Amming

Koppmating og skjemating

2007-06-18T09:05:30+02:00

Brystbarn bør ikke få flaske pga. risikoen for sugeforvirring/uheldig sugeteknikk. Det er stor forskjell på en hard smokk og ett bløtt bryst. Ved bruk av flaske kan barnet avvise brystet etterpå. Det er enkelt og trygt å mate også premature og nyfødte med kopp og skje.

Koppmating

Hovedgrunn for bruk av kopp:

Gir barnet positive opplevelser gjennom munnen
Et godt alternativ for ernæring når mor ikke er tilgjengelig for å amme
Å unngå smokk/bryst-forvirring som er en risiko ved tidlig introduksjon av flaskesmokk
Å redusere behovet for sondemating

Egnet til:

Premature barn fra uke 30
Fullbårne barn når mor ikke er tilgjengelig og ved behov for ekstra væske
Barn med leppe-ganespalte dersom det kan amme. Brukes under etablering av amming
Barne som ikke kan suge

Gjør slik ved koppmating:

Bruk en liten kopp, minst halvfull av melk. Et mykt medisinglass er fint
La barnet sitte halvveis oppreist, med god støtte i nakken
Et teppe kan pakkes løst om barnets armer dersom de kommer i veien
Koppen bør være minst halvfull av melk
Hell på koppen slik at litt melk kommer i kontakt med barnets leppe
Før kanten på koppen til overleppen og den øvre gommen til barnet. Koppen skal ikke trykke ned barnets underleppe
La barnet, om mulig, lepje i seg melken med egne tunge/leppe-bevegelser
Gi barnet tid til å svelge, med en liten pause innimellom svelgene
La barnet spise i sitt eget tempo
Ikke fjern koppen fra barnets lepper før den er tom. La den være i samme posisjon under hele måltidet

Hvor mye skal barnet ha? - er avhengig av mange faktorer
I begynnelsen tar det premature barnet kanskje bare 5- 10 ml fra koppen. Barn tar forskjellig mengde fra et måltid til et annet avhengig av tilstand og behov I tilfeller hvor barn trenger mer væske etter et ammemåltid eller ikke er fornøyd, bør barnet selv få regulere den mengden det ønsker å ta fra koppen (om ikke barnet står på væskerestriksjon eller av andre grunner må ha en tilmålt mengde). Om barnet er utålmodig og skriker ved brystet kan man gi et lite koppmåltid før amming.

Rengjøring av koppen
Vaskes med oppvaskmiddel i rent vann
Kokes i 10 minutter

Skjemating
Det går også an å mate barnet med skje. Det tar vanligvis lengre tid. Noen synes likevel at det er letterer å regulere hvor mye barnet får av gangen med skje. Det kan være best å gi syke barne med pusteproblemer med skje. Skjemating egner seg bare når små volum skal gis.

Gjør slik ved skjemating:

La barnet sitte halvveis oppreist, med god støtte i nakken
Et teppe kan pakkes løst om barnets arm dersom det kommer i veien
Hold skjeen slik at melken kommer i kontakt med barnetslepper
La barnet om mulig lepje i seg melken med egne tunge/leppe-bevegelser
Gi barnet tid til å svelge, med en liten pause innimellom svelgene

Kilde: Nasjonalt ammesenter

Brystskjold

2007-06-18T10:27:49+02:00

Brystskjold er et tynt skjold med en smokkform, til å legge over brystknoppen under amming. Det lages i tynn silikon. I de alller fleste tilfeller av bruk av brystskjold unødvendig. Brystskold bør aldri brukes ved de første mislykkede ammeforsøk. Det er viktig å være klar over at bruken av brystskjold kan føre til at:

Den egentlige årsaken ikke blir løst
Barnet kan få i seg mye mindre melk enn ved å suge direkte på brystet
Nedastt stimulering av melkeproduksjonen
Dårlig sugeteknikk hos barnet med lite melekinntak og påfølgende risiko for dårlig vektøkning eller vektnedgang
Dårlig sugeteknikk som kan føre til tette melkeganger og deretter mastitt
Problemer med sugeforvirring
Mor tror feilaktig at barnet får i seg melk fordi hun ser melk i skjoldet.
Ikke alle barne skriker når de er sultne
Såre brystknopper blir enda sårere p.g.a. feil sugeteknikk og fordi skjoldet gnir frem og tilbakeover brystknoppen
Det er vanskelig å venne barnet til å ta brystet uten skjold
Mor opplever at noe er feil med hennes bryst fordi barnet kun tar det med skjold

Årsaken til bruk av brystskjold	kan vanligvis løses på andre måter- SØK HJELP!
Melkesprengte bryst	Hyppig amming helt fra starten på et mykt bryst forebygger og gir barnet trening Vekk barnet Håndmelk/pumpe før amming Varme/kalde omslag SØK hjelp ved voldsom melkespreng!
Flate/innadvendte brystknopper	Ekte innadvendte: Tøyning/ Niplette, start i svangerskapet. Flate som kommer ut ved stimulering: Hyppig amming helt fra starten gir barnet trening Unngå melkestuvning: hyppig amming Håndmelk før amming ved ikke-myke bryst Tvillingstillling gjør det lettere for godt sugetak Unngå smokk, skjold og flaske. La barnet venne seg til mors form på brystet.
Sugesvake barn	Dårlig vektøkning. Hyppig amming eller sover mye og spiser sjeldent. Svelger uregelmessig, brystet sklir lett ut av munnen, melk lekker ut av munnen under amming, brystet ikke mykere etter måltid, lav melkeproduksjon. Mat hver 3. timer eller oftere.Håndmelk før barnet legges til brystet.Støtt brystet til barnets munn.Stimuler barnets sugerefleks under måltidet og ha på mindre klære. Bytt bryst når barent svelger sjeldnere. Koppmat om barnet trenger tillegg. SØK hjelp!
Barnet vil ikke ta brystet	Selvavvenning (12- 15 mnd.) Gradvis, selvsetendighet, avviser iblant, annen ernæring, ingen klar årsak, La avvenningen gå sin gang!
	Diestreik (3- 12 mnd.)	Tett nese, øreverk, feber, tannfrembrudd	Avhjelpe plager og sykdom, gi med kopp
		Hodet har vært holdt	Fritt hode, tålmodighet
		Sugeforvirring (smokk, flaske)	Gi med kopp, la bli sulten
		Barnet kjeder seg, forstyrres lett	Amme i ro, søvnig barn
		Påført smerte i dieposisjon (blodprøve)	Alternativ ammestilling
		Utålmodig, melken kommer for langsomt	Stimulere motsatt brystknopp
		Mor ny parfyme, såpe, krydder, alkohol	Avvente, gi med kopp
		Mor har (nesten) fått menstruasjonen igjen	Berolige, være nær brystet uten å die
		Skremt under diing (biting, mor skriker)	Berolige, være nær brystet uten å die
		Barnet "kvalt" pga. voldsom utdriving	Mor ligge på rygg og amme, melke ut litt først, trykke mot andre bryst, barnet sitte oppreist
Såre/sprukne brystknopper	Årsaken kan være: Ammestilling. Barnet henger i brystet; for lite bryst i munnen. Barnet har galt sugetak Harde bryst vanskeliggjør godt sugetak Oppbløtt hud Flate knopper Overivrig barn med kraftig sugetak Barnet dras fra brystet under sugetak Brystknoppen klistrer seg til tøyet og skorper løsner Infeksjon Åpne sår Sjeldnere årsaker: Candida sopp Eksem/allergi Uvanlig sart hud Barnet biter Såre sprukne brystknopper vanskeliggjør ammingen. SØK HJELP om du ikke selv klarer å løse problemet. Forebygging: Riktig ammestilling, godt sugetak og et mykt bryst! Husk også god håndhygiene!

Håndmelking

2007-06-11T14:36:55+02:00

Håndmelking er nyttig å lære. Under oppholdet i barselavdelingen får du tilbud om opplæring i teknikken. Du kan også se video om håndmelking. Se også Ammehjelpens nettside for informasjon.

Behovet for å håndmelke kan melde seg ved flere anledninger. Både i startfasen av ammeperoiden, men også senere. Når melkeproduksjonen kommer i gang, 3-4 dag etter fødselen, kan brystene bli spente. Det kan bli nødvendig å melke ut litt, slik at brystet blir bløtere rundt areola. Barnet får da lettere tak på brystet og du kan unngå å bli sår.

Dersom du kan håndmelke, vil du aldri være avhengig av en brystpumpe selv om du skulle være borte fra barnet, eller du ikke har husket å ta brystpumpen med deg.

Det kan være at du produserer mer melk enn barnet tar til måltid, eller du vil ha litt melk til en anledning senere. Kanskje du skal være borte fra barnet over en periode der andre skal gi det maten eller du ønsker å ha morsmelk i grøtblandingen når barnet blir større.

Håndmelking kan derfor være nyttig:

for å gjøre et hard bryst mykt nok til at barnet får godt sugetak
for å avhjelpe ubehagelig brystspreng
når barnet ikke kan suge (nok)
for å stimulere til økt melkeproduksjon
før amming når melken renner for fort mens barnet suger
for å avlaste svært såre brystknopper eller lekkende bryster
før mor må være borte fra barnet eller mor trenger avlastning og andre gir melken
for utpumping av overskudd for lagring

Forberedelser kan være:

Å finne et rolig sted
Drikke noe varmt på forhånd,
Varme opp brystet før melkingen
Massere brystet litt
Ha rene hender og noe rent å melke i
Stimulere utdrivingsrefleksen i flere minutter før melkingen!

Stimulere urdrivingsrefleksen gjøres ved å stimulere brystknoppen med rene fingre slik at den reiser seg.
Brystknoppen kan rulles mellom fingrene eller gnis, gjerne utenpå tøyet.

Gjør slik etter stimuleringen:

Fingrene i utkanten av areola, det er der melkesjøene ligger
Tommelen på oversiden av brystet, pekefingeren på tilsvarende sted under brystet
Press fingrene rett innover mot brystkassen
Klem så fingrene rytmisk sammen, så melkesjøene tømmer seg utover mot brystknoppen
Når melken kommer, melk videre på samme sted så lenge det kommer noe - ikke stopp!
Flytt deretter fingrene gradvis rundt hele utkanten av areola til alle områder er myke
Ikke gli på huden. Tørr hud, tørk hvis vått, ikke bruk olje.
Hvis melken stopper opp, bøy deg frem, masser hele brystet, "rist" melken ned.
Bytt eventuelt bryst flere ganger.
For å holde melkeproduksjonen oppe bare ved håndmelking, melk totalt minst 6 x 20 minutter pr. døgn.

Godt å vite:
Med litt trening går det fint å melke begge bryst samtidig. Bruk f.eks. en gryte på fanget til melken. Håndmelking kan gjøres uten spesielt utstyr eller strøm. Etterhvert går det ofte raskere enn pumping, og brystet stimuleres bedre.

Kilde:
Nasjonalt ammesenter
"Verdt å vite om amming og morsmelk"- hefte Barselavdelingen UNN

Dette kan du vente av et mor-barn vennlig sykehus som støtter amming

2007-05-07T11:20:49+02:00

I god tid før fødselen blir du informert om fordeler ved morsmelk og hvordan man best kommer i gang med amming.

Rett etter fødselen får du ha barnet uforstyrret hos deg, hud mot hud, allfall en times tid eller til den første ammingen har funnet sted.

Dersom dette må utsettes på grunn av keisersnitt eller komplikasjoner hos deg, får du barnet til deg innen en halvtime etter at du ønsker det og kan forholde deg til det.

Personalet sjekker fra begynnelsen at det går greit med ammingen. Du får veiledning ved behov, så ofte du trenger det. Ved problemere får su hjelp til (selv) å løse dem.

Dersom du midlertidig blir skilt fra barnet ditt ,blir du vist hvordan du kan håndmelke og pumpe deg, og du får lære hva som skal til for å oppretthoøde melkeproduksjonen.

Hvis barnet ditt må ligge på barneavdelingen, får du anledning til å være hos det størsteparten av dagen dersom du ønsker det.

Det nyfødte barnet ditt får ikke annen næring eller væske enn morsmelk, unntatt når det er medisinsk grunn til det.

På barsel er det normalt og ønskelig at barnet er hos deg hele døgnet. Du kan be om hjelp og avlastning dersom du er svært sliten. Personalet gir deg omsorg, slik at du får krefter til barnet.

Det blir oppmuntret til amming ved behov, selvregulering. Det vil si at barnet får suge så snart det viser interesse og så lenge det ønsker, innen rimelighetens grense, hvis det kjennes greit ut for deg.

Du får lære at altfor søvnige barn som ikke ber om mat bør tas opp, bæres og stimulreres, og at du kan vekke et barn og lregge til brystet dersom du ønsker det, f.eks. pga. melkespreng.

Det blir ikke brukt narresmokk eller flaske på barsel. Du blir rådet til å unngå dette iallefall til ammingen er vel etablert og du har en tilstrekkelig melkeproduksjon.

Du får informasjon om hvilken helsestasjon dere sogner til og om hvor du kan henvende deg etter fødselen dersom det oppstår problemer. Du blir gjort kjent med Ammehjelpen og hvordan du kan få kontakt med den.

Kilde: Gro Nylander "Mamma for første gang", 8.reviderte opplag 2005.

Disse kravene er i samsvar med UNICEFs og Verdens Helseorganisasjons 10 trinn for vellykket amming. Alle norske barselavdelinger er informert om dem gjennom Mor-barn vennlig initiativ.

Ammehjelpen

2007-01-29T15:38:36+01:00

Ammehjelpen i Tromsø

Gunn L. Johansen 77 09 22 47

Liss Hansen 77 07 05 93

Åshild Dragevik 76 93 12 68

Unni Byrknes 77 61 08 73

Kari N. Tangen Tromsø 77 65 24 00

Ammehjelpens egen nettside: ammehjelpen.no inneholder nytting informasjon, fakta og råd om amming.

Kilde: Ammehjelpen.no

Mor-barn-vennlig sykehus

2007-01-23T11:23:58+01:00

Verdens Helseorganisasjon (WHO) introduserte i 1981 en kodeks med forbud mot markedsføring av morsmelkserstatning. Dette kom som en reaksjon på morsmelksindustriens negative utvikling spesielt i u-landene og dens negativ påvirkning på amming. Formålet var å fremme amming.

Som en oppfølging lanserte WHO og UNICEF i 1991 Mor Barn Vennlig Initiativ. Initiativet angir 10 steg til vellykket amming og er et kvalitetsutviklingsprogram som angir optimal mulighet for fødestedene for å støtte opp om amming og morsmelk.

Rundt tre fjerdedeler av norske barn fødes i dag ved enheter som er godkjent etter WHO/UNICEFs kvalitetskrav for å fremme amming.

Les også Dette kan du vente av et mor-barn vennlig sykehus som støtter amming

Ammehjelpemidler

2007-01-23T11:51:23+01:00

De første ukene etter ammestart kan brystvortene føles ømme, og de første sugetakene kan være litt ”vonde”. Det er viktig å unngå såre brystvorter. Forebyggende tiltak er:

riktig ammestilling
mage mot mage
barnet har stort gap
håndmelke ved spente bryst
unngå stram BH

Dersom du får såre brystvorter, må årsaken kartlegges og tiltakene settes i verk ut fra det. Dersom problemet oppstår etter utreise fra barselavdelingen, ta gjerne kontakt med barselpoliklinikken for veiledning.

Noen hjelpemidler som kan forebygge og lindre er:

Melkeoppsamlingskopper
Koppenen kan avlaste brystknoppene dersom de er såre. Fås kjøpt på apoteket.

Brystskjold
Brystskjold er et tynt skjold med en smokkform, til å legge over brystknoppen under amming. Det lages i tynn silikon. I de alller fleste tilfeller av bruk av brystskjold unødvendig. Brystskold bør aldri brukes ved de første mislykkede ammeforsøk. Det er viktig å være klar over at bruken av brystskjold kan føre til mange ulemper. Les mer om brystskjold her.

Ull-ammeinnlegg
Ammeinnlegg av ull anbefales både for å holde brystene varme og for å forebygge såre brystvorter. Du kan få kjøpt disse på apoteket.

Papirinnlegg anbefales ikke direkte på brystene. Dersom papirinnlegget tørker inn og fester seg på brystvorten, kan det ved fjerning lett oppstå rifter eller sår. Det kan også lett bli fuktig og kaldt mot huden.

Fettvatt
Har du sprengte, ømme bryster? Spør oss da etter fettvatt. Det hjelper til med å holde brystene varme. Blod-sirkulasjonen øker og melken lettere renner ut. Du kan også prøve en varm dusj og forsiktig håndmelking.

Lufttørke
Etter avsluttet amming kan du presse ut litt melk og la det lufttørke. Dette kan virke lindrende på brystvortene.
Brystvorten er en inngangsport for bakterier. Du bør derfor unngå å ta direkte på vorten. Press heller på det brune området.

Håndvask
Håndvask er viktig for å forebygge inntrenging av bakterier og en mulig brystinfeksjon. Gjør det til en vane å vaske hendene dine før hver amming og før du tar på brystene dine. Dette gjelder også når du steller barnet.

Om det skulle oppstå problemer med ammingen, så har vi mange gode råd. Det er viktig at du får hjelp og veiledning for å forebygge og lindre såre bryst.

Amming skal ikke være smertefullt!

Morsmelksgivere

2007-01-23T11:57:09+01:00

For tidlig fødte og syke barn trenger ekstra melk til mor får sin produksjon i gang. Barselavdelingen og nyfødt intensiv har derfor stadig behov for ekstra morsmelk. Vi er således veldig takknemmelig for å kunne få overskuddsmelk fra mødre som har rikelig etter utskriving.

Kravet for at vi skal kunne bruke melka di er at den er:

røykfri
alkoholfri
medisinfri
du er frisk

Ønsker du å gi melk etter utskriving, ta kontakt med Elsa Sjøvik eller Halfrid Skåre på nyfødt intensivavdelingen. Telefon 77 62 63 60. Melk kan leveres til barnet ditt er 6 måneder gammelt.

Nyfødt intensivavdelingen sørger for utstyr og henting av melka.
Prisen er kr. 135 pr. liter.

For mere informasjon, vennligst les vår brosjyre.

Informasjonsbrosjyre morsmelksgivere