Utdanning

EVALUATION REPORT; Leadership and management in a changing healthcare system in Arkhangelsk, North-West Russia. Educational program for nurses in leading positions - 2010 – 2011

2013-05-14T12:58:34+02:00

The overall aim for the project was to develop an educational program for nurse in Arkhangelsk region. The program should be relevant to a changing health care system in Russia. It should provide new knowledge, skills and attitudes relevant for nurses in positions. This aim has been reached, with very good evaluations both from students and from the participating health institutions in Arkhangelsk. One pilot (2009-10) and the 1. batch of the education (2010-2011) have been implemented. This evaluation will address the work connected to the 1. batch. A module- gathering-based education program has been developed and implemented. The program consisted of three modules: Module 1: Introduction to management and leadership Module 2: Develop myself as a leader. Coaching experience and skills Module 3: Nursing leadership and management through changes The education was organized around four one week gatherings over a period of nine months. Students were working full time between gatherings.

Regional helsefaglig utdanningskonferanse i Tromsø 25. - 26. april

2013-04-04T15:00:00+02:00

Universitetet i Tromsø, Det helsevitenskapelige fakultet, Medisin- og helsefagbygget

Møte mellom kulturer

Tema for dag 1: Utdanning og praksiskultur
Tema for dag 2: Kulturell kompetanse og minoritetshelse

Vi inviterer politikere, representanter fra utdanningsfeltet, forskningsfeltet, studenter og brukere til å bidra med innlegg og delta i diskusjoner om utdanningsrelaterte og praksisrelaterte tema.

Konferansen setter fokus på samhandling, utdanning og praksis. For å lykkes med å nå de føringer og mål som blant annet Samhandlingsreformen setter om rett behandling til rett sted til rett tid kreves et tett, konstruktivt, kreativt og løsningsorientert samarbeid mellom utdanningene, praksisfeltet og forskningsfeltet.

Dag 1: Torsdag 25. april 2013, kl. 08.30-15:45

Dag 2: Fredag 26. april 2013, kl. 08:15-15.30

Deltakeravgift (inklusiv lunsj) per dag: Kr 500,-
Festmiddag dag 1: Kr 500,-

Arrangør: Det helsevitenskapelige fakultet og Helse Nord RHF.

Utvidet påmeldingsfrist: 15. april 2013

Les mer på www.uit.no
Program
Påmelding

Satser på topp læringsmiljø

2013-04-04T14:45:42+02:00

– Nå gjelder det at studentene svarer villig vekk på undersøkelsen, oppfordrer prosjektleder Mari Skaalvik og fagrådgiver Kjetil Reite.

Prosjektet Læringsmiljø for sykepleierstudenter ved UNN ble iverksatt med et pilotprosjekt i 2011. Piloten ble godkjent, og nå er Fag- og forskningssenteret i gang med undersøkelser av studieåret 2012-13. Formålet er å innhente og systematisere erfaringer og kunnskap om forhold som har betydning for sykepleierstudentenes læringsmiljø ved UNN.

– Helsetjenesten og sykepleierstudiet er i stadig endring. Et godt arbeidsmiljø i 2013 er annerledes enn det som for eksempel fungerte bra i 1984. Tenk bare på at vi i dag må forholde oss til en faktor som Samhandlingsreformen. Spørreskjemaet vi bruker skal være åpent for endringer og tilpasninger, slik at det kan fortelle oss mest mulig om den virkeligheten vi lever i dag. Det forteller prosjektleder Mari Skaalvik. Med seg har hun fagrådgiver Kjetil Reite og datakonsulent Inger Sperstad.

Undersøkelsen de bruker for å undersøke læringsmiljøet bygger på en modell utviklet av professor Mikko Saarikoski ved universitet i Turku, Finland. Modellen er brukt i hele 42 land. UNN er det første sykehuset i Norge som har tatt det i bruk.

Bra score

I pilotprosjektet fremkom det at studentene vurderer læringsmiljøet på UNN som ganske bra. På de fleste undersøkelsesområder ligger gjennomsnittet på fire i en skala som går opp til seks. – Sykepleierstudentene våre er godt fornøyd med læringsmiljøet og den pedagogiske atmosfæren de kommer til. Dette samme gjelder for veiledningssituasjonene, både i forhold til innhold og hyppighet. Studentene går ikke rundt å lurer på noe, forteller Skaalvik. Sykepleierlærerne vurderes også positivt i undersøkelsen. – Dette er bra og sannsynligvis betyr det at de ansatte ved UNN og på universitetet samarbeider godt for å skape et best mulig læringsforhold.

Et annet viktig moment er at studentene gir tilbakemeldinger på at pasientene får god pleie og omsorg på sykehuset. – Vi tror at dette samsvarer med et godt læringsmiljø. Personell som er flinke til å gi omsorg ser ut til å være flinke med læring også. All funn fra undersøkelsen blir videreformidlet til de avdelingene som har vært involvert i studien. – Hvis en avdeling med lav score på et undersøkelsesområde ønsker det, stiller vi oss til disposisjon med seminar eller undervisning. Men de må komme til oss. Vi overstyrer ikke eller pålegger noe. Vi skal være på tilbydersiden.

Svarprosent

Fag- og forskningssenteret følger med på svarprosenten på et spørreskjema som fylles ut i Questback. Målet er en svarprosent på 60 prosent eller mer. Pilotprosjektet oppnådde 50 prosent. Fag- og forskningssenteret var ikke fornøyd med dette resultatet. For å forbedre prosenten har de gjennomført informasjonsmøter og sendt skriv til alle klinikker ved UNN i forkant av undersøkelsen som pågår nå.

– Vi har hatt møte i store auditorium hvor selve sykepleierstudiet har blitt presentert grundig. På alle avdelinger har det blitt hengt flere plakater, og alle sykepleiere med ansvar for studenter skal informere om viktigheten av å fylle ut spørreundersøkelsen. Skaalvik understreker samtidig at sykepleierne som har jobbet med studentene har vist stor og positiv interesse for forskningen, dette på tross av at det er deres arbeid som blir evaluert i undersøkelsen.

– De er interessert i hvordan deres avdeling fungerer i et læringsmiljø. Personalet blir motivert av ny kunnskap og potensielle tiltak for å bli bedre. Mange er interessert i tilbakemeldingene. Dette er bra, for man må ikke glemme at folk kan bli lei av spørreundersøkelser.

Forbedringspotensial

– Har dere funnet noen områder med forbedringspotensial? – Når det skjærer seg mellom student og praksissted. Det trenger ikke nødvendigvis være en tung konflikt, men det er alltid vanskelig hvis noe ikke stemmer. Eksempler på dette kan være en student som er misfornøyd med sin kontaktsykepleier, eller at en sykepleier er spørrende til en students kunnskaper, svarer Skallvik. – Hvis et samarbeid begynner dårlig så ser det ofte ut som om det fortsetter i et dårlig spor. Da ender det ofte med at studenten sier at avdelingen ikke har et godt læringsmiljø. Denne type problemstillinger er vi kanskje ikke gode nok til å løse. Vi må fange opp disse situasjonene slik at studentenes læringsprosess og dermed læringsmiljøet fremmes.

Skaalvik og Reite er i gang med en artikkel om hvorfor de gjennomfører denne undersøkelsen ved UNN. Etter dette skal de lage en mer vitenskaplig artikkel med alle data og funn fra undersøkelsen.

Fakta: Læringsmiljø for sykepleierstudenter ved UNN

Spørreskjemaet heter Klinisk læringsmiljø, veiledning og sykepleierlærer (CLES+T).
Spørreundersøkelsen utføres på nett i Questback
Narvik og Harstad ble innlemmet i undersøkelsen fra 1. januar i år
Selve spørreskjemaet tar det 8-10 minutter å svare på.
Studenter som er ferdig med praksisplass skal logge seg på Questback. Dette kan også gjøres via læringsportalen Fronter på Universitetet i Tromsø
Undersøkelsen løper gjennom hvert studieår før data tas ut for analyse

(Tidligere trykket i Pingvinen mars 2013)

www.unn.no/utdanning
Svar på spørreundersøkelsen om læringsmiljøet på UNN

Er du sykepleierstudent ved UNN Tromsø? - Svar på spørreundersøkelsen om læringsmiljøet på UNN

2013-02-14T10:12:43+01:00

Nå har du muligheten til å si din mening om praksistiden på UNN slik at vi kan iverksette tiltak for å forbedre de områdene du ikke er fornøyd med og opprettholde kvaliteten på det som fungerer.

Lenke til undersøkelsen for studenter fra Høgskolene i Harstad/Narvik

Lenke til undersøkelsen for studenter fra Universitetet i Tromsø

Undersøkelsen om læringsmiljøet på UNN ble igangsatt med et pilotprosjekt i 2011 og rettet seg mot sykepleiestudenter ved Universitetet i Tromsø. Piloten ble godkjent og det har blitt vedtatt at UNN vil utvide prosjektet til også å inkludere andre utdanningsinstitusjoner og etter hvert også andre studentgrupper.

Det piloten viste var at studentene stort sett anser læringsmiljøet på UNN til å være bra, men det er fortsatt rom for forbedringer. Det unike med denne undersøkelsen er at den viser en generell tendens samtidig som den evaluerer enkeltområder innenfor hver klinikk. Dette gjør at vi i klinisk utdanningsavdeling kan gi tilbakemelding helt ned på avdelingsnivå slik at klinikkene kan jobbe med å forbedre de områdene som får en negativ skår og samtidig opprettholde kvaliteten på de områdene som får en positiv skår.

Undersøkelsen er anonym og vi sikrer i våre tilbakemeldinger til avdelinger/klinikker at det alltid er minimum 5 respondenter før vi gir avdelings/klinikk vis tilbakemelding.

Undersøkelsen bygger på en anerkjent modell for å undersøke læringsmiljøet utviklet av professor Mikko Saarikoski ved universitetet i Turku, Finland. Den har vært brukt blant sykepleiestudenter i en årrekke og er i bruk i mer enn 40 land. Den er nå under utvikling slik at den kan tas i bruk også ovenfor andre studentgrupper.

Takk for at du svarer på undersøkelsen.

Klinisk utdanningsavdeling/Fag og forskningssenteret/UNN

Karriereutvikling

2013-01-22T14:15:27+01:00

En av grunnene til at Geir Joensen valgte sykepleieutdanningen, var de mange mulighetene innen yrket. Etter åtte år på gastromedisinsk avdeling fant han i 2009 sin fagretning; intensivsykepleie. Da Joensen tok videreutdanningen fikk han et stipend fra UNN. Men han måtte likevel ta opp studielån. Dagens spesialsykepleierstudenter får full lønn i studietiden. Selv om han var uheldig med timingen, angrer ikke Joensen på at han tok videreutdanning.

Mer ansvar

‒ Jeg er veldig fornøyd med at jeg gjennomførte studiet. Jeg har fått mer ansvar i det daglige, samtidig som jeg føler meg trygg på min kompetanse.

Intensivsykepleieren legger ikke skjul på at studiet var krevende.

‒ Studiet er veldig praktisk rettet. Samtidig som man er 100 prosent student, så er man 50 prosent i praksis. En av fordelene med praksisen var at vi rullerte mellom ulike avdelinger. Vi fikk etter hvert god oversikt over alle de ulike intensivavdelingene på sykehuset. Joensen og medstudentene måtte også gå gjennom en del teori for å komme på et forsvarlig høyt faglig nivå. ‒ Vi hadde innleveringer, presentasjoner og prøver underveis i studiet. Vi ble evaluert hele tiden, slik at vi alltid visste hva vi burde jobbe ekstra hardt med.

Tryggere

I praksisperiodene var det ikke bare selve faget som kunne være utfordrende, sier intensivsykepleieren.

– Som student opplevde jeg tunge situasjoner med pasienter og ikke minst med pårørende. Men jeg hadde en fantastisk veileder som ga meg den tryggheten jeg trengte. Oppbakkingen jeg fikk gjorde at jeg virkelig fikk lyst til å jobbe på intensivavdelingen. Joensen følte seg stadig tryggere i løpet av studiet.

– I begynnelsen virket arbeidsoppgavene overveldende. Men lærerne var veldig dyktige. Vi ble ikke delegert ansvar før vi var klare for det. Dessuten jobbet vi mye tettere på pasientene, sammenlignet med grunnutdanningen. Dermed så vi tydeligere effekten behandlingen hadde på pasienten. Gradvis ble vi klare til å ta stadig mer ansvar, forklarer Joensen

Varierte oppgaver

Intensivsykepleieren føler han får god bruk for utdannelsen i det daglige arbeidet på intensivavdelingen.

‒ Nå jobber jeg med et vidt spekter av pasientgrupper og behandlingsformer. Jeg samarbeider tett med andre sykepleiere, leger og fysioterapeuter, som stadig lærer meg noe nytt. Ingen pasienter er like og ingen arbeidsdager er like, kommenterer han.

Som forholdsvis nyutdannet er Joensen klar over at det fortsatt er mye han ikke kan.

‒ Intensivavdelingen har klart å beholde ansatte med lang erfaring. De har skapt en god kultur for å dele kunnskap på avdelingen. En av fordelene med at det er så trangt på intensivavdelingen er at det aldri er langt til eksperthjelp når man trenger gode råd, smiler Joensen.

(Trykket i Pingvinen januar 2013)

I riktig retning

2012-09-20T14:44:48+02:00

Roy-Morten Østerbøl, Pingvinen

Andrea Borgmo Morvik og Nils Morten Leknes begynte som turnusleger ved UNN Tromsø i februar i år. Hun jobber for tiden på gastrokirurgen og har studert i Lublin i Polen. Leknes jobber på ortopeden og har tatt medisinstudiene sine i Bergen.

UNN Tromsø har fått kritikk for å ikke ta seg godt nok av turnuslegene. Mange turnusleger vil heller være på mindre sykehus, hvor de får mer ansvar, flere arbeidsoppgaver, kontakt med alle typer pasienter og ofte bedre oppfølgning.

– For oss turnusleger er det viktig å lære oss å behandle alvorlig syke pasienter, derfor ønsker vi oss mest mulig erfaring med pasientarbeid. Senere skal vi jo ut i distriktene, klare oss på egenhånd og for eksempel kunne oppdage pasienter som trenger øyeblikkelig hjelp, sier Andrea Borgmo Morvik (25) og Nils Morten Leknes (28), tillitsvalgte for turnuslegene ved UNN Tromsø.

Ledelsen ved sykehuset har lenge kjent til kritikken, og har derfor igangsatt flere forbedringstiltak de siste årene, som for eksempel:

Innføring av introduksjonskurs og bedre informasjonsmateriell
Bedre intranettside og nye kontorfasiliteter
Hvert kull skal få gruppeveiledning av to utdannede veiledere
Klinikkene skal få bedre vaktsystem, samt å bli flinkere med tilrettelegging og veiledning

Flere vakter

En av de største utfordringene med å være turnuslege på store sykehus er å få mest mulig generell praksis. Dette henger blant annet sammen med at de kirurgiske avdelingene er veldig spesialiserte.

– Generelt kan du si at vi ønsker flere vakter i kirurgien. Slik det er nå har vi i snitt én vakt i uka. Det er for lite, siden kirurgi handler om praktisk erfaring hvor selve håndlaget er viktig, forteller Borgmo Morvik.

– Vi ønsker mest mulig erfaring med ulike prosedyrer. Men nå skal det sies at de som har turnus i kirurgien har fått flere vakter i akutten som inkluderer ortopedi. Nå er det to turnusleger i akuttmottaket om ettermiddagen, men dersom en av dem er syk så blir det ikke satt inn en ny. Det kunne vært nyttig å innsette vikar når sånt skjer slik at man får mer vakttjeneste, foreslår Leknes.

– Ja, det er et konkret tiltak som vil kunne gi oss enda mer verdifull erfaring, sier Borgmo Morvik.

– I kirurgisk turnus settes vi opp på generell poliklinikk fem ganger i halvåret, og det er et flott nytt tiltak. Nå gjelder det for de ulike avdelingene å ordne det slik at vi kan gjennomføre dette på best mulig måte, sier Leknes

Fin velkomst

Både Leknes og Borgmo Morvik er fornøyd med det nye introduksjonskurset, som til nå har blitt gjennomført tre ganger i Tromsø.

– Man får en formell velkommen, gjennomgang av de ulike vaktordingene og innføring av hel rekke praktiske ting som lønn og personalregler, forteller Morvik.

– Ikke minst er det en rolig og sosial start på turnusperioden. En fin anledning til å bli kjent med de andre turnuskandidatene, sier Leknes.

– Ledelsen her ved UNN skal ha skryt for å ha tatt tak i kritikken. Jeg syns det er positivt at de er opptatt av oss turnusleger, sier Borgmo Morvik.

– Det er tydelig at både sykehusledelse og avdelingsledelse forsøker å gjøre turnustjenesten bedre. Likevel er det noen avdelinger som henger etter i organiseringen av turnuslegenes hverdag, kommenterer Leknes.

Mer veiledning?

Borgmo Morvik er en av dem som har valgt tredelt tjeneste med både medisin, kirurgi og psykiatri. Det vanlige er todelt tjeneste med kun medisin og kirurgi.

– Til nå har jeg vært i psykiatrien og kirurgien. I psykiatrien var alt veldig godt organisert, vi fikk tett oppfølgning og en god gjennomgang av ferdigheter forventet ved endt rotasjon. I psykiatrien er det veiledning en time i uken, mens på medisin og kirurgi er det kun snakk om to-tre ganger i løpet av hele rotasjonen.

– Ønsker du mer veiledning på medisin og kirurgi?

– Ikke nødvendigvis. Veiledning er en viktig del av pasientbehandlingen i psykiatrien. I praksis er det mye veiledning i kirurgien også, men den foregår mer direkte mens vi jobber. Gastrokiurgen hadde også en god plan for oss turnusleger, sier Borgmo Morvik.

Hun mener videre at en litt ukjent fordel med å være på et stort sykehus, er muligheten for å få undervisningstimer med dyktige fagfolk.

– Ja, kompetansen er selvsagt veldig stor her ved UNN og det kan bli veldig bra hvis man er nysgjerrig som turnuslege. Legne er stort sett villige til å lære i fra seg når man spør, sier Leknes.

Endringer til neste år

I februar 2013 kommer en ny turnuslegeordning for hele landet. Da må turnuslegene sannsynligvis søke direkte på spesifikke stillinger, på samme måte som vanlige nyansatte.

– Men hvordan skal man organisere denne søknadsprosessen, og skille søkere fra hverandre? Og det er synd at man i forslaget til den nye ordningen ikke går inn for at søknadsprosessen anonymiseres. Hvordan skal en ellers skille søkere fra hverandre, og hindre at vennskap og kjennskap kan bli avgjørende faktorer i en utvelgelse, spør Leknes undrende. –

Jeg syns det kan bli interessant å se hvordan man skal håndtere søkermassen, og sørge for at alle ikke søker på de samme sykehusene. Jeg har en mistanke at det kan bli en stor og komplisert prosess. Logistisk vanskelig, rett og slett. Samtidig lurer jeg på hvordan det nye systemet skal ivareta ta dem om har behov for spesielle hensyn, for eksempel med tanke på barn i skolealder og slike ting, sier Borgmo Morvik.

– Er det noen fordeler med den nye ordningen?

– En fordel er et mer forutsigbart system både for sykehus og studenter. Det er også bra hvis sykehusene vil satse mer på og følge tettere opp turnusleger i utdanningsstillinger når de kan velge dem selv og ikke bare få dem, mener Leksnes.

Forslaget til ny turnuslegeordning er akkurat nå inne til høring hos Helsedirektoratet og Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAFH).

– Det er krevende å følge med på hvilke endringer som kan komme, derfor er det vanskelig å kommentere den nye ordningen nå. Det springende punktet er selve søknadsprosessen. Jeg tror imidlertid at store deler kommer til å bli ganske likt som nå, sier Leknes.

(Artikkelen er tidligere publisert i Pingvinen september 2012)

www.unn.no/turnuslege

Turnuslegene

2011-04-05T14:11:14+02:00

På denne startsida står informasjon som gjelder alle turnusleger i UNN. Velg turnussidene for Tromsø, Harstad og Narvik for stedsspesifikk informasjon.

Turnusveileder

Sosial- og helsedirektoratets rundskriv om turnustjenesten for leger (PDF) gir nærmere beskrivelse. Alle turnuslegene blir ansatt på UNN HF.

Lisens

Turnusleger kan ikke påbegynne turnustjeneste før turnuslisens foreligger. Disse blir tilsendt sykehuset fra Statens autorisasjonskontor for helsepersonell. Informasjon om regelverk knyttet til turnustjenesten finnes hos SAK. Les mer om regelverk for turnustjenesten og finn skjema.

Lønn

Lønn i hht gjeldende overenskomst

Veileder

Ved hver klinikk skal det være opprettet veileder for turnuslegen (les mer om sykehusledelsen og klinikkene). Alle legene ved klinikken har et veiledningsansvar, men det er altså en lege som skal ha det formelle ansvaret for deg og din veiledning. Dette vil kunne være en erfaren assistentlege eller en overlege. Det er tenkt at du skal ha regelmessig veiledning. Spør etter hvem som er din veileder når du starter ved klinikken.

Vakter

Det er egne tjenesteplaner for turnuslegene. En typisk tjenesteplan er på 38 t/pr uke og med en vakt (16.00 – 23.00) pr. uke på kirurgiske avdelinger, mens det er døgnkontinuerlig vakt på de indremedisinske avdelingene. Man går så hjem og møter på jobb dagen etter. Vanligvis er hver 6. uke avspaseringsuke.

UNN har kontaktet de fleste kommunene i sykehusets opptaksområde, samt de kommunale legevaktene, og det er her muligheter for å få tatt legevakter i helger og på kveldstid. Legevaktene i Harstad og Narvik er samlokalisert med akuttmottak UNN Harstad og akuttmottak UNN Narvik. Du må da eventuelt selv ta kontakt med den enkelte legevakt. Tromsø kommunale legevakt er interessert i å få kontakt med turnusleger som kan innkalles og muligens kan noen få en fast turnus (10-delt vakt).

Ved sykdom

Ved sykdom med fravær, gjelder vanlige regler som hos enhver annen arbeidsgiver. Det vil si levering av egenmelding ved korttidsfravær, sykemelding fra lege ved lengre tids fravær. NB! Husk å sette deg inn i hvilke regler som gjelder for fravær for turnusleger for å få tjenesten godkjent (ref. turnusveileder)

Permisjoner

Det finnes et eget skjema for permisjoner. Et slikt skjema må leveres avdelingsleder om permisjon av noen art aktualiseres. HR-senteret (personalavdelingen) eller tillitsvalgte i Yngre Legers Forening (YLF) vil kunne hjelpe deg hvis du har spørsmål om permisjon.

Sosiale forhold

Bolig: I Sosial- og helsedirektoratets "Forskrift om praktisk tjeneste (turnustjeneste) for å få autorisasjon som lege" står det i Kapittel 1 - Generelle beskrivelser § 19: Turnusstedet skal skaffe turnuslegen bolig. De turnusleger som trenger bolig mens de tjenestegjør hos oss, må så snart som mulig kontakte vårt boligkontor. Når turnustiden ved sykehuset er over må boligen fraflyttes. Tlf. UNN’s boligkontor i Tromsø: 77 62 60 64 eller 77 66 92 89.

Barnehage: UNN HF har ikke egne barnehager, men du kan finne informasjon om barnehagetilbud på kommunenes nettsider; barnehager i Tromsø, barnehager i Harstad og barnehager i Narvik.

Kantine: Personalkantine finnes ved alle sykehus. Der serveres det både varm og kald mat til relativt fornuftige priser. UNN Tromsøs somatiske avdelinger har i tillegg en kafé ved hovedinngangen som kan brukes etter arbeidstid, og UNN Harstad har kiosk ved hovedinngangen (les mer om det generelle servicetilbudet).

Kulturtilbud: UNN HF har et aktivt og variert kulturtilbud, revy og bedriftsidrett med mere. Åpne kulturarrangement kunngjøres på Kulturavdelingens internettside eller på Velferdssidene på intranett.

Kollegastøtte: Legeforeningen har opprettet kollegastøtte. Kontaktinformasjon for hvert fylke.

Turnuskomité

Helseforetakets turnuskomite arbeider for å legge til rette for at kandidatene får en god turnustjeneste i UNN, slik at kandidatene når målene som er beskrevet for turnustjeneste i Norge. Leder for turnuskomitéen er Markus Rumpsfeld, klinikksjef Medisinsk klinikk.

Kontaktpersoner for turnuslegene

UNN Tromsø: Torill Eriksen, HR-service, tlf. 77 62 60 68
UNN Harstad: Mona Nordlund, HR.service, tlf. 77 01 56 10
UNN Narvik : Rita Hagen, HR-service, tlf. 76 96 80 20
Kontakt eventuelt HR-senterets ekspedisjon.

Formell e-post sendes postmottak. Ansvarlig for oppdatering av sidene er Turnuskomitéen i UNN.

Turnusleger fra høsten 2011

Turnustjeneste UNN Tromsø
Turnustjeneste UNN Harstad
Turnustjeneste UNN Narvik
I riktig retning - nyhetsartikkel i bedriftsmagasinet september 2012
Rapport tredelt turnustjeneste

Brosjyre på norsk og engelsk - Helsefaglig spydspiss i nord

UNN HF - Psykiatriske avdelinger

UNN HF - Tromsø

UNN HF – Harstad

UNN HF – Narvik

Undervisningsstrategien - Strategi for undervisning og læring 2009-2014

2009-07-13T10:40:14+02:00

Hovedmålene

God kvalitet i veiledning og undervisning
Praksis, turnustjeneste og spesialistutdanningene skal være godt organisert i henhold til målsetning for utdanningen
Nye praksisplasser etableres i dagenheter, poliklinikker og observasjonspost og post for utskrivningsklare pasienter
Det skal være høy kvalitet på læringsarenaer og e-læring
Det skal utvikles kompetanse i tverrfaglig teamarbeid i spesialisthelsetjenesten og i samhandling med primærhelsetjenesten
Undervisning og veiledning skal være en integrert del av arbeidsoppgavene for ansatte
Styrke kompetanse og fremme livslang læring
Være engasjert i nasjonalt og internasjonalt samarbeid innen undervisning og kompetansebygging
Avklare samarbeid og ansvarsfordeling mellom klinikker og stabssentrene

Vedtatt i UNN HFs styre 23/06/09.

Publisert i Helse Nords kvalitetssystem. Versjonen på internett er en kopi.

Undervisningsstrategi Del I
Undervisningsstrategi Del II
Helsefakultetets utdanningsstrategi

Strategisk kompetanseplan - Helse Nord mot 2020