Ønsker en rød tråd

– Gjennomføringen av øyeblikkelig hjelp-prosjektet er en forutsetning for å nå målet vårt, forteller prosjektleder Tonje Drecker

Bakgrunnen for begge prosjektene er rapporten Optimal ressursutnyttelse av operasjonsforløpene ved UNN fra 2008. Rapporten avslørte at 54 prosent av alle strykninger (avlyste operasjoner) skyldtes dårlig planlegging. I dag ligger tallet på 52 prosent.

– Dette handler om flere ting, som for eksempel: Overbookinger, ufullstendige utredninger, pasienter som ikke møter opp og så videre. Å få ryddet opp i dette vil by på forskjellige utfordringer for mange fagmiljø ved UNN. Vi ønsker å lage en rød tråd - altså et mer forutsigbart system som fungerer mest mulig likt for alle.

Pasienter ordner seg fri fra jobben, skaffer seg barnevakt og forbereder seg mentalt til avtalte operasjoner. Likevel er det ikke uvanlig med avlyste og utsatte operasjoner. For de ansatte fører det til dødtid, og hele operasjonsteam har opplevd å ikke bli iverksatt.

– Det koster mye med strykninger. Det kan koste nesten like mye som å gjennomføre selve operasjonen, forteller Drecker.

– Hvem har ansvaret?
– Planleggingen av elektiv (planlagt) kirurgi skjer på flere nivå: Fag, avdeling og klinikk. Ved å ta utgangspunkt i pasienten skal vi sikre at de ulike aktørene kommer inn på riktig tid og sted. I tillegg skal vi klargjøre hvem som har det konkrete ansvaret for planleggingen.

Fra 2012 skal kirurgiklinikkene selv sette opp årsprognoser for antall planlagte operasjoner. Disse prognosene blir i neste omgang bestemmende for ressurstilgangen til klinikkene.

– Statistisk sett er det ikke de store overraskelsene fra år til år, kommenterer Drecker og legger til:

– Vi endrer også synet på strykninger. Når en pasient har fått en dato for en operasjon, så skal den ikke endres.

– Vil ikke dette bli veldig vanskelig?
– Null strykninger går sannsynligvis ikke an i praksis. Men det er dette som skal være normen, ikke alle avbruddene.

Et annet viktig moment blir kvalitetssikring i forhold til data- og operasjonsmoduler. I det elektroniske journalsystemet DIPS ligger det allerede innebygd en operasjonsmodul.

– Vi må klare å utnytte dette verktøyet enda bedre. Men siden DIPS ble satt opp før omorganiseringen, så må bruken tilpasses den nye organiseringen av sykehuset. Vi benytter oss ikke av potensialet i DIPS. Heldigvis ligger det flere utviklingspotensial i det nye anbudet på data og IKT.

– Når planlegger dere å bli ferdige?
– Vanskelig å si sikkert. Først skal fokusgruppa finne de viktigste områdene for forbedring – et arbeid som skal være ferdig før jul. Deretter må det jobbes med tiltak og løsninger.

(Artikkelen har tidligere vært publisert i Pingvinen november 2011)