksomhet mot pasientenes hørsel og syn ved alle konsultasjoner. Er det mistanke om at et kombinert sansetap foreligger, bør pasientens fastlege underrettes slik at han eller hun kan igangsette nødvendige tiltak.
Ved å kjenne til den eldre pasientens syns- og hørselsfunksjon, kan man tilrettelegge omgivelsene etter dette, og gjøre det lettere for vedkommende å bevege seg rundt og være aktiv. Dette kan forebygge sosial isolasjon og en passiv hverdag. Dersom den eldre bor hjemme, og har liten omgangskrets, kan et kommunalt dagtilbud eller ulike besøkstilbud gjennom frivillige organisasjoner være et godt tiltak for å hindre sosial isolasjon.
Fare for feiltolkning og misforståelser ved døvblindhet
Det kan være vanskelig å skille kombinert sansetap fra demens ved utredning av kognitive evner. Dette fordi det kan være vanskelig å oppfatte muntlige spørsmål når man har nedsatt hørsel.
I tillegg er det symptomoverlapping mellom kombinert alvorlig sansetap, demens og depresjon. Eksempler på symptomoverlapping kan være hyppige misforståelser i kommunikasjon, desorientering og utfordringer med å klare daglige aktiviteter.
Manglende tilrettelegging for syn og hørsel kan også føre til misforståelser i møte med helsevesenet når det gjelder bruk av medisiner. Feil bruk av medisiner kan ha store konsekvenser for liv og helse.
Helsepersonell må derfor på forhånd sjekke hvilken tilrettelegging det er behov for ved en konsultasjon, og i etterkant kontrollere at pasienten har oppfattet informasjonen rett.