Forsømmer underernærte pasienter

Dette til tross for at 30 prosent av pasientene som er innlagt er underernærte eller har en ernæringsmessig risiko. Sistnevnte betyr at man vet pasienten er i en risikosone for å bli underernært.

Underernæring fører ofte til høyere forekomst av komplikasjoner, flere infeksjoner, redusert livskvalitet, flere reinnleggelser og økt dødelighet. Studier viser at en underernært pasient har betydelig lengre liggetid i sykehus som en velernært pasient.

Skuffet over resultatet

I 2009 kom det derfor nasjonale retningslinjer for forebygging og behandling av pasienter som er underernært eller har en ernæringsmessig risiko. For å kartlegge disse pasientene skal det brukes ernæringsrelaterte diagnosekoder. I tillegg skal det lages ernæringsplaner.

– I august 2011 gjennomførte Helsetilsynet i Troms tilsyn for å sjekke om de nasjonale retningslinjene for forebygging og behandling av underernæring ble fulgt. De gikk gjennom journaler til eldre pasienter med lårhalsbrudd. Disse er i en risikogruppe. Resultatet var skuffende. Tilsynet viste nesten 100 prosent mangel på dokumentasjon om pasientenes ernæringssituasjon i journalene, forteller leder ved Ernæringssenteret, Hugo Nilssen.

Det ble avdekket at ernæringsstatusen til pasientene ikke var kartlagt, og det var ingen dokumentasjon på at det var laget ernæringsplaner. Dermed var det heller ingen behandlingsplaner som igjen kunne videreføres til neste behandlingsledd.

– Vi ønsket å finne ut om det ble gjort mer enn det som blir dokumentert og sjekket åtte avdelinger. Vi kom fram til at det var et visst fokus på 1/3 av pasientene som tilhører risikosonen. Det er bedre enn det som blir dokumentert, men fortsatt et stort forbedringspotensiale. Vi jobber jevnlig med at helsepersonalet må ha fokus på diagnosekodene når det gjelder underernæring, sier han.

UNN Harstad litt bedre

Da retningslinjene kom i 2009 sjekket Nilssen om diagnosekodene som skal brukes ved underernæring ble brukt. Han kom fram til at de bare ble brukt i 0,8 prosent av tilfellene.

– Jeg sjekket igjen i 2011, og da hadde bruken av diagnosekoder økt til 3,2 prosent. Men er likevel et langt stykke til de 30 prosentene som vi vet er underernærte.

Nilssen forteller at det er ganske like resultater både for UNN Tromsø og Narvik, men at Harstad ligger et hestehode foran.

– De kom raskere i gang med å bruke de verktøyene som vi har tatt i bruk nå. Det vil si den elektroniske versjonen som vi har laget for å forenkle kartleggingen av ernæringsstatus, samtidig som det genererer de riktige diagnosekodene.

Dårligst i Norden

En nordisk undersøkelse viser at Norge henger langt etter resten av Skandinavia når det gjelder praksis i forhold til ernæring ved sykehusene.

Hovedgrunnen er nok at våre naboland startet tidligere med å fokusere på ernæring, sier Nilssen.

I Danmark får for eksempel dobbelt så mange pasienter kartlagt sin ernæringsstatus sammenlignet med Norge. Andre årsaker det ble pekt på i undersøkelsen er manglende kunnskap og interesse for temaet blant helsepersonell.

I tillegg til at pasientene får redusert sin livskvalitet, så er det økonomi inne i bildet. Svenske beregninger omgjort til norske forhold viser at dette koster samfunnet 700 millioner kroner årlig på grunn av lengre liggetid på sykehuset, flere re-innleggelser og økt antall komplikasjoner. I tillegg kan det for noen pasientgrupper bety at sykehuset går glipp av betydelige inntekter fordi underernæring ikke er registrert som bidiagnose.

Ugunstig vekttap

Nilssen forteller at det er naturlig at ernæringsstatusen til pasienter som legges inn på sykehus forringes kraftig.

– Mange legges inn med alvorlige diagnoser som gjør at de får angst, noe som igjen går ut over matlysten. Noen har fordøyelsessykdommer som gjør at de har problemer med å ta opp næringa fra maten, dessuten er det fasting i forbindelse med behandling og medisiner som kan gi kvalme.

Men når man er syk er dette et ugunstig tidspunkt å miste vekt på. Selv for overvektige.

– Ved sykdom gjennomgår kroppen en nedbrytningsprosess der den mister proteiner og muskler. Også overvektige kan da bli underernært selv om de har noe å ta av. Vi hører jo ofte pasienter som sier at de endelig fikk tatt av seg noen kilo. Men når kroppen prøver å bli frisk er det feil tidspunkt og en ugunstig måte å slanke seg på. Man får feil type slankeeffekt der pasienten mister muskelmasse.

– Derfor er det viktig å forebygge, og derfor snakker vi også om ernæringsmessig risiko. Det er bedre å forebygge enn å reparere.

(Artikkelen er tidligere trykket i PINGVINEN mars 2012)