Informasjon til nye blodgivere

De fleste personer kan gi blod

• Personer mellom 18-60 år som veier mer enn 50 kg
• Personer som er frisk og aldri har hatt kreft

Hver tredje måned

• Du kan gi blod hver 3. måned. Det tar vanligvis 30-45 minutter fra du kommer til du kan forlate Blodbanken.
• Du gir 450 ml blod. Dette utgjør ca. 10 % av blodmengden hos en voksen person.

 Vi kontakter deg

Nye givere og førstegangsgivere ringes og/eller får en SMS.
Etablerte givere tildeles som regel time til neste gang ved blodtapping.

Si alltid fra når du blir kontaktet:

• Hvis du i tiden før blodgivning har vært syk eller søkt lege p.g.a. sykdom
• Hvis du har fått utført mindre kirurgiske inngrep
• Hvis du har hatt tannbehandling
• Hvis du bruker eller har brukt medikamenter. All medikamentbruk må oppgis
• Det er for eksempel 14 dagers karantene etter avsluttet antibiotikakur
• Hvis du har vært i utlandet de siste 6 mnd
• Hvis du har fått utført endoskopi
• Hvis du er gravid eller ammer

Du skal ikke gi blod dersom du har:

• Influensa, bronkitt
• Forkjølelsessår, herpes
• Diare, omgangssyke eller urinveisinfeksjon
• Åpne eller infiserte sår
• Feber eller annen infeksjonssykdom
• Du kan gi blod 14 dager etter en infeksjonssykdom dersom du føler deg helt frisk.
• Du kan gi blod 1 uke etter en helt vanlig forkjølelse
• Hvis du har byttet seksualpartner må du vente 6 mnd før du kan gi blod

• Du kan gi blod ut kalenderåret du fyller 65 år, og deretter godkjennes for ett år av gangen til du er 70 år.

Du fyller ut egenerklæring

Ved første oppmøte ønsker vi at du fyller ut hele egenerklæring. Her ber vi deg om å gi oss opplysninger om din helsetilstand for å sikre at blodgivning ikke er skadelig for deg. I tillegg må vi være sikre på at blodet ikke kan være skadelig for pasient. Spørsmål som du synes er vanskelig å svare på, kan du la stå åpne. Før hver blodgivning vil skjema bli gjennomgått sammen med deg i et eget intervjurom og det vil også være mulig å snakke med lege. Opplysningene som du gir er taushetsbelagte.
Når du kommer til første blodtapping, fyller du ut elektronisk blodgiverskjema.

Ta med identifikasjon

Du må ta med deg gyldig  identifikasjonskort med bilde ved første oppmøte! For å ivareta sikkerheten vil du flere ganger i forbindelse med blodgivningen bli spurt om navn, fødselsdato og/eller personnummer.

Blodtyping og infeksjonstesting ved første oppmøte

Det vil bli tatt blodprøver av deg til blodtyping samt testing for hepatitt B og C, syfilis og HIV. Dersom noen av infeksjonstestene er positiv / falsk positiv, blir du kontaktet. 1 av 100 givere kan oppleve å få brev om at en test er positiv og bli innkalt til kontrolltesting. I de aller fleste tilfeller er testen falsk positiv. Et positivt virussvar sendes til videre utredning. Du kan gi blod etter ca. 3 uker.

Infeksjonstesting ved hver blodgivning

Det blir tatt prøver til infeksjonstesting på hepatitt (B og C) og HIV ved hver blodgivning. Testene gir aldri 100 % sikkert svar på om du er smittet eller ikke. Dette skyldes først og fremst at testene kan være negative hos nylig smittede personer fordi mengden antistoff og/eller virus er så liten at det ikke er påvisbart. Det er derfor meget viktig at du godkjenner / ekskluderer deg selv iht det som står på side 1 på spørreskjemaet. Det er også viktig at du opplyser om forhold som kan gjøre tidligere tappinger uegnet for transfusjon.

Lagring av Blodgiverinformasjon

Blodbanken er pålagt å lagre skjema som blodgiverne fyller ut, i minimum 30 år (jf.artikkel 14 nr. 3 i EUs bloddirektiv 2002/98/EC). Opplysninger som har betydning for senere blodgivninger blir overført fra skjemaet til Blodbankens datasystem. Prøveresultatene lagres i datasystemene til Blodbanken og de laboratorier som utfører testingen. Blodbanken er ansvarlig for at behandling av person- og helseopplysninger skjer i hht personvernreglene og har Datatilsynets konsesjon for denne type registreringer. Formålet med denne registreringen er å godkjenne og administrere blodgivere, tapping av blod og sikre blodets kvalitet og sporbarhet. Bare autorisert personell har tilgang til disse opplysningene.

Innsyn og samtykke

Du har rett til innsyn i de opplysninger som er registrert på deg. Samtidig har du rett til å kreve retting og sletting av opplysninger. Når du signerer på blodgiverskjema betyr det at du samtykker til bruk av blodet til pasientbehandling. Dersom blodbanken bruker blodet til annet formål enn pasientbehandling krever dette særskilt samtykke fra deg. Dette samtykke kan til enhver tid trekkes tilbake. I tillegg kan du på et hvilket som helst tidspunkt i prosessen trekke deg eller avstå fra å gi blod uten å oppgi årsak.

Viktig å vite før du gir blod

Blodbanken er pålagt å følge Veileder for transfusjonstjenesten i Norge fra Sosial- og helsedirektoratet. Sørg for å ha spist og drukket. Unngå blodgivning i forbindelse med eksamen eller store fysiske belastninger. Har du hobby eller annen aktivitet der besvimelse vil sette deg selv eller andre i fare bør det gå minst 12 timer før du gjenopptar slik aktivitet. Dette gjelder for eksempel dersom du har jobb som flyger, bussjåfør eller kranfører, ferdes på stiger og stillaser eller driver med fjellklatring eller dykking. Vi gjør deg spesielt oppmerksom på følgende:

• Personer som har vært på foretningsreise eller ferie i Europa, inkludert Tyrkia, Kanariøyene og Madeira kan gi blod så lenge de har vært friske under og rett etter oppholdet.
• Personer som har oppholdt seg utenom Norge, Sverige, Danmark, Finland, Island, Storbritannia, Irland, Tyskland, Sveits, Nederland, Belgia, Luxembourg, Frankrike, Østerrike, USA, Canada, Australia eller New Zealand i mer enn 6 mnd kan ikke gi blod før det har gått 6 mnd etter at de ankom Norge.
• Personer som har oppholdt seg i land utenom de ovennevnte i mindre enn 6 mnd må vente minst 4 uker før de gir blod.
• Personer som har seksualpartnere født i Afrika sør for Sahara, Amerika sør for USA, India, Pakistan og Sør-Øst Asia eller som har hatt sammenhengende opphold over 1 år i disse områdene kan ikke gi blod før det er gått 6 mnd. etter at forholdet er avsluttet.
• Dersom du eller din partner har fått blod eller blodprodukter må du vente 12 mnd med å gi blod.

Viktig å vite når du har gitt blod

• Du skal hvile minst 10 min. etter tapping.
• Erstatt væsketapet (1/2 liter) ved å drikke i forbindelse med blodgivningen.
• Hvis du føler deg svimmel og uvel, må du umiddelbart sette deg eller legge deg (med hodet lavt). Hvis du opplever en slik episode vil vi gjerne høre om det.
• Bandasjen på stikkstedet bør sitte på et par timer og du bør ikke belaste armen i dette tidsrommet. Hvis det begynner å blø fra stikkstedet, skal du heve armen og trykke på stikkstedet og eventuelt sette på en ny bandasje.
• Ved tapping kan det i sjeldne tilfeller komme en blødning under huden rundt stikkstedet (hematom). Du kan merke hevelse i huden, etter hvert kraftig blåfarge, gulfarge etc. Det kan ta inntil 2 uker før blå-/gul-brunfargen forsvinner. Hvis huden blir rød, varm og øm, bør du ta kontakt med blodbanken.
• I hud og muskulatur går det nerver. Hos de aller fleste vil vanlig stikk med blodposenålen, ikke medføre noen skade av nerver. Nervefibre kan ha uvanlige forløp og i sjeldne tilfeller kan disse bli truffet. Dette kan medføre smerter og irritasjon.
• Det kan være lurt å unngå å røyke den første halvtimen etter blodgivning.
• Du bør ikke utsette deg for kraftige anstrengelser f.eks hard trening samme dag som du gir blod. Normalt tar det noen dager fra blodgivning til du har full fysisk yteevne. Røde blodceller transporterer oksygen og etter tapping vil den totale kapasiteten for oksygentransport være litt redusert inntil nye røde blodceller erstatter tapet.
• Har du hobby eller annen aktivitet der besvimelse vil sette deg selv eller andre i fare bør det gå minst 12 timer før du gjenopptar slik aktivitet. Dette gjelder for eksempel dersom du har jobb som flyger, bussjåfør eller kranfører,ferdes på stiger og stillaser eller driver med fjellklatring eller dykking.

Jerntabletter

Du får alltid tilbud om jerntabletter i forbindelse med blodgivning. Vi anbefaler deg å spise disse da blodgivning kan føre til at jernlagrene i kroppen blir tømt. Kroppen trenger jern for å produsere nye røde blodceller. Jernmangel kan føre til tretthet og nedsatt yteevne. I forbindelse med blodgivningen blir Hgb (blodprosent) målt. Den skal være mer enn 12,5 g/dl for kvinner og mer enn 13,5 g/dl for menn.

Benmargsgiver

Det norske benmargsgiverregisteret oppfordrer blodgivere til å melde seg som benmargsgiver. Du kan melde deg som benmargsgiver dersom du er 18-45 år. Du blir i benmargsgiverregisteret til du er 55 år. Blodprøve til Det norske benmargsgiverregisteret kan tas i forbindelse med en vanlig blodtapping.

Ønsker du mer informasjon om dette kan Blodbanken være behjelpelig.