Tiltak for barn og unge med autisme

Støtte til familien:

• Informasjon, råd og veil. om diagnose, prognose, tiltak og rettigheter
• Trygdeordninger
• Avlastning og støttekontakt
• Psykososial støtte
• Interesseforeninger, kontakt med andre foreldre
• Ansvarsgruppe og individuell plan
• Faglig veiledning og rådgivning i fht. opplæring og håndtering av barnet

Pedagogiske tiltak i førskole- og tidlig skolealder:

Selv om det kan være vanskelig for barnet og familien å få presentert en autismediagnose, så er det slik at jo tidligere barnet blir diagnostisert jo tidligere kan en komme i gang med egnede tiltak. De senere år er det godt dokumentert at intensiv tidligintervensjon i en optimal opplæringssetting, med en varighet over to år i førskolealderen gir god effekt for de fleste barn med autismespektrumvansker (Department of Health and Human Services 2007).

I 2001 kom det ut en konsensusrapport i USA vedrørende anbefalte pedagogiske tiltak for barn med autisme opp til 8 års alder. Rapporten er utgitt i bokform under navnet "Educating Children with Autism"  (National Research Council 2001)og kan lastes ned som helhet ved å klikke på lenken over. Under følger noen av konklusjonene i rapporten.

En liknende rapport fra 2010 er gitt ut av "Foreningen Sveriges Habiliteringschefer". 

Foreldres rolle:
I nesten alle forskningsbaserte opplæringsprogram er foreldre en aktiv deltaker. Foreldrene er ukentlig med å evaluerer og planlegger. 

Opplæringsmål:
Det er viktig å lære barn med autisme det samme som det er viktig å lære andre barn; personlig uavhengighet og sosialt ansvar. Begrensninger ligger gjerne i hva vi tror det er mulig å lære mennesker med autisme.

Opplæringsmål for barn med autismespekterlidelser bør bestå av observerbare og målbar atferd/ferdigheter, og bør  inkludere utvikling av :
- Sosiale ferdigheter
- Ekspressiv- og reseptiv språk, og ikke-verbal språk
- Et funksjonelt kommunikasjons system
- Aldersadekvat lekeatferd
- Nødvendige aldersadekvate fin- og grovmotoriske ferdigheter
- Kognitive ferdigheter
- Ferdigheter som er nødvendig for å delta i vanlig klasseromsindervisning
- Erstatte uønsket atferd med adekvat atferd.

Det er nødvendig med kontinuerlig vurdering/måling av effekt

Tiltak rettet inn mot disse områdene bør ha spesielt høy prioritet:
- Funksjonell, spontan kommunikasjon. For alle små barn bør opplæringsmålene utformes med utgangspunkt i en antagelse om at de fleste kan lære å snakke.
- Sosiale ferdigheter
- Lek med jevnaldrene
- Vedlikehold og generalisering av kognitive ferdigheter i et miljø hvor ferdighetene er forventet brukt er like viktig som innøving av nye ferdigheter.
- Redusere uønsket atferd (f.eks. Funksjonell analyse, funksjonell kommunikasjonstrening, forsterkning av alternativ atferd)

Kjennetegn ved effektive opplæringsformer:
Spesialtilpasset opplæring bør iverksettes så snart det mistenkes at et barn har en autismespekterlidelse. Opplæringen bør innebære minimum 25 timer per uke, 12 måneder i året, hvor barnet deltar i et systematisk planlagt og målstyrt opplegg, med høy voksentetthet.

Opplæringen bør skje i et miljø hvor det er mulig for barnet å omgås barn som utvikler seg normalt.
Mangel på dokumentert fremgang i mer enn 3 måneder bør tolkes slik at intensiteten må økes ved enten å:
- øke tidsbruk
- øke voksentettheten
- endre opplæringsmål
- skaffe ytterligere kompetanse/veiledning

Alternativ behandling:
Ser en bort fra pedagogiske tiltak ser det ut til at noen tiltak vil kunne hjelpe enkelte mennesker uten at virkning og bivirkning er godt nok dokumentert i dag. Eksempler på dette er dietter og medikamentell behandling av f.eks. hyperaktivitet, atferdsvansker og epilepsi (Department of Health and Human Services 2007).

Tiltak i skolen
- Viktig at miljøet har forståelse for hvorfor mange ting er vanskelig for personer med autisme.
- Forebygg mobbing.
- Ofte må det gjøres andre valg av opplæringsmål for personer med autisme enn det som læreplanen legger føringer for
- Strukturert opplæring (TEACCH)
- Atferdsanalytisk metodikk (ABA) anvendt i større grad i naturlige situasjoner
- Sosiale historier og samtaler ved hjelp av tegneserier
- Systematisk trening på sosiale ferdigheter ved bruk av jevnaldrende barn.
- Sikre overganger. Individuell plan er et godt hjelpemiddel for å planlegge dette.

Generelt:
For de svakest fungerende bør en satse på å utvikle ferdigheter slik at de kan mestre hverdagen. For de høyest fungerende ser det ut som om det gir best resultater på sikt å fokusere på den unges styrker enn ferdighetsmangler (Howlin 2004)

Duvold & Sponheim (2002) om tiltak for de svakest fungerende:
- Gi barnet grunnleggende erfaringer og legge vekt på forutsigbart miljø med høy grad av struktur.
.... og de høyest fungerende:
- Rettledning i å forstå sosiale forhold. Øke bevissthet og handlingsrepertoar om sosial fungering

Visuell tilrettelegging
På grunn av at mennesker med autisme ofte har en relativ visuell styrke kan det være nyttig å benytte visuelle styringssystemer som dags- og aktivitetsplaner basert på f.eks. fotografier eller tekst.