Taktilt tegnspråk og overgang til taktil kommunikasjon

Når brukes taktilt tegnspråk?

Taktil kommunikasjon er nødvendig når synet ikke er tilstrekkelig til å avlese tegnspråk, i stedet må man "lese" språket gjennom berøring.

I denne videoen ser vi kommunikasjon mellom Jorun og Jens. Begge har tegnspråk som sitt førstespråk. Etter at synet ble redusert hos dem begge, måtte kommunikasjonsformen endres fra å være visuell til å bli taktil.

Hvordan brukes taktilt tegnspråk?  

Tegnspråk uttrykkes gjennom håndbevegelser, ansiktsmimikk og kroppsholdninger. Ved taktilt tegnspråk legger den som lytter hendene sine over hendene til den som snakker for å avlese tegnene gjennom berøring og bevegelse.  

Selv om man klarer å avlese tegnene vil en person med synsnedsettelse vanskelig kunne oppfatte ansiktsuttrykk, munnbevegelser og kroppsholdning. Ansiktet uttrykker blant annet hvilke følelser som skal kommuniseres, om det er et spørsmål, en befaling eller lignende. Dette må derfor formidles på andre måter, blant annet ved hjelp av bokstavering, beskrivelse ved hjelp av tegn og/eller haptiske signaler. 

• Se Statpeds temaside "Lær taktile tegn" 
• Nationellt kunskapscenter för dövblindfrågor, Nkcdb i Sverige har laget en innføring i tilrettelegging for tegnspråk og taktilt tegnspråk for personer med døvblindhet.

Overgang til taktil kommunikasjon 

Ved døvblindhet skjer det ofte en gradvis forverring av syns- og/eller hørselsfunksjonen og man må i stadig større grad stole på andre sanser. Berøringssansen blir spesielt viktig for å kompensere for tap av syn og hørsel. 

Hvilke strategier benyttes av personer med døvblindhet for å bruke den taktile sansen effektivt?  

Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde, NKDB deltok i 2019 i et prosjekt sammen med Nederland, England og Sverige for å finne ut mer om dette. Formålet med prosjektet var å få kunnskap om hvordan voksne med ervervet døvblindhet bruker den taktile sansen og hvordan taktile strategier kan brukes i hverdagen. Dette er svært viktig kunnskap som må være en naturlig del av rehabiliteringsprosessen for personer med ervervet døvblindhet.

• Les også: Taktile overganger – når kroppen blir kompasset
• Les også: Fra visuelt til taktilt tegnspråk - en vei til trygg kommunikasjon

Hva med personer som ikke kan tegnspråk? 

Noen velger å lære tegnspråk før de mister synet helt, slik at de kan bruke taktilt tegnspråk som støtte i kommunikasjonen. Dersom det å lære tegnspråk ikke er mulig, kan de som er rundt for eksempel skrive i hånden, eventuelt på armen, benet eller ryggen til den som trenger støtte i kommunikasjonen.  

Det kan også være nyttig å bruke en-hånds eller tohånds-alfabetet. Bokstavene avleses ved at den som “lytter” holder sine hender over hendene til den som bokstaverer.  

Det finnes også et alfabetisk system hvor man trykker bestemte steder inni hånden, dette kalles LORM. For å huske hvor de ulike bokstavene er kan man bruke en hanske hvor bokstavene er tegnet opp. Det finnes også hansker der man kan sende og motta meldinger digitalt.

Å lære tegnspråk som blind

Tegnspråk er et visuelt språk, som avleses med synet. En person som er helt blind, og opplever et alvorlig hørselstap, kan fortsatt lære taktilt tegnspråk. Denne personen kan ikke se tegnene, og må dermed lære tegnspråket gjennom den taktile sansen.  

Når tegn skal læres må lærer posisjonere seg på en slik måte at tegnet utføres fra den døvblindes perspektiv. På denne måten vil personen med døvblindhet få tilgang til hvordan tegnet ser ut visuelt.  

Personer med døvblindhet som bruker talespråk vil som regel fortsette å bruke dette selv, men familie og nettverk må kommunisere gjennom taktile tegn. Undervisning i taktilt tegnspråk må derfor gis til både personen og nettverket sammen.  

• Søknad om opplæring i taktilt tegnspråk kan sendes til Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) i hjemkommunen, og det er Voksenopplæringen som har ansvar for opplæringen.   
• Tolk-ledsagertjenesten kan være en viktig ressurs i undervisningssituasjonen.
• Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde kan bistå med veiledning.

Tegnspråk og medfødt døvblindhet 

Et barn som har et alvorlig kombinert sansetap før et språk (verbalt eller tegn) er etablert vil i større grad være avhengig av alle sine sanser for å utforske og forsøke å forstå verden. I kommunikasjon med omgivelsene vil barnet utvikle et språk som er basert på disse sanselige opplevelsene. De uttrykker det de har opplevd kroppslig (på og med sin kropp). Vi sier at barnet uttrykker seg gjennom berøring og bevegelse, også kalt det taktil-kroppslige sanseapparatet.  

Selv om barnet uttrykker seg gjennom bevegelse, på samme måte som tegnspråk, så vil bevegelsene (gestene) se annerledes ut. For eksempel vil barnet kunne fortelle om en biltur gjennom å uttrykke de bevegelsene det har opplevd på turen (for eksempel svinge kroppen fra side til side slik det ble opplevd når bilen svinget), mens på tegnspråk vil man først vise tegnet for bil for å gjøre seg forstått.     

Personer med medfødt døvblindhet kan også lære seg ordinære tegn gjennom interaksjon med nærpersoner. I denne prosessen vil personer som er tett på barnet kunne fange opp det barnet ønsker å uttrykke, og oversette det til ordinære tegn/taktile tegn. 

Mer informasjon:

• "Samspill og medfødt døvblindhet" Produsert av stiftelsen Signo (PDF)
• "Lärande och umgänge genom känseln" Produser av Nationellt kunskapscenter för dövblindfrågor. (PDF)