Generelt om Medisinsk genetisk avdeling

I laboratorieundersøkelsen benytter vi oss av undersøkelser av DNA og kromosomer. Det utføres slike undersøkelser på blod-, hud- og fostervannsprøver. Ved genetisk veiledning gir vi blant annet grundig informasjon om mulige årsaker til sykdom og konsekvenser dette kan ha for den enkelte og familien.

Vi kombinerer pasientvirksomhet (poliklinikk) med laboratorievirksomhet, og mottar prøver fra hele landet, men da med Helseregion Nord som primærområde. Avdelingen samarbeider nært med andre relevante avdelinger, f.eks. Kvinneklinikken, Barneavdelingen, Nevrologisk og nevrofysiologisk avdeling, Kreftavdelingen, Gastroavdelingen, Klinisk patologisk avdeling, Brystdiagnostisk senter og Nevromuskulært kompetansesenter.

Historikk

18.01.1983 gjorde Stortinget vedtak om utbyggingen av de medisinsk genetiske servicetjenester. Fosterdiagnostikken skulle finansieres av staten, de øvrige tjenester som veiledning, kromosomdiagnostikk og DNA diagnostikk skulle finansieres av fylkeskommunen.

Mellby-utvalget avla 23.04.1985 en detaljplan om hvordan utbyggingen skulle finne sted. Sted 1, Oslo, var allerede påbegynt. Bergen ble besluttet som Sted 2 og Tromsø som Sted 3. Tromsø ble valgt fordi Tobias Gedde-Dahl takket ja til stillingen som avdelingsoverlege etter professor Jan Maltaus initiativ.

Bevilgningene ble som følger:
Bergen 1986 Stat: 4.4 mill Fylket: 1 mill
Bergen 1987 Stat: 8.4 mill? Fylket: 6.6 mill Areal: 630 m2
Tromsø 1986 Stat: 2.2 mill Fylket: 0
Tromsø 1987 Stat: 4.2 mill Fylket: 0 Areal: 315 m2

Arealet til Tromsø kom i siste liten med i nybygget til RiTø. Dette skjedde på grunnlag av makebytte med UiT. Medisinsk genetisk avdeling fikk lokaler i bygget til Medisin og Helsefag - der basal-bygget i siste liten ble forlenget med 1 m i alle etasjer og fordelt - slik at Medisinsk genetisk avdeling fikk areal på plan 6 (1 etasje). Denne utvidelsen ble betalt av staten.

Planlagt antall stillinger:
Bergen prenatal 15.3 Fylket: 13
Tromsø prenatal 13 Fylket: 12

I påvente av utbyggingen av Medisin- og helsefagbygget ved Universitetet i Tromsø (MH-bygget) fikk Medisinsk genetisk avdeling plass i fjerde etasje på Kvinneklinikken på RST. Det var i disse lokalene nonnene tidligere holdt til (de såkalte nonnecellene), noe som indikerer størrelsen på rommene.

Avdeling ble offisielt åpnet 01.10.1986. De 13 prenatalstillinger ble besatt ved åpningen 01.10.1986. Det ble ikke bevilget penger fra fylket til de øvrige stillingene i løpet av 1986-1990.

I praksis utførte de 13 stillingene all funksjon i denne tiden, men overlegestillingen innen kromosomdiagnostikken ble midlertidig omgjort til en assistentlegestilling som ble besatt av Kjell Løvslett.

Kjell Løvslett og bioingeniør, Randi Sørvoll fikk sin spesialutdanning i kromosomdiagnostikk ved Avdeling for Klinisk Genetikk, Universitetet i Lund.

Nord-Norsk Avdeling for Medisinsk Genetikk, som det het den gangen, ble delt i tre seksjoner, kromosom, DNA og biokjemi og stillingene ble fordelt som følger: 1 avdelingsoverlege, 1 assistentlege, 2 kontoransatte, 2 overingeniører, 7 bioingeniører.

Høsten 1991 stod det nye Regionsykehuset i Tromsø (RiTø) ferdig, og i november var Medisinsk genetisk avdeling etablert i nye lokaler i MH-bygget.

Avdelingen har etter hvert blitt bedre kjent utad. Dette har ført til at flere benytter seg av våre tjenester. Økt bemanning og kompetanse har bidratt til større aktivitet når det gjelder diagnostikk, der analyserepertoaret stadig utvides. Forskningsaktiviteten har økt betydelig og avdelingen tar imot bioingeniørstudenter, hovedfagstudenter, sivilingeniørstudenter og doktorgradstudenter.
Medisinsk genetisk avdeling har i dag 30 stillingshjemler, inkludert 2 stillinger i DNA-sekvenseringsfasiliteten. Avdelingen samarbeider med Neuromuskulært kompetansesenter (NMK) og er koordinator for Kompetansesenteret for arvelig kreft (KAK). Avdelingen er i tillegg en universitetsavdeling under Institutt for klinisk medisin (IKM) med 1 professorstilling, 1 ingeniørstilling, samt 2 førsteamanuensis stillinger i 20 %.