Høringer

Høring: Revidert inntektsmodell for somatikk

2013-02-19T11:08:20+01:00

Prosjektgruppen f.v.: Jan-Petter Monsen, Geir Tollåli, Anca Heyd, Marit Barosen, Jann-Georg Falch, Kristian Pettersen og leder Oddvar Kaarbøe. Harald Sunde, Tove Lyngved og Einar Bugge deltok på video på dette møtet og var koblet ned da bildet ble tatt.

På oppdrag fra administrerende direktør i Helse Nord RHF har en regional arbeidsgruppe utarbeidet forslag til revidert inntektsmodell for somatikk.

Høringsuttalelser kan sendes elektronisk til postmottak@helse-nord.no.

Bakgrunn

Hovedformålet med inntektsfordelingsmodellen i Helse Nord er å fordele inntekter mellom helseforetakene på en måte som legger til rette for et likeverdig tilbud til befolkningen i Nord-Norge.

Dagens inntektsmodell for somatisk virksomhet har siden 2008 vært oppdatert årlig med nye kriterieverdier, samt at det er foretatt mindre utvidelser og justeringer av modellen, for eksempel innlemming av oppgjør for laboratorieprøver sendt mellom helseforetakene, og innfasing av ulike forhold fra særskilt finansiering. Dagens inntektsmodell ble innført med formål om å:

Fordele inntekter mellom helseforetakene på en måte som samsvarer best mulig med de oppgaver som skal ivaretas, slik at det legges til rette for et likeverdig tilbud til befolkningen i Nord-Norge.
Stimulere til effektiv ressursbruk og kontinuerlig forbedringsarbeid i foretaksgruppen samlet.
Støtte opp under intern samhandling og utnyttelse av den samlede kapasitet og kompetanse i foretaksgruppen.

Etter seks års bruk har det vært behov for å oppdatere og revidere modellen med sikte på å:

Evaluere dagens modeller med hensyn til formål, jf. ovenfor
Evaluere dagens modell i forhold til tilsvarende modeller i andre regioner
Videreutvikle modellene spesielt med tanke på
Forankre modellforståelse og sørge-for-perspektiv i foretaksgruppen
Forenkle modellene
Lage forutsigbare modeller
Vurdere insentiver i modellene som stimulerer til for eksempel bedre kvalitet, pasientsikkerhet, samhandling, effektivitet og evt. andre mål.

Foreslått modell

Prosjektgruppen foreslår i rapporten en revidert modell. Modellen legger opp til at ”pengene følger pasienten” og at helseforetakene derfor må levere pasientbehandling av god kvalitet for å bli foretrukket av pasientene.

Både Helse Nords nåværende inntektsmodell for somatikk og prosjektgruppens foreslåtte modell baserer seg på tre komponenter:

Behov: Fordeling av ressurser mellom helseforetakene basert på befolkningens behov for helsetjenester.
Kostnad: Finansiering av høyspesialiserte funksjoner og kostnadsulemper i helseforetakene.
Mobilitet: Sikrer at ressursene følger med når pasientene mottar behandling fra andre enn bostedsforetaket.

Nær 88 % av inntektene fordeles i behovskomponenten. 12 % fordeles i kostnadskomponenten. Mobilitetskomponenten sørger for at ”pengene følger pasienten” ved å omfordele inntekter gitt i behovs- og kostnadskomponenten.

Endringer fra dagens modell

Prosjektgruppen foreslår en overgang fra dagens behovskomponent til Magnussenutvalgets behovsindeks med mindre tilpasninger. Magnussenutvalgets behovsindeks ligger til grunn i nasjonal inntektsfordeling og bygger på nyere og bedre analyser enn dagens komponent. Behovskomponenten beskrives i rapportens kapittel to.

Kostnadskomponenten kompenserer sykehusene for kostnadsulemper. Disse kostnadsulempene er av to typer. Den første er kostnadsulemper i pasientbehandlingen som helseforetakene i liten grad selv kan påvirke, den andre er finansiering av høyspesialiserte funksjoner, inklusiv utdanning.

I foreslått modell er det beregnet kostnadsindekser som gir utrykk for et forventet kostnadsnivå i det enkelte helseforetak. Indeksene ivaretar kostnadsulemper i pasientbehandlingen som helseforetakene i liten grad kan påvirke selv, og som det derfor er ønskelig å kompensere. Denne tilnærmingen er ikke veldig ulik dagens modell hvor kostnadskomponenten fordeler ressurser mellom foretakene basert på utdanningsbelastning, forskningsaktivitet og langtidsliggende pasienter. I foreslått modell vil imidlertid kompensasjon for kostnadsulemper i større grad være knyttet til aktivitet (aktivitetsnivå påvirker størrelse og fordeling av kostnadskomponenten i ny modell). Kostnadskomponenten beskrives i kapittel tre.

Mobilitetskomponenten sørger for at ressursene til slutt tilfaller helseforetaket som utfører aktiviteten. I dagens modell er betalingsordninger knyttet til intern mobilitet forbeholdt inneliggende pasienter. Pasientstrømmer knyttet til poliklinisk aktivitet og bruk av tilbud utenfor foretaksgruppen som er finansiert direkte av RHF er ikke tatt hensyn til i dagens modell. I foreslått modell tas også poliklinisk aktivitet med i mobilitetskomponenten, og det foreslås å korrigere for bruk av private tilbud som er finansiert av Helse Nord RHF. Dette gjøres for å sikre korrekt ”betaling” til helseforetakene for aktiviteten som leveres, samtidig som prinsippet om likeverdighet ivaretas.

Siden prosjektgruppen foreslår å sette kompensasjonen i kostnadskomponenten lik kostnadsindeksene, dvs. som en andel av den nasjonale gjennomsnittlige DRG-kostnaden, følger det at prisen på gjestepasientoppgjøret må settes til 100 % av ISF-pris (som tilsvarer DRG-kostnaden). Hvis ikke vil ikke helseforetakene bli fullt ut kompensert for de predikerte kostnadsulempene.

Modell for laboratorie- og røntgenprøver mellom foretak foreslås videreført, men oppdatert med volum. Dette har ikke vært gjort siden 2008. Mobilitetskomponenten beskrives i kapittel fire.

Omfordelingseffekter

Effekten av modellen presenteres i kapittel fem. Hovedbildet er at dagens ressursfordeling mellom helseforetakene grovt sett er korrekt, og at omfordelingsvirkningene (endring i basisramme) er relativt små. For Helse Finnmark HF og Nordlandssykehuset HF er omfordelingsvirkningen godt under én prosent av samlet budsjett for 2013. For UNN HF er omfordelingsvirkningene i overkant av én prosent, mens Helgelandssykehuset HF ville fått en økning i inntektsrammene på om lag sju prosent med de tilgjengelige data vi har i øyeblikket. Noen data arbeides det fortsatt med å kvalitetssikre. Andre kriterier skal oppdateres med nyere statistikk. Det er viktig å understreke at tallene blir endret når kriterier blir oppdatert.

Dagens inntektsfordeling inneholder skjønnsmessige tilskudd til Helse Finnmark HF og strukturtilskudd til Helgelandssykehuset HF og Helse Finnmark HF. I foreslåtte inntektsfordeling fjernes skjønnsmessige tilskudd og beløpene fases inn i modellen. En viktig konklusjon av analysene er at de skjønnsmessige tilskuddene har vært berettiget. Foreslåtte modell dokumenterer imidlertid ressursfordelingen på en bedre måte.

Innfasing av modellen

Oppdatering av kriterieverdier og pasientstrømmer vil endre fordelingen sammenlignet med simuleringene i rapporten. Administrerende direktør vil tilråde at effektene av modellen fases gradvis inn, og vurderes i årlig budsjettprosess. Administrerende direktør vil også vurdere å foreslå mindre økning i bevilgningen til helseforetakene ved implementering. Dette vil behandles av styret i Helse Nord RHF den 19. juni 2013.

Mindretallsmerknader

Det foreligger mindretallsmerknad fra Nordlandssykehuset og UNN vedrørende korrigeringen for bruk av private tilbud finansiert av RHF.

Det foreligger mindretallsmerknad fra Nordlandssykehuset vedrørende ressursfordeling til utdanning.

Det vises til vedlagte referat fra styringsgruppemøte 11. februar for nærmere beskrivelser.

Nærmere om høringen

Vi ber med dette om tilbakemelding på følgende forhold:

En vurdering av om modellen støtter opp om:
- Likeverdig tilbud til pasientene i Helse Nord
- Samhandling mellom helseforetakene
- Effektiv ressursbruk
- Pasienttilbud av god kvalitet
Andre forhold i modellen som ønskes belyst av helseforetaket.
Innfasing av modellen

Vi ber med dette om høringsuttalelser innen 25. april 2013. Dersom høringen styrebehandles etter 25. april, ber vi om å få tilsendt administrasjonens uttalelse innen fristen og styrets vedtak ettersendt. Vi oppfordrer til involvering av tillitsvalgte og de lokale brukerutvalgene i arbeidet.

Med vennlig hilsen

Lars Vorland
adm. direktør

Hilde Rolandsen
direktør for eieravdelingen

Høringsrapport forslag til revidert inntektsmodell somatikk
Referat styringsgruppemøte revidert inntektsmodell somatikk 11.02.2013

Bestill Jan(n)

Hvordan fordeler Helse Nord RHF pengene til helseforetakene? Hvilke kriterier brukes? Ønskes informasjon om inntektsfordelingen, kan dere bestille Jann Georg og Jan-Petter.

Høring: Implementering av nasjonale kvalitetskrav i fødselsomsorgen

2012-06-15T14:41:45+02:00

Planen og høringssvarene kan lastes ned nederst på denne siden.

Bakgrunn

Helsedirektoratet har i 2010 utgitt nasjonal veileder IS 1877 ”Et trygt fødetilbud”. Kvalitetskrav til fødselsomsorgen. Veilederen er en oppfølging av Stortingsmelding 12 2008/2009, ”En gledelig begivenhet” og skal sikre et fødetilbud som er trygt og som fremstår som helhetlig med kvalitet i alle ledd.

Kvalitetskravene omfatter en rekke områder og aktører som har betydning for tjenestetilbudet, blant annet regelverk og lovkrav, organisering av et differensiert fødetilbud, samhandling mellom forskjellige aktører, bemanning, vaktberedskap, kvalitetsarbeid, følgetjeneste og ikke minst kompetanseheving og vedlikehold.

Styret i Helse Nord har gitt Helse Nord RHF et oppdrag om å utarbeide en handlingsplan for å utvikle fødselsomsorgen. Formålet med arbeidet er ”å sikre en kvalitet på tjenesten som er i tråd med veilederen og opprettholde en bærekraftig desentralisert fødselsomsorg. Utdanning, rekruttering og stabilisering av fagfolk er de mest sentrale temaer."

Organisering av arbeidet

Helse Nord RHF har valgt å organisere arbeidet med implementering av kvalitetskravene ved å bruke allerede eksisterende utvalg, den regionale perinatalkomiteen og utdanningsprogrammet for gynekologi og fødselshjelp, samt et nyopprettet regionalt fagråd. Arbeidet i disse tre gruppene er så satt sammen til en regional handlingsplan.

Hver gruppe har jobbet for seg selv på hver sine områder. Kontinuitet i arbeidet er ivaretatt ved at en representant fra Helse Nord RHF har vært til stede i alle utvalg. Dette har også ført til god avstemming mellom gruppene og klar ansvars- og oppgavefordeling, samtidig som gruppene har kunnet hjelpe hverandre med råd og bistand ved behov.

Ved å organisere arbeidet på denne måten har man sikret en bred faglig og geografisk forankring, samt at enkelte problemstillinger ble belyst fra forskjellig innfallsvinkler. Brukerrepresentasjon er sikret ved at brukerrepresentant er valgt inn i regionalt fagråd for gynekologi og fødselshjelp.

Regional handlingsplan

Det har det siste året skjedd omfattende endringer i fødselsomsorgen og en rekke aktører har jobbet for å forbedre tilbudet til fødende og deres familier.

I planen gis et bilde av dagens status for implementeringen av de nasjonale kvalitetskravene i regionen, en beskrivelse av arbeidet som hittil er gjort og forslag for fremtidige tiltak for å sikre en tjeneste i tråd med nasjonale føringer.

Regional handlingsplan for implementering av kvalitetskrav i fødselsomsorgen i Helse Nord
Høringssvar fra Nordland fylkeskommune
Høringssvar fra Vestvågøy kommune
Høringssvar fra Camilla Christin Horn
Høringssvar fra jordmortjenesten i Meløy kommune
Høringssvar fra Universitetssykehuset Nord-Norge HF
Høringssvar fra Marianne og Ulf S. Kielland
Høringssvar fra Jordmorforeningen Troms
Høringssvar fra Aksjonsgruppen for fødeavdeling i Lofoten
Høringssvar fra Helgeland regionråd
Høringssvar fra Nordland SV
Høringssvar fra Helse- og sosialutvalget i Vågan kommune
Høringssvar fra Lofotrådet
Høringssvar fra Helgelandssykehuset HF
Høringssvar fra UNN Harstad føde/gyn
Høringssvar fra Flakstad kommune
Høringssvar fra Narvik kommune
Høringssvar fra Alta kommune
Høringssvar Helse Finnmark
Høringssvar Nordlandssykehuset

Høring: Redusert og riktig bruk av tvang i psykisk helsevern i Helse Nord. Tiltaksplan 2012- 2015

2011-08-05T13:00:00+02:00

Høringsuttalelsene bes sendt elektronisk til postmottak@helse-nord.no

Registrerte og rapporterte data til Norsk Pasientregister (NPR) har vært til dels mangelfulle og av dårlig kvalitet. I mange sammenhenger er det vist til at bruk av tvang i Norge har vært for høyt. Det gjelder også for Helse Nord. I tillegg er det dokumentert store geografiske variasjoner i bruken av tvang, både hva gjelder tvangsinnleggelser og bruk av tvangsmidler.

Usikkerhet knyttet til egne tall i Helse Nord var hovedårsak til at arbeidsgruppen utarbeidet en bestilling om å gjennomføre et kartleggings- og kvalitetskontrollprosjekt for å sikre enhetlig registrering og avdekke forbedringsområder for redusert og riktigere bruk av tvang. Kartleggingen har tatt utgangspunkt i tall som er registrert og rapportert til NPR for perioden 2009 - 2010.

I arbeidet med planen har arbeidsgruppen benyttet ovennevnte kartlegging og tilgjengelige rapporter og datakilder.

Arbeidsgruppen har i tiltaksplanen lagt vekt på mer frivillig behandling, god brukermedvirkning, samhandling, etablering av brukerstyrte senger, etablering av ambulante akutteam, samhandling og verdige og skånsomme transportordninger.

Helse Nord RHF har som mål å skape gode diskusjoner om bruk av tvang i psykisk helsevern i Helse Nord. Videre er målsettingen med den brede høringsrunden å få tilbakemeldinger på utkastet til handlingsplan.

Høringsfristen er satt til 15. september 2011. Høringsuttalelsene bes sendt elektronisk til postmottak@helse-nord.no

Kommentarer fra høringsrunden vil bli oppsummert og inkludert i et utkast til endelig plan. Planen vil bli lagt frem for Helse Nord RHF styret i oktober 2011, sammen med de kartleggingsundersøkelsene som er gjennomført.

Med vennlig hilsen

Jan Norum
Fagdirektør

Aina Irene Olsen
Faggruppeleder

HØRINGSINSTANSER

Helse- og omsorgdepartementet
Helsedirektoratet
Samtlige kommuner i Nord-Norge
Finnmark, Troms og Nordland fylkeskommuner
Helse Finnmark HF
Universitetssykehuset Nord-Norge HF
Nordlandssykehuset HF
Helgelandssykehuset HF
MARBORG, interesseorganisasjon for LARiNOR
Mental Helse, avdeling nord
Landsforeningen for pårørende, LPP, avdeling nord
Rådet for psykisk helse, avdeling nord
RIO Nord, Rusavhengiges interesseorganisasjon
We shall overcome, avdeling nord
Foretakstillitsvalgte
Regionalt brukerutvalg
Brukerutvalgene i helseforetakene i Helse Nord
Fylkesmennene i Finnmark, Troms og Nordland

Høringsutkast – Redusert og riktig bruk av tvang i psykisk helsevern i Helse Nord – Tiltaksplan 2012 – 2015
Tvungent psykisk helsevern i Helse Nord 2009 og 2010 – kartlegging av døgnopphold og registreringspraksis.
Høringssvar fra Mental Helse Alta
Høringssvar fra regionalt brukerutvalg i Helse Nord
Høringssvar fra Allmennpsykiatrisk klinikk UNN
Høringssvar fra Fagforbundet
Høringssvar fra Konserntillitsvalgte Helse Nord
Høringssvar fra Mental Helse
Høringssvar fra Norsk pasientregister
Høringssvar fra SKDE
Høringssvar fra Vestvågøy kommune
Høringssvar fra WSO Bodø

Høring: Videre arbeid for å innføre nasjonale kvalitetskrav til fødselsomsorgen i Helse Nord

2011-04-11T12:45:55+02:00

Anca Heyd, Helse Nord RHF
Anne May Knudsen, Helse Nord RHF

Høringssvar sendes elektronisk til e-post: postmottak@helse-nord.no. Høringssvarene vi mottar legges fortløpende inn på denne nettsiden, helt nederst på siden.

Helse Nord ønsker høringssvar fra alle interesserte.

Helse Nord håper at også fagmiljøer i spesialist- og kommunehelsetjenesten som har synspunkter på rekruttering og faglige spørsmål, vil fremme sine meninger og forslag i denne høringen. Oppfordringen trekker vi spesielt fram fordi vi av erfaring vet at fagmiljøer i varierende grad deltar i slike høringer.

Innledning

Styret i Helse Nord har behandlet innføring av nasjonale kvalitetskrav til fødselsomsorgen flere ganger, nå sist i styremøte 24. mars 2011. Kvalitetskravene skal innføres i de 15 fødeinstitusjonene vi har i landsdelen i dag. Funksjonsfordelingen slik den er beskrevet i veilederen skal ligge i bunn i tilbudet:

Kvinneklinikker er høyt spesialiserte enheter. De kan ta imot alle fødende, har høy beredskap og spesialfunksjoner som nyfødtavdeling med kompetanse for respiratorbehandling.
Fødeavdelinger kan motta de fleste fødende og tilby operativ fødselshjelp og smertelindring. Fødende med alvorlige komplikasjoner eller fødende der det ventes at barnet vil trenge behandling ved en nyfødtavdeling, må imidlertid overføres til kvinneklinikk.
Fødestuer har kompetanse til å behandle friske fødende hvor en ikke forventer komplikasjoner under fødselen eller operative forløsninger. Fødestua har godkjente retningslinjer for hvilke typer fødende som kan mottas og retningslinjer for overføring av fødende til institusjon med nødvendig kompetanse.

Med bakgrunn i at kvalitetskravene ikke anbefaler fortsatt drift av eksisterende forsterkede fødestuer, presiserer styret i Helse Nord at den forsterkede fødestua i Nordlandssykehuset Lofoten skal videreføres som jordmorstyrt fødestue. Fødestua skal følge kriteriene for hvilke gravide som kan føde ved fødestua (seleksjonskriteriene) som gjelder for fødestue. Kirurgisk akuttberedskap/gynekolog i vakt skal være kompetent til å gjennomføre nødkeisersnitt under nærmere definerte forhold.

Det er mange arbeidsoppgaver som ligger foran både spesialist- og kommunehelsetjenesten for å oppfylle målene som kvalitetskravene setter. For å få et best mulig grunnlag for å gjennomføre arbeidet ønsker styret i Helse Nord RHF en høring og innspill til dette arbeidet. Nedenfor skisserer Helse Nord RHF hvilke arbeidsprosesser som er tenkt satt i gang i spesialisthelsetjenesten. Vi trekker også fram sju punkter med spesielle utfordringer som det må arbeides med. Helse Nord RHF ønsker innspill på prosess, de sju punktene og også andre synspunkter.

Grunnlagsdokumenter

Til grunn for denne høringen ligger følgende dokumenter (lenker til elektroniske versjoner):

Nasjonal veileder fra Helsedirektoratet:

Et trygt fødetilbud – Kvalitetskrav til fødselsomsorgen

Styresaker i Helse Nord:

Styresak 31-2011: Desentralisert fødselsomsorg i Helse Nord – videre arbeid

Styresak 113-2010: Regional plan for en helhetlig svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg i Helse Nord – konsekvenser av forslag til nasjonale kvalitetskrav

Vedlegg styresak 113-2010: Regional plan med konsekvenser av forslag til nasjonale kvalitetskrav

Styresak 56-2010: Nasjonal strategi for svangerskaps-, fødsels- og barselsomsorg

Prosessen framover

Det skal brukes tid på å innføre kvalitetskravene i fødselsomsorgen i Helse Nord, og arbeidet må gjøres av og i samarbeid mellom flere aktører. Så langt er disse prosessene skissert:

En regional tiltaksplan, der utdanning, rekruttering og stabilisering av fagfolk er de mest sentrale temaer. Tilgang på og rekruttering av fagfolk til fødselsomsorgen er den aller største utfordringen i Helse Nord. Helse Nord foreslår at tiltaksplanen utarbeides av en bredt sammensatt arbeidsgruppe.

Tiltaksplanen skal synliggjøre økonomiske og personellmessige konsekvenser av de tiltakene som foreslås iverksatt. Planen skal også inneholde en risikovurdering av muligheten for å realisere de målsetninger/forutsetninger som må oppfylles.

Før behandling i styret i Helse Nord, skal planen sendes på høring.
Etablere fagråd for fødselshjelp og kvinnesykdommer. Fagrådet skal være adm. direktørs rådgivende organ i spørsmål som er viktig for å sikre en god svangerskaps- og fødselsomsorg. Rådet skal også bidra til å utvikle en lik praksis i Helse Nord basert på oppdatert kunnskap og innenfor de ressursrammer som foreligger. Umiddelbare oppgaver i fagrådet i forbindelse med å innføre kvalitetskravene vil bl.a. være:
- Definere en felles forståelse og praksis for Helse Nord for de seleksjonskriteriene som i veilederen fra Helsedirektoratet er vidt formulert og som gir rom for tolkning eller krever nærmere presisering.
- Lage melderutiner/system for å følge opp kvalitetskravene.
- Definere innhold i opplæringsprogram for nyansatte og vikarer.
- Lage regionale retningslinjer som sikrer at avvik eller kompliserte fødsler gjennomgås i lege og jordmorgruppen etter faste rutiner.
- Lage regionale retningslinjer for obligatorisk praktisk trening og teoretisk gjennomgang av akutte situasjoner på fødeavdelingene/kvinneklinikkene.
- Lage retningslinjer for obligatorisk hospitering for jordmødre og leger i alle fødeinstitusjoner (fødestue, fødeavdeling og kvinneklinikk).
Samarbeid helseforetak og kommunehelsetjeneste. Spesialist- og kommunehelsetjenesten har flere oppgaver som må løses i fellesskap for å få innført kvalitetskravene. Dette er blant annet:
- Inngå avtaler om følgetjeneste.
- Lage lokal, tilpasset oppfølging av gravide etter kriterier som er definert i veilederen.
- Etablere faste møteplasser/samarbeidsmøter mellom fastleger, helsesøstre, jordmødre og andre grupper i kommunene og helseforetaket.
Annet: Det vil også være oppgaver som må løses i andre fora og gjennom det daglige arbeid både i kommunen og helseforetaket. Et eksempel er perinatalkomiteer (perinatal betyr tida rett før og etter fødsel for spedbarnet), sammensatt av fagfolk i spesialist- og kommunehelsetjenesten som bl.a. skal tilby kurs.

Sju utfordringer

I denne høringen framlegger Helse Nord sju ufordringer som vi ønsker forslag og innspill til, for å ta med i det videre arbeidet.

1. Rekruttering og utdanning

De nye kvalitetskravene stiller fødselsomsorgen foran store utfordringer for å sikre nødvendig bemanning både i spesialist- og kommunehelsetjenesten. Dette gjelder alle yrkesgrupper som er involvert i fødselsomsorgen og i spesiell grad jordmødre og gynekologer. For eksempel stilles det konkret krav om at fast ansatte spesialister må utgjøre hoveddelen av bemanningen på en fødeavdeling, at vikarstafetter unngås og at det ved vikarbruk brukes faste vikarer. Vaktordningene skal som hovedregel ikke være hyppigere enn firedelt.

En viktig del av det videre arbeidet for å innføre kvalitetskravene vil være utdanning og rekruttering, og ikke minst beholde disse yrkesgruppene. Helse Nord har etablert et eget utdanningsprogram for gynekologer, som allerede er under oppstart. Dette blir svært viktig for om vi lykkes med rekrutteringen.

Helse Nord skal lage en tiltaksplan for rekruttering og utdanning. Arbeidet med planen må foregå i samarbeid på regionalt og lokalt plan. Den må omhandle kartlegging av behov og utdanningskapasitet, tiltak for utvidelse av utdanningskapasitet, rekrutteringstiltak, både kort- og langsiktige, tiltak for stabilisering og tiltak for kompetansebygging og vedlikehold i sær i områder med få gravide/fødsler. Fleksibilitet vil være en viktig suksessfaktor, likeså nettverksbygging og samarbeid.

Helse Nord ønsker i denne høringen meninger og forslag om hvordan vi kan rekruttere bedre, innen alle yrkesgrupper i svangerskaps- og fødselsomsorgen. Vi ønsker også forslag til hva utdanningsprogrammet for gynekologer kan inneholde for å gjøre det mest mulig attraktivt.

2. Kompetansehevende tiltak

Et annet område, som også griper inn i rekruttering og å beholde fagfolk, er kompetansehevende tiltak og etter- og videreutdanning av de medarbeiderne som allerede arbeider i svangerskaps-, fødsels- og barselsomsorgen.

Helse Nord ønsker bl.a. innspill til:

- Hvilke hospiteringsordninger er det behov for?

- Hvordan kan hospiteringsordninger organiseres?

- Hvilke kompetansehevende tiltak har kommunene behov for fra spesialisthelsetjenesten?

- Hvordan sikre at kommunene aktivt bruker kompetansehevende tiltak fra spesialisthelsetjenesten?

3. Seleksjonskriteriene

Kvalitetskravene til fødselsomsorgen stiller helt spesifikke kriterier for hvilke gravide som kan føde på en fødestue, en fødeavdeling eller på kvinneklinikk. Disse seleksjonskriteriene er en av pilarene for det gode og differensierte fødetilbudet vi har i Norge i dag.

Noen seleksjonskriterier i veilederen er helt klare og utvetydige, mens noen åpner for tolkning. Helse Nord RHF mener at seleksjonskriteriene bør tolkes og innføres likt. Derfor ønsker vi at de som har synspunkter på seleksjonskriteriene og en eventuell tolkning av disse bidrar i denne høringen.

4. Kvalitetsindikatorene

Kvalitetskravene til fødselsomsorgen foreslår 11 kvalitetsindikatorer for fødselshjelpen (se veilederen side 13-14). Det skal arbeides videre med disse indikatorene, også nasjonalt. Helse Nord RHFønsker i denne høringen forslag til hvordan vi kan ruste oss til å innføre og oppfylle disse kvalitetsmålene best mulig.

5. Følgetjeneste

Ansvaret for følgetjenesten og nødvendig beredskap for gravide og fødende ble overført til regionale helseforetak 1. januar 2010. Ansvaret for transporten knyttet til følgetjenesten ligger allerede på de regionale helseforetakene på lik linje med ansvar for andre pasientreiser og ambulansetjeneste.

Intensjonen i kvalitetskravene er at det skal eksistere en god følgetjeneste for gravide som har lenger enn 1,5 timers reisevei og har behov for følgetjeneste. Det betyr at jordmor eller lege undersøker den gravide, og i samarbeid med fødeinstitusjon, avgjør om hun har behov for spesiell transport (bil/båt/fly) og eventuelt følge av jordmor eller lege.

Jordmødrene og kommunelegene, som i praksis utfører følgetjeneste, er ansatt i kommunene (og noen kommuner har ikke jordmødre). Følgetjeneste har, før kvalitetskravene kom, vært en bør-tjeneste for kommunene. Nå skal det etableres en forutsigbar og faglig forsvarlig følgetjeneste. Følgetjenesten er og blir en delt tjeneste mellom kommunehelsetjenesten (lege/jordmor) og spesialisthelsetjenesten (ambulanse). Dess lenger unna fødeinstitusjon en gravid bor, jo mindre beredskap på følgetjeneste har hun. Det er ikke jordmødre i nærheten som kan ha døgnberedskap. Det vil kreve et stort antall jordmødre som må ansettes for å fylle en beredskapsordning. Dette er ikke mulig i Helse Nord og det er heller ikke stort nok behov for å ha en omfattende beredskapsordning bestående av jordmødre.

Slik betalingssystemet per i dag fungerer, skjer betaling for utrykning etter takst pr. utrykning/følge. Det er ingen betaling for vaktberedskap, men ansvaret er lagt til spesialisthelsetjenesten. Et uavklart spørsmål som må avgjøres av sentrale myndigheter er hvor mye nye ressurser den nye ordningen vil kreve og hvordan skal dekkes.

Helse Nord ønsker at arbeidet med å etablere følgetjenesten skal sikre nødvendig faglig kvalitet på en fleksibel måte, avhengig av behov og forhold. En mulighet er å bruke fagfolk lokalt hvor den gravide bor for å bygge opp følgetjeneste. Under disse forutsetningene kan en vakt for beredskaps- og følgetjeneste organiseres på forskjellige måter, avhengig av forholdene, for eksempel:

Ordning med kontinuerlig interkommunalt vaktsamarbeid for kommuner som ligger geografisk samlet, og som har et visst fødselsvolum. Der det finnes fødestuer er det naturlig å bruke jordmødre på fødestuen til følgetjenesten.
Lokalt tilgjengelig beredskapsapparat hvor det ikke er tilgang til jordmødre. Her må man benytte det apparatet som finnes lokalt, altså legevakt i kombinasjon med ambulansetjenesten. I disse tilfeller vil det være nødvendig å sikre tilstrekkelig kompetanse hos de lokale aktører.
Behovsutløst beredskapsordning for enkeltstående kommuner med lavt fødselstall. Noen kommuner har per i dag en ordning med at jordmor går inn i vaktperiode fra seks dager før termin og inntil fødsel. Da har de vakt hele døgnet kontinuering i denne perioden. I kommuner med få fødsler kan det være realistisk ordning så fremt det er en jordmor som aksepterer slike arbeidsbetingelser. Det anbefales ikke som en ordning i kommuner med over ti fødsler. Det gir uforutsigbare arbeidsforhold for jordmor, og er en utilfredsstillende og uklar løsning når det gjelder situasjoner som kan oppstå uavhengig av oppgitt termin.
Opphold i nærheten av fødestedet i påvente av fødsel kan være et alternativ der hvor det ikke er mulighet for å bygge opp en lokal følgetjeneste.

Helseforetak og kommuner skal inngå avtaler om følgetjenester for de kommuner hvor dette er en aktuell problemstilling (mer enn 1,5 timers reisevei til fødeinstitusjon).

Helse Nord ønsker i denne høringen forslag og innspill til hvordan følgetjenesten kan organiseres og hvordan helseforetak og kommuner ønsker at arbeidet med avtaler om følgetjeneste organiseres i praksis. En ønsker også innspill på hva felles maler for avtaler bør inneholde.

6. Samarbeidsmøter

Nye kvalitetskrav stiller store utfordringer til samhandling både mellom forskjellige nivå i spesialisthelsetjenesten, men også mellom kommune- og spesialisthelsetjeneste. Det stilles krav til faste møtearenaer.

Helse Nord ønsker innspill på hvordan dette samarbeidet kan organiseres, hvilke arenaer som kan brukes og hvem som ansees som naturlige samarbeidsparter. Like viktig er det å komme med innspill på innholdet/oppdraget til de forskjellige møtearenaene.

7. Oppfølging

Når kvalitetskravene over tid innføres, er det behov for å følge dem opp. Helse Nord ønsker i denne høringen forslag til hvordan Helse Nord og helseforetakene kan følge opp at kvalitetskravene etterfølges og fungerer.

Oppsummering

Helse Nord ønsker å høre den planlagte prosessen framover og de sju skisserte utfordringene. Vi tar gjerne i mot også andre synspunkter. Høringsfristen er 1. juni 2011. Høringssvar sendes på e-post til: postmottak@helse-nord.no. Alle som ønsker er velkomne til å delta i høringen.

Vedlegg 1:

Vedtak i styret i Helse Nord 24. mars 2011 i styresak 31-2011: Desentralisert fødselsomsorg i Helse Nord – videre arbeid

Styrets vedtak:

Styret i Helse Nord RHF viser til styresak 113-2010 Regional plan for en helhetlig svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg i Helse Nord – konsekvenser av forslag til nasjonale kvalitetskrav, oppfølging av styresak 60-2009/3 og styresak 56-2010 og Helsedirektoratets veileder Et trygt fødetilbud - Kvalitetskrav til fødselsomsorgen.
Styret i Helse Nord RHF vil understreke nødvendigheten av at kvaliteten på tjenestene er i tråd med nasjonale faglige krav og ønskeligheten av å opprettholde en desentralisert fødselsomsorg i Helse Nord.
For å sikre en kvalitet på tjenesten som er i tråd med veilederen og opprettholde en bærekraftig desentralisert fødselsomsorg ber styret i Helse Nord RHF adm. direktør om å utarbeide en regional tiltaksplan for å utvikle fødselsomsorgen. Utdanning, rekruttering og stabilisering av fagfolk er de mest sentrale temaer.
Handlingsplanen skal synliggjøre økonomiske og personellmessige konsekvenser av de tiltak som foreslås iverksatt. Før planen, med forslag til framtidig organisering av fødselsomsorgen i landsdelen behandles av styret i Helse Nord RHF, skal det gjennomføres en omfattende høringsrunde.
Styret i Helse Nord RHF vil særlig understreke utfordringen med rekruttering av spesialisert helsepersonell. I handlingsplanen må en særlig grundig vurdere framtidsperspektivene på dette området og hvilken betydning personellsituasjonen har for mulighetene for å oppfylle kravene til kvalitet i Helse Nords desentraliserte fødselsomsorg, og hvilke tiltak som kan settes i verk. Rekrutteringsprosjektet innen fødselshjelp og kvinnesykdommer blir her særlig viktig.
Nordlandssykehuset Lofoten videreføres som jordmorstyrt fødestue. Kirurgisk akuttberedskap/gynekolog i vakt skal kunne gjennomføre nødkeisersnitt, jfr. premissene i saksutredningen. Nordlandssykehuset HF bes om å følge dette opp.
Det etableres et fagråd i gynekologi og fødselshjelp. Rådet skal definere felles retningslinjer ved implementering av kvalitetskrav som trenger avklaring på overordnet behov (jfr. oversikt i saksbehandlingen) og være adm. direktørs rådgivende organ i spørsmål som er viktig for å sikre en god svangerskaps- og fødselsomsorg.
Helseforetakene skal i samarbeid med kommunene lage plan for å løse felles oppgaver, jfr. oversikt i saksbehandlingen.
Helseforetakene skal i samarbeid med kommuner lage avtaler som sikrer at følgetjeneste for gravide er ivaretatt. Avtalene skal bygge på forståelsen som er beskrevet i saksbehandlingen.
Et høringsnotat basert på denne styresaken sendes på bred høring. Styret ønsker innspill til den skisserte planen, før planarbeidet starter.

Nordkapp kommune
Kommunejordmor Heidi Martinsen, Bardu kommune
Porsanger kommune
Målselv kommune
Narvik kommune
Steigen kommune
Kirurgene med keisersnittberedskap ved Nordlandssykehuset Lofoten
FFO Nordland
Aksjonskomiteen for Narvik sykehus
Sonjatun fødestue
Jordmortjenesten i Fauske kommune
Vefsn kommune
Den norske jordmorforening, avdeling Finnmark
Torbjørn Uhre, lege Sandnessjøen
Helse Finnmark
Konserntillitvalgte og konsernverneombud Helse Nord RHF
Helgelandssykehuset
Meløy kommune
Nordlandssykehuset
Moskenes, Flakstad og Vestvågøy kommune
Fødestua Midt-Troms
Overlege Lars Næss, Nordlandssykehuset
Vågan kommune
Kvinneklinikken UNN
Operasjonsavdelingen NLSH Lofoten
Kvinne-barn klinikken NLSH Lofoten
Nordlandssykehuset (andre del)

Høring: Behandlingstilbudet til alvorlig skadde pasienter - regionalt traumesystem for Helse Nord

2010-07-09T11:46:20+02:00

Høringssvarene er lagt ut ett og ett, samt at de er samlet i filvedlegget som heter "Alle høringsuttalelsene samlet", se nedenfor.

Høringsfristen gikk ut 25. oktober.

Rapporten er utarbeidet av et regionalt arbeidsutvalg.

Adm. direktør i Helse Nord RHF beklager at vi ikke har sørget for en god nok prosess og involvering av berørte parter. Med denne høringen ønsker vi å åpne beslutningsprosessen gjennom å invitere til nye innspill. Helse Nord RHF er åpen for å justere tidligere forslag til vedtak i denne saken, og vil være lydhør for godt begrunnede argumenter.

Bakgrunn

Til grunn for den regionale rapporten ligger den nasjonale rapporten ”Traumesystem i Norge. Forslag til organisering av behandlingen av alvorlig skadde pasienter”, datert 18.12.2006.

Styret i Helse Nord har fått framlagt styresak om traumesystem tre ganger, i sak 7-2009, 57-2010 og 65-2010. Saken har i de siste to behandlingene vakt sterkt engasjement og reist kritikk mot Helse Nord, både fra politikere, fagpersoner og pasienter. Styret vedtok derfor 22.6.2010 å sende saken ut på en bred høring.

Styrets vedtak er som følger:

Styret viser til saksutredningen og den vedlagte rapporten fra utvalget som har utredet forslag til regionalt traumesystem. Styret ber om at saken sendes ut på en bred høring.
Styret ber om en sterkere begrunnelse for valg av traumesykehus og en avklaring av konsekvenser for luftambulansetjenesten.
Styret ber om en beskrivelse av hvordan man unngår at traumepasienter blir behandlet ved sykehus med akuttkirurgisk beredskap, men uten tilstrekkelig traumekompetanse.
Styret ber om at det inviteres til samarbeid med primærhelsetjenesten med mål om å bedre traumekompetansen.

Formål med traumesystem

Med en alvorlig skadd pasient menes en person som åpenbart har alvorlige skader (blødninger, knusninger, dislokerte bekkenbrudd, brudd i lange rørknokler, ustabil brystkasse, stikk- og skuddskader, store brannskader). En alvorlig skadd pasient kan også være sirkulatorisk/respiratorisk ustabil og/eller har vært utsatt for høyenergetisk traume (fall fra stor høyde, kollisjon/utforkjøring i stor fart etc.). Endringene som foreslås av det regionale arbeidsutvalget omhandler disse pasientene. De mindre alvorlig skadde pasientene, samt indremedisinske akutthendelser (hjerteinfarkt, slag etc.) skal tas imot på alle somatiske sykehus, slik som i dag.

Formålet med de foreslåtte endringene i traumehåndteringen er å gjøre behandlingen av alvorlig skadde pasienter enda bedre. Målet er å etablere en god og sammenhengende behandlingskjede, fra skadested til endelig behandling og rehabilitering. Erfaringer fra Oslo universitetssykehus viser at et forbedret traumesystem har redusert dødeligheten med 33 % (kilde: Artikkel i Kirurgen nr. 1-2010). Erfaringer fra Storbritannia, som det henvises til i den regionale rapporten (s. 45), viser at antall dødsfall er redusert med 40 %. Det er stor faglig enighet, både nasjonalt og regionalt, om at behandlingen av alvorlig skadde pasienter kan bli bedre. Ingen av sykehusene i Helse Nord oppfyller i dag fullt ut kravene til traumesykehus/traumesenter gitt i den nasjonale rapporten.

Forutsetninger for høringen

En utfordring er å få de alvorlig skadde pasientene raskest mulig til det sykehuset som kan gi endelig behandling (definitiv behandling) av den type skader pasienten har pådratt seg. Kompetanse og vurderingsevne på skadestedet er avgjørende.

Det er relativt få traumepasienter i Nord-Norge per år. Traumeteamene i sykehusene aktiveres 500-600 ganger i året. Av dette er om lag 130 pasienter alvorlig skadet og trenger den beste medisinske behandlingen som kan gis for å redde livet. (Tallene baserer seg på estimater. Det er ikke etablert egne traumeregister på noen av våre sykehus.)

Det regionale arbeidsutvalget har vurdert flere alternativer for traumeorganiseringen (s. 43). Utvalget anbefaler at det skal være minimum fire akuttsykehus/traumesykehus , ett i hvert foretak, i tillegg til det regionale traumesenteret som er Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø. (NB: Den nasjonale og regionale rapporten bruker begrepet ”akuttsykehus” om sykehus som skal motta traumepasienter. Helse Nord RHFs administrasjon velger å bruke begrepet ”traumesykehus” for å presisere at de sykehusene som ev. ikke skal ta i mot traumepasienter, fortsatt tar i mot akuttpasienter innen andre fagområder.)

Det regionale arbeidsutvalget mener også at de sykehusene som ikke blir traumesykehus, heller ikke skal ha døgnkontinuerlig beredskap i akuttkirurgi. På dette punkt er det imidlertid adm. direktør i Helse Nord RHF sin klare holdning at akuttkirurgisk døgnberedskap skal opprettholdes på alle sykehus som i dag har slik beredskap. Hvis en slik beslutning skal tas en
gang i fremtiden, må de totale konsekvenser av en slik endring vurderes. Innføring av traumesystem kan ikke alene være tilstrekkelig begrunnelse for å endre akuttkirurgisk beredskap.

Problemstillinger

Rapporten i sin helhet sendes på høring. Vi vil likevel trekke fram noen problemstillinger som gjerne ønskes belyst:

Hvordan skal vi sikre optimale pasientforløp for traumepasienter, slik at pasienten raskest mulig kommer fra skadested til definitiv behandling?
Hvordan skal kompetansebygging av personellet på skadested (både legevakt, bil- og luftambulanse) gjennomføres i praksis?
Hvor mange traumesykehus skal det være i Helse Nord?
Hvilke sykehus bør oppgraderes til traumesykehus?
Hvordan skal kriterier for valg av traumesykehus vektlegges (eks. faglig, aktivitet, organisatorisk, transport, befolkning)?
Hvilke krav med hensyn til tilgjengelighet/utrykningstid og kompetanse må stilles til luftambulansetjenesten ved et endret traumesystem?
Kom gjerne med en konkret beskrivelse av hvordan behandlingen av en alvorlig skadd pasient, etter høringsinstansens mening, bør forløpe, fra skadested til definitiv behandling.

Styrebehandling

Denne saken skal fremmes til beslutning i styret i Helse Nord, sannsynligvis i møtet 14. desember.

Høring: Forskningsstrategi Helse Nord 2010-2013

2009-03-18T15:03:00+01:00

Jan Norum, fagdirektør i Helse Nord RHF, ønsker å legge tilrette for enda mer forskning i helseforetakene.

Forskningsstrategien for 2010-2013 bygger på erfaringene med den strategien som ble vedtatt i 2004, og nasjonale og regionale føringer.

Utkastet til den nye strategien er utformet av en arbeidsgruppe med representanter for alle helseforetak, Universitetet i Tromsø og en representant for samarbeidet med høgskolene.

- Vi ønsker å legge til rette for å satse enda mer på forskning i våre helseforetak, både med infrastruktur, ressurser, og i samarbeid med andre institusjoner, særlig Universitetet i Tromsø og høgskolene i regionen, sier Jan Norum, fagdirektør i Helse Nord. Han har ledet arbeidsgruppen som har utarbeidet forslag til ny strategi.

Helse Nord RHF inviterer til å komme med høringsuttalelser. Høringsfristen er 17. april 2009. Høringssvar sendes enten pr. post til Helse Nord RHF, 8038 Bodø, eller på e-post til postmottak@helse-nord.no

Vedlagt finnes forslag til forskningsstrategi for 2010 – 2013 og forskningsstrategien fra 2004.

Styret i Helse Nord RHF vil i møte 20. mai vedta sak om ny forskningsstrategi i Helse Nord, og den vedtatte forskningsstrategien vil tas inn i utlysningen av forskningsmidler for 2010, som lyses ut i juni 2009.

Kontaktpersoner:

Fagdirektør Jan Norum,
E-post: jan.norum@helse-nord.no, tlf.: 95 40 42 05

Fagansvarlig for forskning og utdanning, Tove Klæboe Nilsen,
E-post: tkn@helse-nord.no, tlf.: 75 51 29 14

Forskningsstrategi Helse Nord 2010-2013
Forskningsstrategi fra 2004
Høringsbrev forskningsstrategi Helse Nord