Søk

Meny

Fastlegenytt fra UNN (Nr. 2, 2011)

UNN svarer: Tilskudd av kalsium/vitamin D og infarktrisiko

Spørsmål: Vi får spørsmål fra pasienter som bruker kalsiumtilskudd profylaktisk mot osteoporose om en artikkel i bladet: "VI OVER 60" før Jul. Her er det omtalt følgende: ØKT INFARKTFARE: Kalsiumtilskudd som taes av mange eldre, kan øke risikoen for hjerteinfarkt med 30%, skriver British Medical Journal, (29.07.10.) Svar: Råd om tilskudd av kalk bør begrenses til grupper med risiko for brudd og samtidig lavt inntak av kalk.

Av: Ragnar Martin Joakimsen, overlege på endokrinologisk seksjon

Fullt spørsmål:

Vi får spørsmål fra pasienter som bruker kalsiumtilskudd profylaktisk mot osteoporose om en artikkel i bladet: "VI OVER 60" før Jul. Her er det omtalt følgende: ØKT INFARKTFARE: Kalsiumtilskudd som taes av mange eldre, kan øke risikoen for hjerteinfarkt med 30%, skriver British Medical Journal, (29.07.10.) Dette er resultatet av en undersøkelse der 12000 mennesker over 40 deltok i forsøk med inntak av kalsiumtilskudd på 500mg eller mer daglig.

Det viste seg at infarktrisikoen var uavhengig av aldersnivå. Årsaken er ikke på det rene, men en teori går ut på at kalsium som sirkulerer i blodet kan føre til hardere arterier. Forskerne påpeker at de som har et kosthold rikt på naturlig kalsium er utenfor fare." Det er åpenbart at denne artikkelen i bladet VI OVER 60, har skremt mange og noen vil slutte å bruke kalsiumtilskudd. Er saken drøftet på UNN? Hvilke råd bør gis?

Mitt korte svar:

Råd om tilskudd av kalk bør begrenses til grupper med risiko for brudd og samtidig lavt inntak av kalk.

Utdypende svar:

I den refererte studien (BMJ 2010:341:c3691) er det gjort en metaanalyse av randomiserte studier hvor det er gitt tilskudd av kalsium i en av studie-armene, og hvor denne behandlingen er sammenliknet med en placebo-arm. Analysen omfatter omtrent 12000 personer fra til sammen 11 randomiserte studier, og hovedfunnet er en økning i risiko for hjerteinfarkt på omtrent 30%.

Fra behandlingen av nyresyke vet vi at risiko for åreforkalkning øker med bruk av kalkholdig fosfatbinder. Denne studien tyder på at det forholdet seg slik også hos nyrefriske, og siden det er en metaanalyse av randomiserte studier så er dette mest sannsynlig uttrykk for en årsakssammenheng.

Hovedproblemet med studien er at den studerer tilskudd av kun kalsium, mens nesten alle norske pasienter som tar slikt tilskudd bruker et kombinasjonspreparat som også inneholder vitamin D. Det er mulig å tenke seg at vitamin D beskytter mot åreforkalkning, slik at nettoeffekten av tilskudd med både kalsium og vitamin D blir uendret risiko. Med andre ord svarer ikke studien på om norske pasienter som tar tilskudd med kalk og vitamin D øker sin risiko for åreforkalkning.

Det er tidligere publisert en randomisert klinisk kontrollert studie som ser på effekten av tilskudd av både kalk og vitamin D (J Gerontol A Biol Sci Med Sci 2009; 64A; 5; 559), hvor 36 282 kvinner 51-82 år gamle ble randomisert til enten 1000 mg Calsium pluss 400 IE vitamin D3, eller placebo. Kvinnene ble fulgt i 7 år. Det var faktisk litt lavere dødelighet i gruppen med vitamin D og kalk, men funnet var ikke signifikant (Hazard ratio 0,91, 95% konfidensintervall 0,83-1,01).

Begge studiene illustrerer at forebyggende medisin er vanskelig og krevende. Det er viktig med dokumentasjon som viser at forebyggende tiltak er trygge, og slik dokumentasjon krever store studier. Den studien som er nærmest norsk virkelighet over, er enkeltstudien hvor det er gitt et kombinasjonspreparat med kalk og vitamin D.

Min tolkning er: Det er usikkert om tilskudd med kalk er helt trygt. Råd om tilskudd av kalk bør begrenses til grupper som har mest å vinne på tilskudd, det vil si de med lavt inntak av kalk og samtidig høy bruddrisiko. Om en skal være like tilbakeholden med kombinasjonspreparater med både kalk og vitamin D er usikkert - utfra studien over så er slike tilskudd neppe helseskadelig. Kanskje er det gunstig å gi rene vitamin D tilskudd til større grupper, men store nye studier trengs for å svare på det spørsmålet.

Publisert: 08.02.2011 kl. 09:35 | Endret: 03.03.2011 kl. 11:48

 

SØK I FASTLEGENYTT
SPØR UNN
Her kan allmennleger stille spørsmål om medisinskfaglig behandling og tilbud til pasientene. UNN HF tar også i mot ros og ris.
>> Still spørsmål
UNN SVARER

Les hva UNNs spesialister har svart på medisinskfaglige spørsmål fra fastleger om blant annet Marevan, mobilisering av traumeteam, diabetes, høyt blodtrykk, testosteronbehandling og refusjon ved utrykninger.
Les mer >>

SAMHANDLINGSAVVIK
Er du misfornøyd med pasient-samarbeidet med UNN kan du klage.
>> Last ned skjema for samhandlingsavvik

Copyright © 2012 Universitetssykehuset Nord-Norge HF 2012

|

Ansvarlig redaktør Hilde Pettersen. Webredaktør webmaster - Sentralbord Tromsø/Harstad 07766 - Narvik 76 96 80 00 - Fra utlandet 91 50 77 66 - Internett www.unn.no