Definisjon av muskelsykdom - Hva er muskelsykdom?

Muskeldystrofiene

Muskeldystrofiene er en fellesbetegnelse på arvelige og genetisk bestemte sykdommer som angriper skjelettmuskelfibrene. Disse sykdommene kjennetegnes ved at det skjer en progressiv degenerasjon av muskelcellene, uten at dette er forbundet med strukturelle forandringer i sentralnervesystemet eller i det perifere nervesystem.

Det finnes flere typer, og den mest kjente gruppen er Duchenne og Beckers muskeldystrofi. Tidligere har muskeldystrofiene vært klassifisert etter symptomer, kliniske funn og alvorlighetsgrad. Siden slutten av -80-tallet har det skjedd mye innenfor genetikken når det gjelder muskelsykdommer, og i særdeleshet muskeldystrofiene. I dag er det mest vanlig å klassifisere muskeldystrofiene etter arvemønster og etter hvilke kromosom og gen som er defekt. De mest vanlige muskeldystrofiene er følgelig:

A. X-KROMOSOMBUNDET RECESSIV MUSKELDYSTROFI
Duchenne Muscle Dystrophy (DMD)
Becker muskeldystrofi
Emery-Dreifuss muskeldystrofi

B. AUTOSOMAL RECESSIV MUSKELDYSTROFI
Limb-Girdle Muscle Dystrophy (LGMD)
Congenital Muscle Dystrophy (CMD)

C. AUTOSOMAL DOMINANT MUSKELDYSTROFI
Fascioscapulohumeral muskeldystrofi
Oculopharyngial muskeldystrofi
Distal muskeldystrofi (Welanders type)

D. MUSKELDYSTROFI MED MYOTONI
Myotoni er et begrep som brukes ved forsinket avspenning av muskler etter viljestyrt kontraksjon eller etter elektrisk stimulering.
De vanligste sykdommene innen denne gruppen er:

• Dystrofia myotonica (autosomal dominant)
• Myotonia congenita (autosomal dominant/ant.ressesiv) 
• Periodisk paralyse.

Kongenitte myopatier

Denne gruppen muskelsykdommer angriper muskelcellene, men til forskjell fra muskeldystrofiene er de kongenitte myopatiene ikke progressive eller relativt lite progressive av natur. Som hovedregel er de sporadiske selv om familiære og arvelige varianter kan forekomme. De viser normale enzymverdier i blodprøver, vanligvis sees normale CK-verdier, noe som er tegn på at muskelvevet ikke er dramatisk skadet av sykdommen. Muskelsvakheten pleier å være diffus i alle muskler. Muskellengden er vanligvis normal eller lett redusert. Det som har gitt mange av de kongenitte myopatiene navn og særtrekk er deres karakteristiske strukturelle forandringer ved lys- og elektronmikroskopisk vurdering.
De vanligste typene under denne gruppen er:

A. Central core disease
B. Nemaline-legeme myopati
C. Myotubulær myopati
D. Sentronuclær myopati
E. Multicore disease, disproposjon av fibertyper
F. Fingerprint Body Myopathy
G. Sarcotubulær myopati

Metabolske muskelsykdommer

Denne typen muskelsykdommer kjennetegnes ved at noe er galt med muskelcellenes stoffskifte. Muskelcellene fungerer ikke som normalt, i større og mindre grad, alt etter hvor stor defekten er. Denne typen sykdom lar seg ofte diagnostisere ved at man får unormal opphopning av ulike stoffer i muskelcellene. Dette kan sees ved spesialfarginger med både lys- og elektronmikroskopisk undersøkelse.
De fire mest vanlige hovedgruppene av metabolske muskelsykdommer er:

A. Myopati grunnet defekt i karbohydratstoffskiftet (glycogenose).
B. Muskelsykdom grunnet defekt i fettstoffskiftet.
C. Muskelsykdommer som gir celledød (nekrose) i muskelvevet (rhabdomyolyse).
D. Mitokondriesykdommer (sykdommen arves fra mor til barn, maternelt arvemønster, årsaken er genetisk defekt i mitokondrienes DNA)

Sykdommer som skyldes defekt i den nevromuskulære forbindelsen

Dette er en fellesbetegnelse på sykdommer som gir abnorm tretthet etter repeterende og pågående muskelaktivitet og som normaliseres etter hvile. Denne gruppen klassifiseres også etter årsaksforhold (etiologi).

A. Autoimmun Myastenia Gravis (MG) og Lambert Eaton myastent syndrom.
B. Kongenitt, familiær infantil myasteni, slow channel syndrom.
C. Toksisk myasteni (ulike typer forgiftning kan indusere myasteni).

Inflammatoriske myopatier

Denne sjeldne, men likevel store gruppen muskelsykdommer, er karakterisert ved at muskelcellene og muskelvevet blir svekket på grunn av invasjon av betennelsesceller i muskelvevet. Denne typen muskelsykdom kjenner man ikke årsaken til, og det har ingenting med infeksjonssykdom å gjøre. Alt tyder på at årsaken er autoimmun dvs. at kroppens egne celler angriper muskelvevet. Det er hovedsakelig tre store undergrupper av denne typen:

A. Polymyositt.
B. Dermatomyositt
C. Inklusjonslegememyositt

Nevrogene muskelsykdommer

Dette er en stor gruppe sykdommer som skyldes defekter enten i ryggmarg (motoneuroner) og/eller i perifere nerver.
Ved disse sykdommene finner man karakteristiske strukturer i lysmikroskopiske snitt av muskelbiopsiene i form av at enkelte grupper muskelfibre svekkes og får liten diameter (gruppert atrofi), mens omkringliggende muskelfibre kompenserer ved å øke i volum (hypertrofi).

Man ser også regenerasjon av muskelfibre (denervasjonsatrofi). Innenfor denne gruppen sykdommer kan også diagnosen avklares nærmere ved genteknologisk undersøkelse av blod eller muskelvev.
 

A. Spinal muskelatrofi (SMA)
B. Hurtig progredierende nevrogen myopati.
C. Langsom progredierende (kronisk) nevrogen myopati.
D. Amyotrofisk lateralsklerose (ALS) (motoneuronsykdom).
E. Charcot-Marie-Tooth (CMT) (arvelig nevropati med bl.a. tynne legger, "storkelegger").
F. Friedreichs ataxi.

Muskeldystrofi

Dystrofin er et av kroppens største proteiner som ligger kveilet på innsiden av muskelcellemembranen. Proteinet er direkte koplet til muskelfilamentene. En defekt i dette proteinet gir Duchenne og Beckers sykdom. Alvorlighetsgraden henger sammen med i hvor stor grad proteinet er defekt i den totale muskelmasse hos den syke. Limb Girdle (LGMD) er en felles betegnelse på ulike genetiske defekter som rammer produksjonen av bestanddeler i muskelcellemembranen.  Congenital Muscle Dystrophy (CMD) er også relatert til et lignende protein kalt Laminin (eller Merosin).