Syn og hørsel er våre viktigste fjernsanser. Vi kan gjennom dem få overblikk, innhente informasjon, bli inspirert, leve selvstendig og skape og opprettholde relasjoner. Når både syn og hørsel er nedsatt blir dette vanskelig, og for noen helt umulig. Døvblindhet ses derfor som en egen funksjonshemming.
Forskjellige grader av sansetap
Å ha kombinert syns- og hørselsnedsettelse / døvblindhet betyr ikke nødvendigvis at man er fullstendig døv og fullstendig blind. Mange har rester av hørsel og/eller syn. Noen er født med sterkt nedsatt hørsel og syn, andre mister syn og hørsel som følge av sykdom, skader eller andre årsaker i voksen alder. De fleste av oss får naturlig redusert syn og hørsel på grunn av alderdom.
Berøringssansen (taktilsansen/følesansen) blir særlig viktig for å kompensere for den kombinerte syns- og hørselsnedsettelsen.
Medfødt eller ervervet døvblindhet
De som er født med døvblindhet, eller får en alvorlig syns- og hørselsvanske før de har utviklet et språk (talespråk eller tegnspråk), utvikler kommunikasjon og språk på andre måter enn de som har sett og hørt verden rundt seg. Ved medfødt døvblindhet vil taktilsansen være avgjørende for å etablere kontakt og bygge relasjoner med andre mennesker.
Uansett når døvblindheten inntraff, vil bruk av den ene sansen i forsøk på å kompensere for den andre sansen være tidkrevende, energitappende og fører ofte til usammenhengende informasjon.
For at en person skal kunne utnytte sin kapasitet og sine ressurser, kreves det at samfunnet tilrettelegger spesialiserte tjenestetilbud og tilgang på kompetente kommunikasjonspartnere.
Her kan du lese mer om hvordan det er å leve med døvblindhet: