Cardiolipin antistoff

Laboratorium

Laboratoriemedisin, Universitetssykehuset Nord-Norge, 9038 Tromsø. 

Immunologi og Transf. Medisin, tlf. 776 26289

Materiale

Serum- eller plasma prøver 

Vakuumrør uten tilsetning eller vakuumrør med gel

Mengde

0,5 -1 mL

Prøvebehandling

 Lipemiske, hemolyserte eller mikrobielt forurensete prøver kan gi feil resultater og må ikke brukes. Unngå gjentatte nedfrysninger og opptininger.

Forventet svartid

Utføres vanligvis 1 gang i uken

Referanseområde

 Kvinner og menn
Anti-Cardiolipin  IgG:
Negativ: < 10 GPL-U/ml

Svak positiv: 10 - 39 GPL-U/ml
Positiv: > 39 GPL-U/ml

Anti-Cardiolipin IgM:
Negativ: < 10 MPL-U/ml
Svak Positiv: 10 - 39 MPL-U/ml
Positiv: > 39 MPL-U/ml 

Standardisering

Standardiseringen av analysen er i henhold til et sett av etablerte standardsera.
Resultatene uttrykkes i GPL-U/ml el.  MPL-U/ml (1 GPL / MPL enhet korresponderer med bindingsaktiviteten til 1 μg/ml cardiolipin IgG el. IgM antistoff som var renset fra standard- serum ved hjelp av affinitetskromatografi).

Viktigste indikasjoner

Tolkning

Høye verdier kan tyde på APS eller APS assosiert med systemisk lupus erythematosus eller andre autoimmune sykdommer (2).
Anti-cardiolipin-antistoffer (ACA) tilhører gruppen av anti-fosfolipidantistoffer.Forekomsten av disse ble først påvist i serum fra syfilispasienter, men de er senere ofte beskrevet hos pasienter med SLE på 30-40% samt hos pasienter med andre reumatiskesykdommer (3).
ACA er av vesentlig diagnostisk relevans for APS. Dette medfører en øket forekomst av venøse/arterielle tromboser (herunder apopleksi), trombocytopeni, livedo reticularis, habituelle aborter og neurologiske manifestasjoner hos ACA -positive pasienter. Forhøyede konsentrasjoner av ACA forekommer likeledes hos pasienter med cerebrovaskulær insuffisiens, myokardinfarkt el. pulmonar hypertensjon (4). 
Antifosfolipidantistoffer kan også forekomme etter infeksjoner, og som en reaksjon på legemidler, særlig fentiaziner. I slike tilfeller er antistoffene ofte svakere og gjerne forbigående, og ofte av IgM - type.
Reumatoid faktor (RF) kan interferere ved bestemmelse av IgM anti-cardiolipin antistoffer ved å gi falske forhøyede verdier. Dette er spesielt ved tilstedeværelse av positive IgG anti-cardiolipin antistoffer. Rekvirenter kan vurdere å kontrollere RF latex (5).

Begrensninger

En endelig klinisk diagnose - APS må ikke stilles på bakgrunn av resultatene av en enkelt test. Et ikke negativ funn bør alltid konfirmeres ved nye prøve etter 12 uker.

Referanser

1.Miyakis S, Lockshin MD, Atsumi T, et al. International consensus statement on an update of the classification criteria     for definite antiphospholipid syndrome. J Thromb Haemost 2006; 4:295-206
2. Gromnica-Ihle E, Schössler W. Antiphospholipid Syndrome. Int Arch Allergy Immunol, 2000, 123, 67-76.
3. Levine JS, Branch DW, Rauch J. The antiphospholipid syndrome. N Engl J Med 2002, 346, 752-63.
4. Bili A, Moss AJ, Francis CW, et al.Anticardiolipin Antibodies and Recurrent Coronary Events a Prospective Study of 1150 Patients. Circulation 2000,102, 1258-1263.
5. Lakos G,   Favaloro EJ, Nigel Harris E. Et al. International Consensus Guidelines on Anticardiolipin and Anti–b2-Glycoprotein i Testing Report From the 13th International Congress on Antiphospholipid Antibodies, Arthritis & Rheumatism Vol. 64, No. 1, January 2012, 1–10.