Luftveisinfeksjoner: veiledning om prøvetaking og diagnostikk

Av: Dag Hvidsten, overlege, AMS/UNN

Eksempelvis vil det ikke bli utført analyse på influensa hvis det kun står at pasienten har hostet i ”mange uker”. Det blir heller ikke undersøkt for luftveispatogene bakterier (som Mycoplasma og Chlamydophila) hvis rekvirenten beskriver influensaliknende symptomer med kort sykehistorie, og vi er i influensasesongen.

Vanlige virus som forårsaker luftveisinfeksjoner, influensa A, influensa B og RS-virus, kan påvises i luftveissekret i 1-2 uker etter sykdomsstart. Hos personer med nedsatt immunitet, og særlig hos barn i første leveår, kan disse virus av og til påvises i enda lengre tid.

Luftveispatogene bakterier (Mycoplasma pneumoniae, Chlamydophila pneumoniae og Bordetella pertussis) og adenovirus vil kunne påvises i flere uker i alle aldre.

Nødvendige kliniske opplysninger

Kliniske opplysninger brukes av mikrobiologene til å velge ut hvilke analyser som bør gjøres, forstå og forklare prøvesvaret (det sistnevnte gjelder særlig infeksjonsimmunologiske prøver, ”serologi”) og gi råd om ev. kontrollprøve eller forslag til andre typer prøver som bør tas.

Rekvirenten må derfor alltid gi adekvate kliniske opplysninger. Det må blant annet angis når pasienten ble syk (symptomdebut) og hvordan sykdommens forløp har vært. Avhengig av den aktuelle sykehistorie bør det opplyses om:

• Symptomer: forandring/forverring i sykdomsbildet? Organ involvert? 
• Behandling: type antibiotika/antiviralt middel er startet? Hva skal eventuelt påbegynnes? 
• Epidemiologi: liknende sykdom i familien, barnehagen, klassen, på arbeidsplassen? 
• Nedsatt immunitet: prematuritet? Immunosuppressiv behandling? Steroider? 
• Vaksiner: influensavaksine, kikhostevaksine?
• Reise: ”reiseanamnese”

Prøver med uleselig rekvisisjon eller mangelfulle kliniske opplysninger blir ikke analysert.

Prøver som ikke utføres ved UNN pr april 2011:

• Serumprøver til undersøkelse av luftveisvirus blir ikke lenger utført ved AMS. Analysen var både lite sensitiv og lite spesifikk. (se: http://www.unn.no/mikrobiologi-og-smittevern/antistoffpaavisning-av-noen-virus-opphoerer-article79565-9640.html). Serum til undersøkelse på luftveispatogene bakterier vil bli analysert som før.
• Legionella-serologi gjøres ikke ved UNN. Urinantigen kan imidlertid undersøkes.
• Nasofarynxprøve til PCR-undersøkelse av Epstein-Barr-virus (EBV) og cytomegalovirus (CMV). Send serumprøve for å diagnostisere disse infeksjonene. (Ved EBV-rekvirering: Meget viktig å angi tid for sykdomsdebut!)

Referanser:

• Strategirapport 2004: Virale luftveisinfeksjoner. Anbefalinger og sammendrag av forelesningene. Folkehelseinstituttet. http://www.fhi.no/dav/BE6035CB17.pdf
• J.A. Crump et al. Development, implementation, and impact of acceptability criteria for serologic tests for infectious diseases. Journal of Clinical Microbiology 2004;42:881-3.