Multiresistens: Screening av pasienter behandlet i utlandet

Av Torni Myrbakk, Smittevernoverlege UNN HF, og Anne Grethe Olsen, Regional smittevernoverlege UNN/ Helse Nord HF.

Land utenfor Norge har betydelig høyere forekomst av bakterier som er motstandsdyktige mot en rekke antibiotika, som for eksempel MRSA (meticillinresistente gule stafylokokker). Det å ha kontakt med helsevesen i utlandet gir økt risiko for å bli smittet av slike bakterier, og derfor ønsker man at pasientene screenes før de undersøkes eller behandles ved norske sykehus.

Kriterier for prøvetaking

Ved planlagt innleggelse eller ved henvisning til poliklinikk bør henvisende lege kartlegge om pasienten kan ha blitt eksponert for MRSA, og ved behov ta MRSA-prøver slik at prøvesvar foreligger ved innleggelse eller poliklinisk time. Dette gjelder dersom pasienten har:

• hatt kontakt med helsevesen utenfor Norge siste 12 måneder
• oppholdt seg i barnehjem eller flyktningleir
• eller på annen måte har vært utsatt for høyere smitterisiko i Norge, eksempelvis bodd i samme husstand som MRSA-positiv person eller i jobbsammenheng vært eksponert for MRSA-positiv person uten å ha brukt beskyttelsesutstyr

Kontakt med helsevesen defineres enten som innleggelse eller undersøkelse og behandling som har vært langvarig (flere timer), fremmedlegemer ført gjennom hud eller slimhinner (for eksempel kirurgiske inngrep, tannbehandling, dialyse, venekateter, urinkateter, dren, tube og lignende eller sårbehandling.

Penselprøve

Det bør opplyses i henvisningsskrivet om pasienten kan ha vært utsatt for smitte, om eventuell screening er utført og om svaret på disse prøvene. I praksis vil screening bestå i å ta penselprøve fra nese, hals og perineum og fra eventuelle sår/eksem.

I tillegg ønsker UNN HF at pasienter som har vært i kontakt med helsevesen i utlandet siste 12 måneder også får tatt en penselprøve fra rektum for screening mot de mulitresistente bakteriene ESBL (betalaktamaseproduserende gramnegative stavbakterier) og VRE (Vankomycinresistente enterokokker).