Rett til vurdering

Alle som blir henvist til sykehus, institusjoner innen psykisk helsevern, rusinstitusjoner eller private rehabiliterings- og opptreningsinstitusjoner har rett til å få sin helsetilstand vurdert innen 30 virkedager. Den som mottar henvisningen skal avgjøre om det er nødvendig med helsehjelp, og gi informasjon om når behandlingen forventes å bli gitt. Dette innebærer imidlertid ikke at pasienten har rett til en endelig diagnose eller time til undersøkelse eller behandling i løpet av 30 virkedager.

Rett til fornyet vurdering

Etter henvisning fra allmennlege (fastlegen) har du rett til fornyet vurdering av din helsetilstand av spesialisthelsetjenesten. Retten gjelder bare én gang for samme tilstand. Ved behov for tverrfaglig behandling av rusmiddelmisbruk, gjelder også retten til fornyet vurdering etter henvisning fra sosialtjenesten. Du kan selv velge hvilket sykehus denne henvisningen skal sendes til, jf. fritt sykehusvalg.

Rett til prioritert helsehjelp

For å sikre at de pasienter som trenger det mest skal få behandling først, vil noen pasienter få en rett til å motta prioritert helsehjelp. Vurderingen av hvem som er en slik «rettighetspasient» foretas bl.a. ut i fra tilstandens alvorlighetsgrad og muligheter til å forbedre tilstanden. Pasienter som har behov for spesialisthelsetjenester, men som ikke anses som rettighetspasienter, skal også tilbys behandling. Denne gruppen må vente noe lenger på behandling.

Klage på vurderingen og vedtak om rett til behandling rettes til Helsetilsynet i fylket.

Pasient- og brukerombudet kan også hjelpe.

Rett til individuell frist

Rettighetspasientene har krav på å få fastsatt en individuell frist for når man skal få oppfylt retten til behandling.

Fristen skal fastsettes på bakgrunn av pasientens tilstand og i forhold til hva som anses å være medisinsk forsvarlig. Hvis fristen ikke overholdes, har det regionale helseforetaket plikt til å dekke kostnadene til behandling ved en annen institusjon.

Oppgaven med å skaffe nytt/alternativt behandlingstilbud er lagt til:

HELFO pasientformidling,
tlf:
800HELSE (80043573)

HELFO kan benytte offentlige og private institusjoner i Norge, så vel som tjenesteytere i utlandet.

Rett til medvirkning og informasjon

Du har rett til å medvirke ved undersøkelse, behandling og har krav på informasjon. Det er taushetsplikt om din helsetilstand. Pasientene skal underrettes om resultatet av vurderingen, om de har rett til å få behandling, og om den tidsfristen som er fastsatt. I underretningen skal pasientene også gis opplysning om klageadgang, klagefrist og fremgangsmåten ved en evt. klage.

Rett til innsyn, retting og sperring i journalen

Innsyn:

Pasienten har som hovedregel rett til innsyn i journalen med bilag og også rett til å få kopi. Med bilag menes røntgenbilder, pleieplaner, kardex, modeller og annet som ikke føres direkte i journalen. Ved bruk av elektronisk journal, gis det papirutskrift av journalopplysningene. Pasienter har etter forespørsel krav på en enkel og kortfattet forklaring av faguttrykk og lignende som er brukt i journalen.

Krav om innsyn skal fremsettes skriftlig til Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Personvernombudet ved UNN kan kontaktes for råd og veiledning. Avslag på innsyn kan klages til Fylkesmannen.

Skjema for innsynsanmodning. (PDF)

Retting og sletting:

Etter pasient- og brukerrettighetsloven § 5-2 har pasienten eller den opplysningene gjelder rett til å kreve at opplysningene i journalen rettes eller slettes. Vilkårene for retting og sletting:

  • Retting (helsepersonelloven § 42): Kan rette feilaktige, mangelfulle eller utilbørlige opplysninger eller utsagn i en journal. Retting skal skje ved at journalen føres på nytt eller at det gjøres en datert tilføyelse i journal. Retting skal ikke skje ved at opplysninger eller utsagn slettes.
  • Sletting (helsepersonelloven § 43): Sletting forutsetter et ubetinget krav om at sletting skal være «…ubetenkelig ut fra allmenne hensyn» og at opplysningene enten er.:
    • feilaktige eller misvisende og føles belastende for den de gjelder, eller åpenbart ikke er nødvendige for å gi pasienten helsehjelp.

Krav om retting eller sletting skal fremsettes skriftlig til Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Personvernombudet ved UNN kan kontaktes for råd og veiledning. Avslag på retting eller sletting kan klages til Fylkesmannen.

Skjema for anmodning om retting og sletting. (PDF)

Sperring:

Pasienten kan på bestemte vilkår anmode om at hele eller deler av journalen begrenses for innsyn. Dette kan for eksempel være at bestemte personer ikke skal ha tilgang eller at bestemte dokumenter skal være sperret for innsyn. Pasienten må påta seg ansvaret for at kvaliteten på helsehjelpen kan bli redusert på grunn av manglende tilgang ved sperring. Krav om sperring skal fremsettes skriftlig til Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Personvernombudet ved UNN kan kontaktes for råd og veiledning.  Avslag på sperring kan klages til Fylkesmannen.

Skjema for anmodning om sperring. (PDF)

Rett til kontroll av innsyn i journalen (innsyn i logg)

Pasienten kan kreve innsyn i loggen som viser hvem som har hatt tilgang til egen journal. Loggen brukes til å dokumentere innsyn samt til å avdekke eventuelle uautorisert tilgang til pasientopplysninger. Krav om sperring skal fremsettes skriftlig til Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Personvernombudet ved UNN kan kontaktes for råd og veiledning.

Skjema for anmodning om innsynslogg. (PDF)

Rettigheter ved deltakelse i forskning

Universitetssykehuset Nord-Norge HF vil ved siden av å yte helsehjelp også drive med medisinsk forskning og undervisning. Medisinsk og helsefaglig forskning er regulert gjennom egen lov med forskrift. Det er de regionale forskningsetiske komiteer (REK) som godkjenner slike forskningsprosjekt, herunder avgjør spørsmål om fritak fra taushetsplikten. All forskning som ikke faller inn under denne loven og kvalitetsstudier godkjennes av Datatilsynet/Personvernombud. Det er frivillig å delta i forskningsstudier og du trenger ikke oppgi grunn for ikke å delta, og det vil ikke får konsekvenser for den behandligen du får ved sykehuset. Om du samtykker kan du også senere trekke tilbake samtykket uten at det medfører konsekvenser for deg.

Hovedregelen er at du som pasient (og eventuelle pårørende) skal bli spurt om samtykke til forskningsstudier, men som nevnt ovenfor kan REK godkjenne bruk av journalopplysninger uten at du som pasient blir spurt på forhånd. Dette gjelder studier der man av ulike årsaker mener at den samfunnsmessige nytten av studien overstiger den ulempe det er for deg å ikke bli spurt. Personvernombudet ved UNN kan kontaktes for råd og veiledning.

Barns rettigheter

Barn har krav på helsekontroll i bostedskommunen. De har også krav på å få være sammen med foreldrene på helseinstitusjonen.

Rett til å velge sykehus (fritt sykehusvalg)

Alle pasienter som blir henvist til spesialisthelsetjenesten har rett til å velge sykehus/behandlingssted. Dette gjelder også barn og unge i psykisk helsevern. Retten til fritt sykehusvalg gjelder alle offentlige sykehus, samt privateide sykehus som har inngått avtaler med et regionalt helseforetak.

I sjeldne tilfeller finnes ikke tilstrekkelig medisinsk kompetanse i Norge. De rettighetspasientene dette gjelder, har da rett til å motta hjelpen i utlandet. Det regionale helseforetaket dekker utgiftene. Klage over avgjørelser om nødvendig helsehjelp i utlandet, behandles av en særskilt klagenemnd.

Hva har du rett til ved fritt sykehusvalg?

Retten til fritt sykehusvalg gjelder ved undersøkelse og/eller behandling, men ikke ved øyeblikkelig hjelp. Pasienten kan ikke velge mer spesialisert behandlingssted enn det pasienten er henvist til.

www. frittsykehusvalg.no

Rett til å klage

Det er flere måter pasienter og pårørende kan klage på helsetjenesten på.

Pasienter, eller representant for pasienter, som mener at han/hun ikke har fått oppfylt sine pasientrettigheter, har klagerett. Det kan klages både på at man ikke gis rett til behandling, og den frist som er satt for når behandlingen senest skal påbegynnes.

Fremgangsmåten er slik at forholdet først må tas opp med sykehuset/institusjonen, innen 4 uker, skriftlig eller muntlig. Dersom sykehuset/institusjonen opprettholder sin avgjørelse, kan pasienten klage til Helsetilsynet i fylket (tidligere fylkeslegen). Denne klagen skal være skriftlig, og skal sendes direkte dit innen 3 uker fra pasienten får kjennskap til sykehusets/institusjonens endelige avgjørelse.

Slik går du fram (helsenorge.no)

Pasientombudet

Pasientombudene skal være pasientenes talerør og arbeide for deres rettssikkerhet. Pasientombudet kan hjelpe deg med å klage eller presentere dine synspunkter overfor helsetjenesten. Kontaktinformasjon finner du her:

Pasientombudene i Nord-Norge

Norsk Pasientskadeerstatning

For pasienter som er påført skade i forbindelse med behandling i det offentlige helsevesen, er det opprettet en egen erstatningsordning, Norsk Pasientskadeerstatning (NPE). Se mer informasjon og kontaktinformasjon på NPEs hjemmesider: www.npe.no.

Ler mer om erstatning (helsenorge.no)

Kontrollkommisjoner innen psykisk helsevern

De psykiatriske sykehusene kan gjøre vedtak om tvunget psykisk helsevern. Hvert psykiatriske sykehus har en egen kontrollkommisjon for overprøving og kontroll av vedtak om tvunget psykisk helsevern. Pasienten og pårørende kan klage på forhold de mener er uriktige.

Mer informasjon og kontaktinformasjon:

Kontrollkommisjonen Universitetssykehuset Nord-Norge

NB: Klage på tvangsmedisinering skal sendes Helsetilsynet