Infeksjoner hos immunosupprimerte pasienter- en kasuistikk basert fremstilling

Oppsummering del 1: "Oversikt over pasientene i fare, og de aktuelle infeksjoner” 18.04.2012 12.15 – 13.15 i Klinikkrom B, UNN

I dette første ”kick-off” møtet, startet vi med å gjennomgå noen fakta om pasienter som har en forhøyet risiko for infeksjoner, og diskuterte forskjeller i immunsvikt. Vi klassifiserte infeksjoner i henhold til hvorvidt de var vedvarende i pasienten, om de var oppstått gjennom kontakt med helsevesenet eller om de var oppstått akutt ved miljø eksponering. Det ble fremhevet at organtransplanterte er en særlig utsatt gruppe pga nedsatt immunforsvar og transplantat-donor deriverte infeksjoner.

Vi diskuterte grunnleggende immunologi for å forstå prinsipielle mekanismer for immundempende medikamenter. De klassiske medikamentene som corticosteroids, azathioprine, methotrexate og cyclosporine påvirker i hovedsak lymfocytt funksjon og proliferasjon. Disse medikamentene består av små molekyler som virker på intracellulære mål som signaltransduksjon, metabolisme og proliferasjon. De administreres med daglig dosering og har relativt kort halveringstid. En svært forskjellig men voksende gruppe immundempende medikamenter er "biologiske"  og består av antistoffer (-globulin eller -MAB) eller fusjonsprotein antistoff-reseptorer (-cept). De "biologiske" medikamentene består av store molekyler som vanligvis administreres intravenøst.  Disse molekylene binder til ekstracellulære molekyler som enten er skilt ut for eksempel cytokiner, eller som finnes på overflaten av celler. De gir immundempende effekter ved å fjerne celler (depleting), for eksempel rituximab (anti-CD20) og alemtuzumab (anti-CD52), blokkerer aktivering av celler eller forstyrre ”homing” funksjon for eksempel infliximab (anti-TNFα), natalizumab (anti-α4-integrin), ogipilimumab (anti-CTLA-4).

Kasuistikken omhandlet en pasient med diagnosen revmatoid artritt som ble vurdert for behandling med TNF-antagonister. Saken ble presentert for å illustrere hvordan TNF-antagonister kan øke risikoen for infeksjoner med bestemte bakterier-, virus og parasitter og for å diskutere hvordan risikoen bør vurderes i klinikk og laboratorie før og etter inntak av disse stoffene. De viktigste punktene var risikoen for å reaktivere M. tuberculosis og behovet for å identifisere pasienter med latent tuberkulose før behandling med TNF-antagonister igangsettes. Gjennomgang av litteraturen viste at ulike "biologiske" medikamenter har forskjellig potens og at potens også påvirkes av dosering f.eks infliximab, adalimumab versus ethanercept. Andre alvorlige infeksjoner forbundet med TNF-antagonister er de som er assosiert med lite spesifikk T-celle immunitet f.eks multidermatomal herpes zoster, hepatitt B, Listeria, og Leishmania.

Den aktive deltakelse av våre kliniske kolleger, særlig Dr Hans Nossent og hans team, under diskusjon av kasuistikken, ble satt stor pris på og oppmuntret oss til å jobbe videre mot vårt mål om en interaktiv kasuistikk-basert forelesningsserie. For å fremme diskusjon og videreutvikle den faglige og vitenskapelige medisinsk kompetanse, er vi glade for å kunne stille foredraget i PDF form til rådighet (http://www.unn.no/mikrobiologi-og-smittevern/category9640.html) og ber samtidig om eventuelle kritiske tilbakemeldinger.
I våre neste møter, vil vi fokusere på spesifikke mikrober og god klinisk, diagnostisk og terapeutisk håndtering. Første halvdel av neste forelesning vil vise nåværende state-of the-art for cytomegalovirus (CMV) der kasuistikker vil benyttes for å illustrere de viktigste punktene. I andre halvdel, ser vi frem til å diskutere kasuistikker fra våre kolleger ved UNN og/eller andre sykehus i Helse Nord.
Vi håper dermed å kunne gjøre denne interaktive forelesningsserien til et forum der du kan få diskutert egne kasuistikker. Vi ønsker deg derfor velkommen til å sende oss henvendelser om enkle eller kompliserte tilfeller av CMV-infeksjon og sykdom som du ønsker å diskutere med oss ​​og dine kolleger. Så, med en varm velkomst, håper vi at du blir med oss ​​for

Del 2: "Cytomegalovirus i immunocompromized pasienten"

Onsdag 23. mai: 12.15 til 13.15 Klinikkrom B

Skulle du ønske å diskutere en pasienthistorie så vennligst kontakt oss seinest en uke før forelesningen.

Hans H. Hirsch, MD MSc                                        Tore J. Gutteberg,MD PhD
Hans.hirsch@unibas.ch                                        Tore.Gutteberg@unn.no