Haptiske signaler – en nøkkel til deltakelse

Haptiske signaler formidles gjennom berøring på kroppen, ofte samtidig med talespråk eller tegnspråk. De brukes til blant annet å beskrive personer, omgivelser, reaksjoner og handlinger. Det gjør det mulig for personer med døvblindhet å få informasjon i sanntid om hva som skjer rundt dem.

– Haptiske signaler kan bidra til å beskrive alt fra hva som foregår i rommet, til hvordan andre reagerer, eller hvor et objekt befinner seg, forklarer Magnhild Rød Michalsen.

Forskning på berøring som verktøy i læring

Magnhild er stipendiat ved OsloMet og forsker på hvordan haptiske signaler brukes i kurs- og opplæringssituasjoner. Hun filmer læringssituasjoner og intervjuer både deltakere og tolker for å forstå hvordan berøringssignalene fungerer i praksis.

– Jeg ønsker å undersøke hvilke funksjoner haptiske signaler har i interaksjonen. Og hvordan de brukes sammen med andre kommunikative ressurser som språk, objekter og gester.

Studien skjer i samarbeid med personer som har døvblindhet.

Tilgang til informasjon og sosial deltakelse

Haptiske signaler gir tilgang til informasjon som ellers ikke vil være tilgjengelig: som for eksempel kroppsspråk, reaksjoner, bevegelser og blikk. For mange med kombinert sansetap er dette avgjørende for kunne delta i sosiale situasjoner.

– Personer med døvblindhet forteller at haptiske signaler gir dem tilgang til informasjon de ellers ikke ville hatt, og at det gjør det mulig å delta i kommunikasjon og interaksjon, sier Magnhild.

• Les også: Fra visuelt til taktilt tegnspråk – en vei til trygg kommunikasjon

Et viktig supplement til tale og tegnspråk

Signalene brukes parallelt med talespråk, tegnspråk og ledsaging, og tilpasses hver enkelt situasjon. De kan være avgjørende for å skape flyt og forståelse i samtaler.

 – Noen bruker bare noen få signaler, mens andre har utviklet avanserte systemer. Det handler om å finne det nivået som passer.

Overraskende funn

Gjennom observasjoner og intervjuer har Magnhild blitt overrasket av hvor avansert og effektivt samspillet mellom de ulike kommunikative ressursene kan være – når det fungerer.

– Det er veldig interessant å se hvor mange ressurser som brukes samtidig. Måten deltakerne veksler mellom tale/tegn, berøring, haptiske signaler og gester skjer på en veldig effektiv og smidig måte.

 En annen tydelig erfaring er hvor viktig relasjonen mellom deltaker og tolk er.

 – Det viser seg igjen og igjen i intervjuene: hvor viktig det er å kjenne hverandre. Det handler om å lese hverandres signaler, det gir trygghet og bedre flyt i kommunikasjonen.

Behov for mer kunnskap og bedre opplæring

Selv om denne ressursen har vært undervist i og vært i bruk i flere tiår, er haptisk kommunikasjon fortsatt lite kjent utenfor døvblindefeltet. Det mangler et nasjonalt system for opplæring, videreutvikling og faglig koordinering.

 – Det finnes en del etablerte signaler, men ingen felles struktur som ivaretar utviklingen. Opplæringen er sporadisk, og det er ikke alltid personer med døvblindhet får tilbud om å lære det, sier Magnhild.

Samarbeider med døvblindemiljøet

Et viktig prinsipp i prosjektet er at det skjer i nært samarbeid med døvblindemiljøet. Brukere tar selv kontakt og inviterer forskeren inn i læringssituasjoner de skal delta i.

 – Jeg er veldig takknemlig for at døvblindemiljøet er så positive og engasjerte i dette arbeidet. Mange ønsker å bidra til at vi får mer kunnskap.

Et felt med stort potensial

Haptisk kommunikasjon har et potensial langt utover dagens bruk. Det kan bidra til bedre livskvalitet, trygghet og deltakelse – ikke bare for personer med døvblindhet, men også for andre som har behov for å få tilgang til informasjon i kommunikasjon via berøring.

– Jeg tror dette har et mye større bruksområde enn vi har sett til nå, sier Magnhild.

Oppfordrer til å følge prosjektet og dele erfaringer

Magnhild Rød Michalsens doktorgradsarbeid ved OsloMet pågår fram til 2027. Hun oppfordrer fagfolk, tolker, undervisere og personer med døvblindhet til å følge prosjektet og dele erfaringer.

– Jo flere som får kunnskap om haptiske signaler, desto større blir mulighetene for aktiv deltakelse, sier Magnhild avslutningsvis.