Henvisningsrutiner

Tuberkulosehenvisning til spesialisthelsetjenesten

2013-04-02T12:35:37+02:00

I 2010 utarbeidet Lungespesialist Anne Reigstad og TBkoordinator Edel Magnhild H. Alexandersen ved NLSH Bodø på vegne av Regional rådgivingsgruppe for tuberkulose i Helse Nord skjema for tuberkulosehenvisning. Dette skjemaet er nå (mars 2013) revidert av Regional tuberkulosekoordinator KORSN Tone Ovesen og nye momenter aktuelle i forhold til henvisning er tatt med. Det er nå mulig å fylle ut skjemaet elektronisk. Det er ønskelig at vedlagte skjema alltid benyttes ved henvisning til legespesialist ved sykehusene i Helse Nord. Eventuelt bruk skjemaet som mal ved elektronisk henvisning.

Tuberkulosehenvisning

Rehabilitering i privat institusjon - henvisningsrutiner

2012-12-16T15:10:19+01:00

Henvisninger fra fastleger skal fortrinnsvis sendes elektronisk

Den elektroniske adressen er: Rehabilitering - Regional vurderingsenhet
Forutsetning for å få tilgang til denne adressen er at den siste oppdateringen av adresselisten fra journalleverandøren er installert. Les mer. Henvisningsskjema i word kan brukes som huskeliste for viktig informasjon som bør være med i henvisningen. Dette kan lastes ned fra lenka nederst på sida. Henvisning på papir sendes Regional vurderingsenhet, Rehabiliteringsklinikken UNN, Boks 1, 9038 Tromsø

Henvisninger fra sykehus

Det er ulike rutiner for pasienter som overføres direkte til institusjonen postoperativt, for de som søkes til rehabilitering seinere i forløpet, eller søkes til tilbud innen ordningen "Raskere tilbake".Les mer.
DIPS adresse UNN: RRVE vurderingsteam

Henvendelser til vurderingsenheten

Regional Vurderingsenhet for somatisk rehabilitering i Nord-Norge (RVE Nord)
Rehabiliteringsklinikken UNN HF
Postboks 1, 9038 TROMSØ
Telefon: 776 27235 eller 776 69434
E-post: post@unn.no (angi RVE Nord i emnefelt)

Vurdering og prioritering av henvisninger

Henvisninger til rehabilitering i private rehabiliteringsinstitusjoner blir vurdert og prioritert i tråd med prioriteringsforskrift og prioriteringsveileder slik at pasienter som trenger det mest skal få tilbud først. Vurderingen får ett av følgende resultat:

Pasienten får rett til nødvendig (prioritert) helsehjelp i spesialisthelsetjenesten og får en fristdato for når helsehjelpen senest skal ha startet. Dersom fristen brytes, kan behandling gis på en annen institusjon i Norge eller i utlandet.
Pasienten får tilbud om helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, men får ikke ikke rett til nødvendig (prioritert) helsehjelp. Det settes ikke en juridisk bindende frist, men det gis informasjon om når helsehjelpen planlegges gitt.
Vurderingen konkluderer med at pasienten ikke har behov for helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten. I disse tilfellene er det vurdert at behovet for helsehjelp best blir ivaretatt av fastlegen eller andre deler av kommunehelsetjenesten. Les mer om pasientrettigheter

Den regionale vurderingsenheten vil ut i fra beskrivelsene i henvisningen finne det rehabiliteringstilbudet som er antatt best egnet. Pasienter vil så langt det er mulig få et tilbud ved institusjoner i Helseregion Nord. Dersom det ikke finnes relevant tilbud tilgjengelig i egen region, kan det være aktuelt å bruke et tilbud utenfor regionen. Pasientens ønske om sted vil imøtekommes så langt som mulig. Ved vurdering av henvisningen blir det lagt vekt på at pasienten kan nyttiggjøre seg tilbudet, og at institusjonen har et relevant tilbud. Ordningen Fritt sykehusvalg gjelder ikke for tilbud i private rehabiliteringsinstitusjoner.

For mer informasjon om rehabiliteringstilbudet se nettsiden: www.helse-nord.no/rehabilitering eller ring gratis grønt nummer 800 300 61. Se også under Ofte stilte spørsmål private rehabiliteringsinstitusjoner.

Elektronisk henvisning fra fastlegenes journalsystemer
Henvisninger fra sykehus til privat rehabiliteringsinstitusjon
Henvisningsskjema i word med veiledning
Ofte stilte spørsmål private rehabiliteringsinstitusjoner
Oversikt. Private rehabiliteringsinstitusjoner som har avtale med Helse Nord RHF
Ventetidsoversikt. Private rehabiliteringsinstitusjoner som har avtale med Helse Nord RHF
Mer informasjon om rehabiliteringstilbudet finnes på www.helse-nord.no/rehabilitering
Mandat Regional vurderingsenhet for somatisk rehabilitering i Nord-Norge (RVE Nord)

Private avtalespesialister -> Se Avtaler med private

2012-11-29T11:44:01+01:00

Avtaler med private

Lærings- og mestringssenter- > se Henvisning til pasient- og pårørendeopplæring

2012-11-16T13:02:19+01:00

Henvisning til Lærings- og mestringssenteret

Nevromuskulært kompetansesenter - henvisningsrutiner

2012-10-08T11:23:25+02:00

Utredningsopphold

Her kreves henvisning fra lege, fortrinnsvis nevrolog. Det er viktig at det skrives en god og nøyaktig henvisning der man blant annet tar med:

Symptomer og sykehistorie
Alle undersøkelser og prøver som er gjort i forbindelse med utredningen av din sykdom/tilstand tidligere. Dette kan være MR av affisert muskel, muskelbiopsi, EMG, blodprøver, genetiske prøver.
Familieanamnese. (Finnes det andre familiemedlemmer med lignende symptomer?)

Dette er viktig for at legene ved NMK kan gjøre en best mulig vurdering av henvisningen.

Nevromuskulær bevegelsesterapi

Til nevromuskulær bevegelsesterapi bør man fortrinnsvis henvises av lege, men fysioterapeut kan også henvise. Henvisningen skal uansett redegjøre for diagnosen og sykehistorien, utredningen, som er gjort tidligere og nåværende symptomer. Dessuten skal henvisende fysioterapeut / lege definere et mål, som skal oppnås med behandlingen ved NMK. For å henvises til det vil som oftest fysioterapeutene her ved NMK ha gjort en vurdering av din/pasientens tilstand. Noe som innebærer at man først må komme til et 2 dagers vurderingsbesøk der man ser om du/pasienten vil kunne ha utbytte av et 14 dagers opphold.

Medisinsk genteisk avdeling
Henvisningsrutiner ved UNN

Medikamentbruk ved nevropatitilstander

Medisinsk informasjonskort Dystrofia Myotonika type 1

Narkose ved arvelige nevromuskulære sykdommer

Malign hypertermi

Ny informasjonsbrosjyre om Nevromuskulært kompetansesenter

Behandlingshjelpemidler henvisningsrutine

2012-05-31T14:03:30+02:00

Skjema for fastleger (www.behandlingshjelpemidler.no)

Thyroidea - Henvisningsrutine

2012-05-31T14:26:38+02:00

Elektronisk henvisning krever at henvisende lege svarer på relevante spørsmål som er fastsatt i nasjonale retningslinjer. Her gis også råd om hvilke prøver som må tas før pasienten henvises.

Vi oppfordrer fastlegene til å ta i bruk den elektroniske henvisningen. Henvisningen skal ikke brukes ved struma eller stoffskifteproblematikk.

Den elektroniske direktehenvisningen er å finne i journalsystemet Winmed 2 under henvisningsmodulen (Den gode henvisning), under diagnosene i CPC: T26 og/eller T81 eller søk på "Thyroidea".

Fastlegenytt: Ny elektronisk henvisning ved mistanke om Tumor Thyroidea
Les også: Øvrige henvisningsrutiner i UNN
Retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av kreft i skjoldbrukskjertel (www.helsebibioteket.no)

Informasjon til henvisende lege

2012-02-14T15:19:43+01:00

Avdelingen kan bidra med:

Pasientutredning ved spørsmål om påvirkninger i arbeid eller miljø har ført til sykdom eller helseplager. Typiske tilstander kan være KOLS, astma, eksem, enkelte kreftformer og nevrologiske sykdommer
Informasjon i forhold til søknad om godkjenning av yrkessykdom. Etter forespørsel fra NAV kan avdelingen i slike saker foreta sakkyndigvurderinger.
Spørsmål knyttet til melding av arbeidsrelatert tilstand til Arbeidstilsynet.
Råd i forhold til om det er tilrådelig å fortsette eksponering ved oppstått sykdom eller plager
Rådgivning i forhold til tilrettelegging og tilbakeføring til arbeid.

Utover henvisninger av enkeltpasienter, kan avdelingen også bistå i forhold til problemstillinger, der en gruppe og/eller en eksponering er i fokus. Eksempel på slikt er inneklimaproblemer i et bygg, eller bekymring for mulig helseskadelig eksponering på arbeid.

Hvem kan henvise?

Hva skal henvisningen inneholde?
Vurdering av innkomne henvisninger

Arbeidsmedisinske veiledninger (NEL)

Hvis du er usikker på om vi på Arbeids-og miljømedisinsk avdeling er riktig instans, ta gjerne kontakt for avklaring.

LIS-lege ved AMA, Anna Aminoff. Foto Martin Øien Jenssen

Ernæringsfysiolog -> Se Klinisk ernæringsfysilogog

2011-12-28T12:13:21+01:00

Klinisk ernæringsfysiolog (KEF) - Henvisning/Tilsynsanmodninger

Geriatri UNN - Henvisningsrutine

2011-12-21T07:30:18+01:00

Hvem kan henvise?

Skriftlig henvisning fra lege/fastlege (eller leger på UNN).

Hvem kan henvises?

Eldre med ukjent årsak til funksjonssvikt.
Eldre med sammensatt sykdomsbilde.
Eldre med behov for helhetsvurdering av medikamentbruk.
Personer med mistenkt mental svikt.

Henvisningen

Vurderes i følge nasjonal prioriteringsveileder og veiledertabell.
Det er viktig at aktuell medisinliste følger med.
Henvisningen drøftes på inntaksmøte.
Koordinator kontakter henviseren.

Skjema

Områdegeriatri Tromsø (word-fil)

Henvisningsadresse

Henvisningene går til den enkelte enhet. Se adresser i høyre felt.

Områdegeriatri Tromsø - Henvisningsskjema
Nasjonal prioriteringsveileder (www.helsedirektoratet.no)
Nasjonal veiledertabell (www.helsedirektoratet.no)
Alfabetisk oversikt over alle henvisningrutiner i UNN

Geriatri UNN Harstad

Geriatri UNN Narvik

Geriatri UNN Tromsø

Områdegeriatri Midt-Troms (Lenvik)

Områdegeriatri Nord-Troms (Nordreisa)

Områdegeriatri Tromsø

Regional geriatrisatsing

Ambulant rehabilitering Tromsø - henvisningsrutine

2011-12-08T15:12:59+01:00

Henvisning til ART skal skrives av lege og må inneholde:

Personopplysninger
Sykehistorie
Aktuell problemstilling
Ønsket tjeneste fra ART

Henvisning kan sendes til:
Universitets-sykehuset Nord-Norge, Rehabiliteringsklinikken, Ambulant RehabiliteringsTeam,
Pb 1, 9038 Tromsø.

Eller elektronisk i DIPS til adresse:
”FYSME Breivika eksp.pol. Tromsø”

Spiseforstyrrelse hos barn - > Se: Regionalt senter for spiseforstyrrelser

2011-11-30T12:41:38+01:00

Regionalt senter for spiseforstyrrelser - Henvisningsrutine

Flerfamiliegrupper

2011-11-28T11:31:19+01:00

Tilbudet gis familier som en støtte til å ivareta omsorgen hjemme og å benytte det lokale hjelpeapparat i størst mulig grad. I gruppen møtes omlag seks familier til jevnlige samlinger med terapeuter ved senteret over ett år.

Familier med barn og ungdom med spiseforstyrrelser opplever ofte å stå ganske alene i en vanskelig situasjon. Spiseforstyrrelse kan være en skremmende sykdom, både familie og ungdommen selv kan bli handlingslammet og redde for å gjøre noe som forverrer situasjonen. Dette gjør at de i høy grad må støtte seg til de profesjonelle.

Et mål med flerfamiliegruppen er å støtte familien til å finne frem, stole på og videreutvikle sin egen kompetanse.

Ved å bringe familier sammen skapes rom for gjensidige kommentarer, drøfting av problemstillinger, diskusjoner om handlingsalternativer og forståelse. For familiene kan det være god støtte å treffe andre familier med lignende erfaringer, gjenkjenne situasjoner og bekrefte hverandres opplevelser.

Henvisning sendes til:

Regionalt senter for spiseforstyrrelser
Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling
Postboks 48 UNN
9038 Tromsø

Tlf. 77 75 57 01

Regionalt senter for spiseforstyrrelser - Henvisningsrutine
Henvisningrutiner i UNN

Regionalt senter for spiseforstyrrelser - Henvisningsrutine

2011-11-28T09:28:15+01:00

Derfor gjøres den første vurdering av om pasienten har rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten, som regel ved BUP.

Pasienter kan om nødvendig også henvises direkte fra fastlege til RSS, samt fra barneavdeling og medisinsk avdeling. I slike tilfelle tar RSS kontakt med lokal BUP underveis i behandlingsforløpet for planlegging av videre behandlingsoppfølging lokalt.

Når henvisning er mottatt og det er vurdert at behandling ved RSS er hensiktsmessig, planlegges tidspunkt for innleggelse evt. et forberedelsesmøte med henviser og familie.

Hva bør henvisningen inneholde?

Hva bør henvisningen inneholde?
Navn, fødselsdato, adresse, telefon (både pasient og foresatte)
Beskrivelse av spiseforstyrrelsessymptomer med diagnostisk vurdering, spisemønster, kompensatorisk atferd (oppkast, trening etc.)
Psykologisk tilstand og psykiatrisk samsykelighet
Sykehistorien /utvikling
Utredninger; oppsummering av funn
Familiesituasjon, Foreldres involvering i behandlingen til nå
Tidligere og nåværende behandling, vurdering av hvorfor behandlingen ikke har lykkes
Somatiske forhold: klinisk undersøkelse, vekt, høyde, sirkulatoriske og respiratoriske parametre blodprøvesvar,
EKG, andre undersøkelser henviser finner relevant
Vurdering av om medisinsk tilstand er stabil (beskrivelsen bør ikke være eldre enn 4 uker)
Sosialt nettverk, skole
Lokale behandlere, andre samarbeidsparter og deres rolle
Pasient og foreldres forventning til henvisning og behandling

Henvisning sendes til:

Regionalt senter for spiseforstyrrelser
Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling
Postboks 48 UNN
9038 Tromsø

Tlf. 77 75 57 01

Regionalt senter for spiseforstyrrelser
Alle henvisningsrutiner UNN HF - Alfabetisk oversikt

Spiseforstyrrelser -> Voksne henvises til Nordlandssykehuset

2011-10-25T12:05:54+02:00

Spiseforstyrrelser -> Voksne henvises til Nordlandssykehuset

Alkoholmisbruk -> Se Rus og spesialpsykiatrisk klinikk

2011-10-11T13:19:40+02:00

Rus og spesialpsykiatrisk klinikk - Henvisning

Hudavdelingen UNN, henvisningsrutiner

2011-08-30T13:24:24+02:00

Henvisningen skal inneholde:

Identifikasjon av sykehus og avdeling /utekontor det henvises til
Pasientpersonalia
Tidspunkt for henvisningen
Identifikasjon av henvisende lege
Diagnose(r) (tekst og kode ICPC eller ICD-10)
Familie/sosialt (av betydning for problemstillingen)
Tidligere sykdommer (av betydning for problemstillingen)
Aktuell problemstilling
- Sykehistorie: Debut, symptomer, forløp, tidligere behandling og evt. effekt
- Kliniske funn: Utslett: Lokalisasjon, utbredelse, beskrivelse av efflorescensene. Solitære lesjoner/tumores: Lokalisasjon, størrelse i millimeter, beskrivelse av lesjonen inkl overflate, farge.
Vurdering og iverksatte tiltak/behandling
Opplysninger om funksjonsnivå, behov for tolk
Utredningsresultater
- Biopsisvar, annet
- Ved mistanke om basalcellecarcinom, plateepitelcarcinom, solar keratose eller usikkerhet om malignitet bes primærlegen om mulig eksidere eller biopsere lesjonen før henvisning (konferer gjerne med hudlege).
- Ved små føflekker med spørsmål om atypi/malignitet bes primærlegen eksidere disse med 2-5 millimeter fri rand til histologisk undersøkelse.
Ønsket undersøkelse/behandling
Medikamenter (også lokale midler)
- Oppdatert medikamentliste. Dersom mistanke om medikamentelt utslett, angis når pasienten startet med de ulike medikamentene. CAVE-opplysninger.

Palliativt team UNN Tromsø

2011-04-28T11:05:47+02:00

Dette gjelder pasienter både i og utenfor sykehus, og teamet skal være et bindeledd mellom sykehuset og primærhelsetjenesten.

For pasienter som har kort forventet levetid er tiden dyrebar. For noen er dagene som tilbringes på sykehuset bortkastede dager, likeså er dager med smerter eller andre plager. Det haster å lindre, og det haster å gjøre hjemmesituasjonen levelig

Derfor jobber vi med å tilrettelegge for at pasienten får være mest mulig hjemme eller så nært hjemmet som mulig, og at det er god organisering av tjenestene som den enkelte pasient og pårørende har behov for. Vi ønsker også å styrke fagkunnskap hos helsepersonell gjennom veiledning.

Henvisningen skal inneholde

Pasienten skal være informert om og ha samtykket til at han eller hun er henvist palliativt team. Henvisningen må merkes ”palliativt team" og skal inneholde:

Henvisningsgrunn/problem
Hva er forsøkt tidligere
Nåværende behandling/tiltak

Henvisningsadresse

Kreftavdelingen UNN
Postboks 13
9038 Tromsø
(Merkes ”palliativt team")

kan også sendes elektronisk til "kreft palliativt team"

Lindrende enheter i Nord-Norge
Kreftsykepleiere i Nord-Norge

Palliativ enhet UNN Harstad

Palliativt team UNN Narvik

Smerteavdelingen

Palliativt team UNN Narvik

2011-04-28T10:07:30+02:00

Palliasjon betyr lindring. Vi ønsker å gjøre den siste tiden så verdigfull som mulig. Målet er å fylle dagene med liv, ikke livet med dager. God symptomlindring med så lite bivirkninger som mulig står da sentralt.

Vi følger opp inneliggende pasienter, men ambulerer også ut til pasientens hjem. Da mange kreftpasienter ønsker å ha den siste tiden hjemme, gjør vi hjemmebesøk til støtte for pasient, pårørende og hjemmetjenesten.

I samråd med pasienten selv, pårørende og støttespillere som hjemmesykepleie og fastlege utarbeider vi en individuell plan for den enkelte pasient.

I den individuelle planen står blant annet forslag til løsninger dersom problem oppstår, aktuelle medisinlister samt kontaktinfomasjon med aktuelle telefonnumre til alle som er engasjert i pasienten. Planen legger opp til at pasient og pårørende skal ha et knippe resurspersoner å forholde seg til. Dette for å få korte kommunikasjonsveier, og fagpersoner som er godt kjent med pasientens sykdom, ønsker og behov.

Teamet består av Overlege, 3 erfarne sykepleiere, fysioterapeut og prest.

Henvisning av pasienter eller spørsmål rettes til:

Palliativt Team UNN Narvik
Postboks 273
8504 Narvik
Telefon 769 68513

Noen av fagfolkene du møter i palliativt team ved UNN Narvik.

Presentasjon av palliativt team i Fastlegenytt 2010

Enheter for lindrende behandling i Nord-Norge

Håndbok i lindrende behandling

Kreftsykepleiere i Nord-Norge

Palliativ enhet UNN Harstad

Medisinsk genetisk poliklinikk

2011-04-06T09:29:56+02:00

Ved medisinsk genetisk poliklinikk tar vi imot pasienter og familiemedlemmer til utredning og genetisk veiledning, for eksempel ved arvelig kreft, utredning for arvelig sykdom som foreligger i familien og syndromutredninger, arvelig muskelsykdommer og fosterdiagnostikk.

Henvisning

Henvisning bør inneholde navn, fødselsdata, adresse og telefonnummer, samt fyldige kliniske opplysninger (symptomer, prøvesvar, tidligere relevant utredning osv.). Dersom andre i familien har vært i kontakt med vår avdeling, bør det anmerkes med navn og fødselsdato. Hvis andre familiemedlemmer har fått aktuell diagnose tidligere ber vi om at vedkommendes navn og fødselsnummer fremkommer av henvisningen, samt hvor han/hun er utredet og hvorvidt diagnosen er molekylærgenetisk verifisert.

Ved henvisning av flere familiemedlemmer samtidig, bør disse krysshenvises til hverandre. Avsenders navn bør være skrevet med blokkbokstaver.

Genetisk utredning

Mange opplysninger er nødvendig for å gjøre en god genetisk utredning. Helt avgjørende er at nære slektningers sykdommer er korrekte. Vi trenger derfor supplerende familieopplysninger fra medisinske journaler, eventuelt medisinske registre. Før slik informasjon kan innhentes, må de pårørende gi sin tillatelse. Vi kan også be om bilder av familiemedlemmer, særlig fra barneårene som hjelp til å stille syndromdiagnose. Ved syndromer/medfødte misdannelser undersøkes pasienten klinisk ved første time hos oss. Slik undersøkelse og eventuell kromosom-/gentest skjer ofte i forbindelse med den genetiske veiledningssamtalen.

Genetisk veiledning

I den genetiske veiledningssamtalen samtaler vi om tilstanden i familien inkludert arveform, risikovurdering, forebygging etc. Målsetningen er å sette pasient/familie i stand til å forstå den genetiske tilstanden i familien slik at de kan gjøre egne valg. Dette er spesielt viktig der det er kjent genfeil i familien som kan gi alvorlig sykdom senere i livet. Ved slik prediktiv gentesting kreves omfattende genetisk veiledning. Eksempel på annen hyppig problemstilling er spørsmål om gjentagelsesrisiko ved medfødte misdannelser og mulighet for fosterdiagnostikk.

Oppfølging/kontrollopplegg

Det kan bli aktuelt å sette pasienter/friske familiemedlemmer i regelmessig kontrollopplegg. Dette for å oppdage arvelig sykdom på et tidlig stadium.

Kompetansesenter for arvelig kreft

2011-04-06T09:36:02+02:00

Kompetansesenter for arvelig kreft er en integrert del av Medisinsk genetisk avdeling ved UNN og samarbeider nært med flere andre avdelinger ved UNN.

Målet er å gi et regionalt tilbud til befolkningen i Helseregion Nord, være tilgjengelig for helsepersonell og pasienter samt samarbeide med tilsvarende kompetansesentra i de andre helseregionene.
Kompetansesenter for arvelig kreft vil også kunne bidra med undervisning til helsepersonell og studenter når dette er ønskelig.

Henvisningskriterier ved mistanke om arvelig kreftsykdom

Kjennetegn på familier med arvelig kreftsykdom, er at personene er forholdsvis unge når de blir syke og at det er flere syke familiemedlemmer med samme kreftform, eller med andre kreftformer som kan ha sammenheng med hverandre. Eksempler på slike relaterte kreftformer er arvelig brystkreft og eggstokkreft, som kan være forårsaket av den samme genfeilen. Et annet eksempel er arvelig tykktarmskreft og livmorkreft.

Kriterier for henvisning ved mistanke om arvelig bryst- eller eggstokk-kreft:

2 nære slektninger med brystkreft eller prostatakreft, alder ved sykdom ≤ 55 år
Tre nære slektninger med brystkreft uansett alder
Både bryst- og eggstokk-kreft uansett alder
Brystkreft ≤ 40 år
Eggstokk-kreft ≤ 65 år
Menn med brystkreft

Kriterier for henvisning ved mistanke om arvelig tykktarmskreft :

Alle pasienter med ≥ 5 adenomatøse polypper < 70 år, eller
alle pasienter med hamartøse polypper
Familier der det er minst tre syke med tarm-, livmor- eller urinveiskreft i minst to generasjoner, og minst én av dem ≤ 50 år, og ingen friske mellom de syke.
To nære slektninger med gjennomsnittsalder for tykktarmskreft ≤ 50 år, eller
Tre nære slektninger med gjennomsnittsalder tykktarmskreft ≤ 70 år

Familiær kreft i magesekk:

En med diffus magekreft ≤ 50 år og minst en nær slektning med kreft i magesekk eller lobulær brystkreft

Det finnes også noen sjeldne kreftsyndromer det ulike kreftformer kan ha sammenheng med hverandre.

Kontakt for genetisk utredning og veiledning ved mistanke om arvelig kreft i familien

Enkeltpersoner kan henvise seg selv til genetisk veiledning eller de kan be lege om å bli henvist. Avdelingen sender deretter et familiekart til den som er henvist. Skjemaet fylles ut og returneres til Medisinsk genetisk avdeling.

Dersom du lurer på om det kan være en arvelig form for kreft i din familie, kan du ta dette opp med fastlegen, og evt be om en henvisning. Kjenner du til at noen i familien din allerede har vært til utredning ved vår avdeling, kan du selv henvende deg til Kompetansesenteret for arvelig kreft og be om time for genetisk veiledning. Da er det viktig at du oppgir navn, fødselsdato og adresse, hva henvendelsen gjelder, og navn på den/de som tidligere har vært i kontakt med oss. Vi ønsker at henvendelsen er skriftlig, enten via post eller e-post.

Familiekartet (trykkversjon A3-format) (PDF)
Informasjon om utfylling av familiekartet (PDF)
Samtykker til innhenting av informasjon om kreftsykdom hos slektninger (PDF)

Genetisk utredning og veiledning

Utredningen består av innhenting av opplysninger om familiemedlemmer som har vært behandlet for kreftsykdom. På bakgrunn av opplysningene foretar avdelingen en helhetlig vurdering av familien med hensyn til om det foreligger forhøyet risiko for arvelig kreftsykdom i familien. Når familien er ferdig utredet, gis tilbud om genetisk veiledning der det er grunnlag for det.
Genetisk veiledning er en samtale med en person eller flere familiemedlemmer der avdelingen gir en vurdering av muligheten for arvelig kreftsykdom i familien.

Veiledningen er ikke av rådgivende karakter, hensikten med veiledningen er å hjelpe personen og eventuelle øvrige familiemedlemmer med å treffe beslutninger som er riktige for dem. Ved vurdering av familiemedlemmer der det er indikasjon for å tilby gentesting, kan en tilby flere veiledningssamtaler forut før eventuell testing.

I veiledningen gjennomgås karakteristika for arvelig kreftsykdom og hvilke konsekvenser dette kan ha for personen selv og for øvrige familiemedlemmer. Det samtales om hvordan dette oppleves for den enkelte som er i veiledning. Avhengig av hvilken vurdering som er gjort, tilbys et kontrollopplegg for det enkelte familiemedlem.

Oppfølging/kontroller

Etter genetisk utredning og veiledning ved Kompetansesenteret for arvelig kreft inkluderes risikopersoner i jevnlige kontrollopplegg. Noen ganger vil det også foreligge tilbud om risikoreduserende kirurgi. Hensikten med disse tiltakene er å oppdage kreftsykdom på et så tidlig stadium som mulig eller redusere risikoen for at kreft oppstår. Hvilke kontroller som tilbys avhenger av hvilken arvelig kreftsykdom det er risiko for, og hvor høy risikoen er for den enkelte. Kontrolloppleggene ved forhøyet risiko for arvelig kreft er utarbeidet på grunnlag av nasjonale og internasjonale kriterier for oppfølging, og er et samarbeid mellom flere avdelinger ved UNN og andre sykehus i landsdelen.

Fosterdiagnostikk

2011-04-06T10:06:41+02:00

Henvisning sendes til Fødepoliklinikken UNN når:

Kvinnens alder tilsier tilbud om fosterdiagnostikk
Kvinnens/parets livssituasjon gir grunn for tilbud om fosterdiagnostikk
Kvinnen har/har hatt inntak av legemiddel som kan gi fosterskader

Henvisning sendes til medisinsk genetisk når:

Kvinnen/paret tidligere har fått et barn med kromosomsykdom
Kvinnen/paret tidligere har fått et barn med alvorlig misdannelse/syndrom
Kvinnen/paret tidligere har fått et barn med alvorlig arvelig sykdom som det er mulig å diagnostisere i fosterlivet
Kvinnen/paret tidligere har fått et barn med alvorlig X-bundet recessiv sykdom
En av foreldrene er bærer av en kromosomanomali eller alvorlig arvelig sykdom

Fosterdiagnostiske tilbud

Dobbeltest/tidlig ultralyd
Morkakeprøve
Fostervannsprøve
Preimplantasjonsgenetisk diagnostikk (PGD)

Fosterdiagnostikk er underlagt lov om humanmedisinsk bruk av bioteknologi m.m. (bioteknologiloven).

Smerteavdelingen - Henvisning

2011-01-10T13:34:27+01:00

Sykdomsdebut, symptomutvikling, herunder konsekvenser for daglig fungering
Utredninger og undersøkelser, med beskrivelse av resultat
Tidligere og/eller aktuelle livsbelastninger
Tidligere behandling
Pågående behandling
Psykososiale forhold, nettverk etc.
Arbeidsforhold/sykemelding
Pågående erstatningssak eller søknad om uføretrygd
Medikamentbruk, rusproblematikk
Pasientens egen forståelse/opplevelse og motivasjon

Henvisning sendes til:

Universitetssykehuset Nord-Norge
Smerteavdelingen
9038 Tromsø

Henvisning til smerteavdelingen
Alle henvisningsrutiner ved UNN

Smerte: Subakutte tilstander med bekymring for kronifisering

Døvblindesenteret -> Se Regionsenteret for døvblinde

2010-10-22T12:17:54+02:00

Regionsenter for døvblinde - Henvisningsskjema

Mammografi - Henvisning

2010-10-20T10:19:25+02:00

Gjelder kvinner i Finnmark, Troms og nordre Nordland.

Henvisningsadresse:

Universitetssykehuset Nord-Norge
Brystdiagnostisk senter
9038 Tromsø

Øvrige Henvisningsrutiner

Brystdiagnostisk senter i UNN - Tromsø og Narvik

Om Brystdiagnostisk senter

Lenker som omhandler mammografi

Urininkontinens - Henvisningsrutine for pasienter med urininkontinens

2010-10-07T11:53:41+02:00

Henvisningsrutine
Øvrige henvisningsrutiner i UNN

Analinkontinens - Henvisningsrutine for pasienter med analinkontinens

Inkontinens- og bekkenbunnssykdommer - Henvisningsrutine

Analinkontinens - Henvisningsrutine for pasienter med analinkontinens

2010-10-07T11:58:15+02:00

Henvisningsrutine
Øvrige henvisningsrutiner i UNN

Inkontinens- og bekkenbunnssykdommer - Henvisningsrutine

Urininkontinens - Henvisningsrutine for pasienter med urininkontinens

Kreftavdelingen ved UNN: Henvisningsrutiner ikke medikamentell kreftbehandling

2010-08-31T12:13:48+02:00

Unntak

Pasienter med primær lungecancer, ØNH-cancer, gynekologisk cancer og hematologisk cancer henvises , også når det gjelder strålebehandling.
Pasienter fra Nordland henvises primært til Avdeling for kreft og lindrende behandling ved Nordlandssykehuset i Bodø. Unntak: Pasienter som vurderes for kurativ strålebehandling henvises til kreftavdeling, UNN.

Henvisninger skal sendes til:

Kreftavdelingen UNN
Postboks13
9038 Tromsø

Alle henvisningene blir fortløpende registrert av sekretær ved kreftavdelingen og deretter vurdert av ansvarlig overlege. Ta gjerne kontakt med postsekretær hvis det er spørsmål i forhold til henvisningen, telefon 77 62 67 65.

Når det haster

Dersom det haster med henvisningen bør vakthavende onkolog kontaktet på telefon 07766 (via sentralbordet ved UNN). Hva skal henvisningen inneholde?

Tydelig overskrift at det er en henvisning
Diagnose
Pasientens sykehistorie
Aktuell problemstilling
Hvilken informasjon pasienten har fått om sin sykdom
Allmenntilstand og funksjonsnivå (blant annet avgjørende for om pasienten kan behandles poliklinisk, bo på pasienthotell eller må innlegges)
Medikamentliste
Send med ev. epikriser, røntgensvar, operasjonsbeskrivelse, kopi av histologiremisser
Sørg for at aktuelle røntgenbilder blir elektronisk overført til røntgenavdelingen ved UNN

Etterinnkalling vil medføre forsinkelse av vurderingen av henvisningen

Hvordan blir søknaden vurdert/behandlet?

Målet er at legen vurderer henvisningen samme dag eller dagen etter at henvisningen er mottatt. Hvis alle nødvendige opplysninger om pasienten finnes i henvisningen, vil legen umiddelbart avgjøre hvor raskt pasienten skal tas imot.

Svar på henvisningen

Brev om innkallelse blir som regel sendt direkte til pasienten. Om det er behov for ytterligere opplysninger, sendes beskjed om dette til henvisende lege, likeledes om deler av den gjenstående utredningen eller eventuell behandling skal utføres lokalt.

Henvisning til palliativt team UNN Tromsø
Henvisning ved mistanke om Tumor Thyroidea

Regionsenter for døvblinde - Henvisningsskjema

2010-03-23T12:24:41+01:00

Henvisningsskjema
Til Regionsenter for døvblinde
Øvrige henvisningsrutiner

Kurs

Lenker

Målgrupper

Nasjonalt og nordisk nettverk

Nordisk definisjon av døvblindhet

Om Regionsenteret for døvblinde (RSDB)

Styringsdokumenter

Tjenester / arbeidsform

Nyremedisin Henvisningsrutine

2010-03-10T14:28:32+01:00

Henvisning fra fastlege bør inneholde:

Problemstilling/diagnose
Familie/sosialt
Tidligere sykdommer
Aktuelt
Medikamenter: En ryddig liste over den medikasjonen pasienten står på på henvisningstidspunktet. Noen henvisninger har flere lister med medikasjon eller opplysninger om medikasjon spredt rundt i teksten, noe som vanskeliggjør behandlingen av henvisningen.
Klinisk undersøkelse: Ved angivelse av BT er det av verdi å få angitt evt. hvile før målingen, om BT er målt flere ganger og om det er brukt bred eller smal mansjett hos pasienter med avvikende arm-diameter.
Supplerende undersøkelser: Nyrefunksjonen bør bedømmes ved måling av plasma kreatinin. Laboratoriet regner ut estimert GFR dersom man krysser av for dette. Resultatet av stix-undersøkelse av urinen må angis. Ved utslag på stix bør urinen mikroskoperes.

Nyremedisinsk avdeling

Henvisningsrutiner UNN HF - Alfabetisk oversikt

Sepsis - Henvisningsrutine

2010-02-09T09:21:09+01:00

SIRS-kriterier:

Temperatur > 38,3° eller < 36°
Puls > 90 pr. min
Respirasjonsfrekvens > 20 pr. min
(Hvite > 12 eller < 4)

Sepsis: To eller flere SIRS-kriterier forårsaket av infeksjon.

Alvorlig sepsis: Sepsis og tegn på sviktende organfunksjon:

Sentralnervesystemet: Endret bevissthetsnivå
Respirasjon: SpO2 < 90 % uten O2-tilførsel, evt SpO2 < 94% med O2-tilførsel.
Sirkulasjon: Systolisk blodtrykk < 90 mmHg, tegn på hypoperfusjon, nedsatt kapillærfylning. (evt BT-fall på 40 fra habitualverdi)
Nyrefunksjon: Oliguri. Kreatinin stigning > 45 μmol/L
Koagulasjon: Petecchier. Trombocytter < 100 x 109/L

Septisk sjokk: Hypotensjon, systolisk blodtrykk < 90 mmHg til tross for volumresuscitering. (evt BT-fall på 40 fra habitualverdi) tross adekvat væskebehandling. (f.eks 20ml/kg/30min).

Akuttmedisinsk klinikk

Henvisningsrutiner UNN HF - Alfabetisk oversikt

Sepsis: SIRS-kriterier redder liv

Døvblinde - henvisning til Regionsenteret

2010-02-09T09:43:51+01:00

Hjerteutredning - Henvisningsrutine

2010-02-05T07:49:29+01:00

Risikofaktorer for hjertesykdom

Familieanamnese med prematur koronarsykdom eller plutselig død hos førstegradsslektninger
Hyperkolesterolemi
Fedme (BMI), passiv livsstil
Røyking
Høy sannsynlighet for/ gjennomgått giktfeber

Komorbiditet

Hypertensjon
Diabetes mellitus
Nyresvikt
Perifer karsykdom
Cerebrovaskulær sykdom
Revmatoid artritt/ bindevevssykdommer

Mulige alarmsymptom (symptomer/ funn som kan tyde på at tilstanden er alvorlig)

Nyoppståtte symptomer/ rask progresjon
Lavt fysisk funksjonsnivå (relateres alder), dyspné
Synkope (gjerne i hvilken situasjon)
Påvist alvorlig arytmi
EKG forandringer

Fysiske funksjonsnivå, (- gjerne NYHA- klasse. New York Heart Association funksjonell klassifisering av pasienter med hjertesykdom);
Klasse I: Ingen symptomer ved fysisk aktivitet
Klasse II: Lett begrensning i fysisk aktivitet
Klasse III: Uttalt begrensning i fysisk aktivitet
Klasse IV: Symptomer i hvile

Resultat av klinisk us.:

Auskultasjonsfunn (i tilfelle bilyd; karakteristikk, lokalisasjon, utstråling, 2. hjertetone- velbevart/ svekket/ ikke hørbar)
EKG, gjerne vedlagt utskrift dersom tvil om tolkning
Orienterende blodprøver bør inkl. Hb, kreatinin, elektrolytter, TSH, kolesterol, LDL, og gjerne pro-BNP dersom spm om hjertesvikt

Oppdatert medikamentliste

Hjertesak: Riktigere prioritering av pasienter!

Henvisningsrutiner UNN HF - Alfabetisk oversikt

Hjerte- og lungeklinikken

ME-syke: Alle henvisninger skal til Rehabiliteringsklinikken

2010-02-04T09:04:01+01:00

Myalgisk encefalopati/kronisk utmattelsessyndrom er en komplisert sykdom med sammensatte symptom.Hittil har allmennleger måttet henvist sine pasienter til ulike klinikker når de har vært i tvil om diagnosen.

Alle henvisninger for utredning av kronisk utmattelsessydrom skal sendes til:

UNN HF
v/Fysikalsk- og rehabiliterings-medisinsk poliklinikk og ambulant rehabilitering Rehabiliteringsklinikken,
Boks 1
9038 Tromsø

De mange dørene inn, og til dels også avvisning av henvisninger fra klinikker, er problematisk både for pasienter og fastleger.

– Nå har UNN HF opprettet en adresse inn. Når fastlegen ikke kommer i mål med diagnostisering, kan henvisning sendes til Rehabiliteringsklinikken. Vårt oppdrag er å etablere en koordinerende funksjon som skal ta imot alle henvisninger om ME-utredning fra primærhelsetjenesten. Vi kan fullføre søknadsvurderingen og selv gjøre kliniske vurderinger. I tillegg har vi fullmakt til å koordinere slike vurderinger med spesialister i andre klinikker når det er nødvendig. Barne-, og ungdomsklinikken, Nevrom og ortopediklinikken, Allmennpsykiatrisk klinikk og Samhandlingsenheten forutsettes å samarbeide med Rehabiliteringsklinikken, sier Fors.

Tre måneders prøvedrift

Helsevesenet har ikke nok kunnskap om årsaker, sykdomsutvikling, behandling og prognose for kronisk utmattelsessyndrom, og vet for lite også om prevalens. Anslagene for hyppighet varierer fra 0,2 - 3 prosent av befolkningen.

Terese Fors, konstituert seksjonsoverlege, Rehabiliteringsklinikken UNN HF.

Vi vet ikke hvor mange henvisninger vi kan få. Koordinatorfunksjonen er foreløpig etablert for tre måneders prøvedrift. I løpet av den tiden vil vi få oversikt over antall henviste, behovet for koordinering mellom klinikkene og behovet for ressurser i klinikken.
Erfarne allmennleger har mye kunnskap om diagnostisering av pasientgruppen, men av og til kommer også de til kort. Kronisk utmattelsessyndrom kan gi ulike symptomer i svært varierende grad. Noen M-syke trenger å ta det med ro i en kortere periode, mens andre har vesentlig redusert funksjon over flere år.

– En del av prosjektet blir å gå opp grenseganger i samarbeid med primærlegene. Vi må bli enige om hvem som trenger hjelp fra spesialisthelsetjenesten, sier Fors.

Hun som jobbet som allmennlege i Tromsø fra 1983 til 2007, og var med å opprette praksiskonsulentordningen ved UNN HF sammen med allmennlegen Unni Ringberg. Fors var prosjektleder for ordningen fra 1995 - 2000.

Planlegger behandlingstilbud

UNN HF samordner kompetansen på utredning og behandling av ME, og jobber parallelt med utvikling av et behandlingstilbud. Lærings og mestringssenteret, Rehabiliteringsklinikken, har ansvaret for å utvikle et behandlingstilbudet som kan være klart til høsten.

Raskere tilbake

Avdeling for Fysikalsk rehabiliteringsmedisin ved Helgelandssykehuset i Sandnessjøen tar imot henvisninger for utredning av CFS/ME innenfor "Raskere tilbake". Pasienter i hele Helse Nord-regionen kan henvises til dette tilbudet. UNN har ikke tilbud til CFS/ME-pasienter innen "Raskere tilbake".

Les mer:
Norsk Helseinformatikk: Kronisk utmattelsessyndrom

Nytt tilbud om CFS/ME-utredning ved Helgelandssykehuset Sandnessjøen (Raskere tilbake)
Til Rehabiliteringsklinikken

Konferanse om kjønnslemlestelse

Geriatri: Konferanse i Kirkenes 12. og 13. juni

Studie: ESBL-produserende bakterier i urin

Tuberkulose: Nytt henvisningsskjema

Litteratursøk i nordiske helsefaglige tidsskrifter

Sommerstenging av føden i Narvik

Kreftoppfølging hos fastlegen like bra

Barneavdelingen blir til barne- og ungdomsavdelingen

Habilitering og rehabilitering: Nyheter fra Helse Nords koordinerende enhet

Regionalt perinatalkurs i Tromsø 18. og 19. april

Gastromedisin: Minimumskrav til henvisninger

2009-12-09T08:00:00+01:00

Minimumskrav

En generell vurdering av pasientens allmenntilstand og opplysninger om vekttap endrede avføringsvaner etc.
Sentrale analyser som: Hb, tissue transglutaminase (screening på cøliaki) og undersøkelser på blod og calprotectin i avføring.
Et kortfattet sammendrag av problemstillingen. (En del henvisninger blir uoversiktlige på grunn av lenker med uprioriterte resultater.)
Pasientens mobiltelefonnummer.

Gastromedisin får daglig opp mot 20 henvisninger fra allmennpraktikere i Tromsø, Harstad og Narvik. Rundt 30 prosent av dem er mangelfulle.

Antallet mangelfulle henvisninger er det samme på landsbasis, skriver Tidsskrift for Den norske Legeforening .

For pasientene betyr mangelfulle henvisninger tapt tid, i verste fall tapt helse. Spesialistene vurderer hver enkelt pasients rettigheter til nødvendig helsehjelp og fastsetter ventetid på bakgrunn av henvisninger.

- Våg å anta

Gastrolegene oppfordrer allmennpraktikerne om å mene mer. Henvisende lege kjenner pasientene bedre enn de som vurderer henvisningene, og har derfor bedre forutsetninger for foreslå videre undersøkelser.

- Våg å anta hva som feiler pasienten - det hjelper de som skal vurdere henvisningene, sier sier Jon Florholmen, seksjonsleder for Gastromedisin, Medisinsk klinikk, UNN HF.

Ny organisering

Alle henvisningene fra legene i Narvik, Harstad og Tromsø mottas i en sentral i DIPS. Et team av erfarne leger vurderer henvisningene. Hvert sykehus har ansvaret for henvisningen i en gitt uke. Slik sørger UNN HF for at alle pasientene får lik behandling og lik ventetid. I praksis betyr det at pasienter fra Tromsø, for eksempel, kan få tilbud om behandling i Harstad eller Narvik om ventetiden er kortere der.

Den nye organiseringen gjør det nødvendig å få mer like henvisninger fra allmennpraktikerne.

Prioriteringsveileder

Helsedirektoratet har laget en Prioriteringsveileder som anbefales ved henvisninger. Prioriteringsveilederen stratifiserer pasientene etter 12 kliniske utgangspunkter. De aller fleste henvisningene faller inn under et eller flere av punktene.

Prioriteringsveileder fra Helsedirektoratet
Mangelfulle henvisninger (Tidsskrift for Den norske legeforening)
Til Gastromedisin
Til Fastlegenytt

Gastromedisin - Henvisningsrutine

Gastromedisin - Henvisningsrutine

2009-11-19T20:54:36+01:00

Dette må minimumshenvisningene inneholde:

En generell vurdering av pasientens allmenntilstand og opplysninger om vekttap endrede avføringsvaner etc.
Sentrale analyser som: Hb, tissue transglutaminase (screening på cøliaki) og undersøkelser på blod og calprotectin i avføring.
Et kortfattet sammendrag av problemstillingen. (En del henvisninger blir uoversiktlige på grunn av lenker med uprioriterte resultater.)
Pasientens mobiltelefonnummer.

Les prioriteringsveileder

Prioriteringsveileder Fordøyelsessykdommer
Veiledertabell Fordøyelsessykdommer

Gastromedisin

Henvisningsrutiner UNN HF - Alfabetisk oversikt

Hepatitt C - Henvisningsrutine

2009-11-19T21:14:43+01:00

Alle som er hepatitt C PCR positive (Unntaket er aktive stoffmisbrukere. Da det er krav om 1 års rusfrihet før oppstart av behandling, vil man i de fleste tilfeller avvente behandling).
Er det mistanke om samtidig kompliserende sykdom, kan den aktive stoffmisbruker henvises til spesialist.

Dersom Hepatitt C antistoff er positiv, vil Mikrobiologisk avdeling sende ut brev til rekvirent om ny blodprøve for både Hepatitt C antistoff og Hepatitt C-PCR. Hepatitt C PCR forteller at pasienten har virus i kroppen og er smittebærende.

Hepatitt C
Hepatitt C - et helseproblem

Gastromedisin

Henvisningsrutiner UNN HF - Alfabetisk oversikt

Nakke/rygg - Henvisningsrutiner for fagfolk

2009-11-05T10:01:23+01:00

Henvisningen til poliklinikken skal inneholde:

Personopplysninger
Jobbtilknytning/utdanning
Trygdemedisinsk status
Sykdomsforløp
Klinisk undersøkelse
Tidligere undersøkelse/behandling/medikamentbruk
Aktuell problemstilling

Vanlige henvisninger (eksterne) sendes elektronisk til
rehab.klinikk-fys.med.pol.

Papirhenvisning sendes til Nakke- og ryggpoliklinikken, 9038 UNN.

Henvisning av pasienter til ordningen Raskere Tilbake sendes elektronisk til
Raskere Tilbake – Utredning, 9038 Tromsø

Papirhenvisning av pasienter i ordningen Raskere Tilbake sendes til Henvisningsenheten Raskere tilbake, 9038 Tromsø.

Henvisning til iBedrift skjer på samme måte, men henvisningen må merkes "iBedrift" eller "Satellitt".

Fysikalsk og rehabiliteringsmedisinsk poliklinikk

Henvisningsrutiner UNN HF - Alfabetisk oversikt

Barn med nevromuskulære sykdommer - Henvisning

2009-11-05T15:12:54+01:00

Barnehabiliteringen UNN har en avtale med Barnehabiliteringen ved Hammerfest sykehus om at UNN følger opp alle barn (0-16 år) boende i Finnmark med denne tilstanden. Barn fra andre helseforetak kan henvises hit etter ”Lov om fritt sykehusvalg”.

Henvisning

Fastlege står som ansvarlig henviser dersom det ikke henvises direkte etter diagnostisering fra barneavdelingen eller genetisk avdeling ved UNN. Eget henvisningsskjema fylles ut.

”Muskelteam”

Det er etablert et eget team på barnehabiliteringen som utreder og følger opp disse barna. I tillegg legges det vekt på å til enhver tid å holde seg oppdatert på hva som skjer innen forskning og kompetanseutvikling innenfor de ulike diagnosegruppene innen muskelsykdommer.Teamet består av:

Sissel Hotvedt, Spesialist i barnefysioterapi
Trude Løvlie, Spesialergoterapeut
Jasmina Tajsic, Spesialist i pediatri
Natalia Kuklina, Barnelege
Lill-Kristin Balstad, psykolog

Ved behov brukes andre fagpersoner på Barnehabiliteringen (spesialpedagog, IKT-konsulent/spesialergoterapeut). Det samarbeides med mange ulike medisinske avdelinger på UNN.

Vårt tilbud

Utredning, opplæring og behandling, veiledning og undervisning. Tilbudet gies til barnet og familier, samt nærpersoner og fagpersoner i kommunene f.eks. barnehage og skole. Tjenestene gis både ambulant og på avd. for Barnehabilitering.

Henvisningsskjema
Til Nevromuskulært kompetansesenter (NMK)
Les ogso: Frambu - senter for sjeldne funksjonshemninger
Les også: Valnesfjord helsesportsenter 4 mil fra Bodø
Les også: Foreningen for muskelsyke (FFM)
Les også: www.familienettet.no
TREAT-NMD
Foreningen for muskelsyke
Rehabiliteringscenter for muskelsvind

Psykiatrisk senter - > se DPS

2009-10-26T18:15:15+01:00

Voksenpsykiatriske poliklinikker UNN - Henvisningsveileder

Alderspsykiatrisk behandling - Henvisningsrutine

2009-10-26T18:26:12+01:00

For at utredningen skal komme raskt i gang ber vi om at henvisningen inneholder:

aktuell problemstilling, så klar som mulig
eventuelle tidligere undersøkelser og utredning med relevans til aktuell problemstilling, f eks. CT-caput-svar, kopi av epikriser fra somatisk utredning (geriatrisk, nevrologisk etc)
tidligere psykiatriske lidelser
tidligere somatiske lidelser
familie-/ sosiale opplysninger
navn på nærmeste pårørende som kan kontaktes
pasientens aktivitetsfunksjon i dagliglivet
opplysning om pasienten mottar tjenester fra pleie- og omsorgstjenesten, navn på eventuell kontaktperson
medikamentell behandling (type, dosering, effekt)
opplysning om at pasienten er innforstått med at det sendes henvisning til Alders-psykiatrisk avdeling

Dersom det er ønske om alderspsykiatrisk vurdering ved ambuleringsbesøk fra Alderspsykiatrisk poliklinikk bør dette angis klart i henvisningen.

Alderspsykiatrisk avdeling

Geriatri UNN - Henvisningsrutine

Henvisningsrutiner UNN HF - Alfabetisk oversikt

Rus og spesialpsykiatrisk klinikk - Henvisning Rus

Avtaler med private

2009-10-26T13:25:29+01:00

Avtaler med private (www.helse-nord.no)
Henvisninger til UNN

Lungepakken - Henvisning for utredning ved mistanke om lungekreft

2009-10-21T09:06:13+02:00

Pasienten møter direkte i luka på Radiologisk avdeling i Breivika, Tromsø, før kl 15 eventuelt neste virkedag.

Henvisningen skal inneholde:

Aktuell klinisk problemstilling inklusive røykeanamnese
Funn ved klinisk undersøkelse
Finnes det årsaker til at pasienten ikke skal ha røntgen kontrast? (Kontrastmiddelallergi, nyresvikt)
Opplysninger om pasienten bruker metformin eller tilsvarende preparat
Pasientens telefonnummer slik at Radiologisk avdeling lett kan oppnå kontakt for timeavtale

Ved funn eller usikkert funn på lungerøntgen utløses LUNGEPAKKE som innebærer supplerende CT undersøkelse i løpet av 1-3 virkedager. Lungepakken innebærer også at radiolog kontakter vakthavende lungelege som bestiller CT thorax og øvre abdomen.

Lungelegen kan innhente ytterligere informasjon i form av en elektronisk henvisning fra fastlegen med opplysninger om tidligere/andre sykdommer, medikamenter m.m. på pasienten.

Ved negativt funn, blir pasienten sendt hjem med beskjed om å avvente beskjed fra egen lege i 2 uker, og selv kontakte legen dersom de ikke har hørt noe. Fastlegen bør informere pasienten om negativt funn.

Illustrasjon flytskjema for henvisninger merket "Lungepakken"

Intern lenke til DocMap (fungerer kun på sykehuset)

Avviksmelding - Skjema for kommunene

2009-09-01T15:20:45+02:00

Les vedlagte rutine for melding og håndtering av uønskede samhandlingshendelser mellom kommunene og Universitetssykehuset Nord-Norge HF.

UNN-ansatte melder avvik i Docmap (PB0202).

Skjema for avviksmelding
Rutiner for avviksmeldinger

Avtaler og retningslinjer

Overordnet samarbeidsavtale og tjenesteavtaler

Voksenpsykiatriske poliklinikker UNN - Henvisningsveileder

2009-08-12T09:05:50+02:00

Følgende opplysninger bør fremkomme i henvisningen:

Aktuelle symptomer
Aktuell funksjonsbeskrivelse
Aktuelle kartlegginger/tester (eksempelvis MADRS)
Hvilken behandling/oppfølging er gitt frem til nå, og effekt så langt?
Tidligere psykiske helseplager
Kjente psykiske helseplager i nær familie
Somatisk status
Medisiner (dato for sist endringer, og serumspeil)
Eventuell rusmiddel/legemiddelavhengighet
Cave
Omsorg for barn
Nettverk
Pasientens motivasjon for behandling

Hensikt

Alle henviste pasienter skal rettighetsvurderes i henhold til prioriteringsforskriften. Voksenpsykiatrisk poliklinikk forholder seg til prioriteringsveileder – psykisk helsevern for voksne. Vurderingen av rett til nødvendig helsehjelp, og fastsettelse av frist for oppstart av utredning/behandling vurderes ut fra de opplysninger som fremkommer i henvisningen. I tilfeller hvor det ikke er tilstrekkelig med opplysninger til å kunne foreta en rettighetsvurdering, må supplerende informasjon innhentes fra henvisende lege, eventuelt fra pasienten selv. For å sikre rask behandling av henvisning, og videre at pasienten får rett behandling til rett tid, så er vi avhengige av at opplysningene i henvisningen er godt kvalitetssikret. I den sammenheng er det utarbeidet en liste over hvilke opplysninger som vil gi et godt grunnlag for vurdering.

Prioriteringsveileder (www.helsedirektoratet.no)
Henvisningsskjema barn (www.nbup.no)
Henvisningsrutiner til DPS og avtalespesialister innen psykisk helsevern i Helse Nord

Allmennpsykiatrisk klinikk

Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn

Senter for psykisk helse Midt-Troms

Senter for psykisk helse Nord-Troms

Senter for psykisk helse Ofoten (Narvik)

Senter for psykisk helse Sør-Troms (Harstad)

BUP - Henvisning til barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk

2009-06-29T12:08:06+02:00

Skoler skal kontakte PPT og sammen med dem og foreldrene drøfte henvisning til BUP. Kommunalt og statlig barnevern kan henvise direkte til BUP. Ungdom som er fylt 16 år, kan uten samtykke fra sine foreldre kontakte fastlege for henvisning til BUP.

Ved BUP vil inntaksteamet motta og vurdere henvisningen og deretter innkalle foreldre/barn/ungdom og aktuelle personer i henvisende instans til en inntakssamtale ved klinikken.

Nasjonalt henvisningsskjema (www.nbup.no)

Senter for psykisk helse Midt-Troms - BUP henvisningsrutine

Henvisningsrutiner UNN HF - Alfabetisk oversikt

Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) for Nord-Troms

TIA er øyeblikkelig hjelp

2009-05-20T13:20:38+02:00

Pasienter med TIA som har særlig høy risiko for å utvikle hjerneslag (ABCD2-score >= 4, se nedenfor) skal disse uten opphold henvises til UNN og legges inn med trombolyseberedskap. Øvrige TIA pas. mottas enten samme dag el. dagen etter, etter avtale med nevrologisk primærvakt.

ABCD2 Score for Transient Ischemic Attack (TIA)
A simple score (ABCD2) to identify individuals at high early risk of stroke after transient ischemic attack.

A (Age); 1 point for age >60 years
B (Blood pressure > 140/90 mmHg); 1 point for hypertension at the acute evaluation
C (Clinical features); 2 points for unilateral weakness, 1 for speech disturbance without weakness, and
D (symptom Duration); 1 point for 10–59 minutes, 2 points for >60 minutes
D (Diabetes); 1 point

Total scores ranged from 0 (lowest risk) to 7 (highest risk).

Stroke risk at 2 days, 7 days, and 90 days:

Scores 0-3: low risk
Scores 4-5: moderate risk
Scores 6-7: high risk

Ved spørsmål om tilbudet kontakt:
Stein Harald Johnsen
Overlege nevrologisk avd. og faggruppeansvarlig hjerneslag
Tlf: 77627123

Førstehjelp ved hjerneslag (www.nhi.no)

Akutt slagenhet i Tromsø - Slagenheten

Henvisningsrutiner i Helse Nord

Henvisningsrutiner UNN HF - Alfabetisk oversikt

Prioriteringsveiledere