Tor gir blod – gjør du?

– Befolkningen blir eldre og trenger mer behandling, og dermed trenger vi mer blod. Vi sliter med å holde oppe antallet blodgivere. Vi klarer å dekke behovet enn så lenge, men det er en daglig kamp, sier assistentlege Mats Olsen ved Blodbanken.

Nå ønsker han at flere skal melde seg slik at man over tid ikke risikerer å måtte nedregulere den medisinske behandlingen ved sykehuset.

Slik melder du din interesse: Fyll ut skjema på giblod.no eller send e-post til blodbanken.

Fra tanke til handling

Administrerende direktør Tor Ingebrigtsen kjenner sin besøkelsestid og har meldt seg som blodgiver.

– Jeg ga blod før da jeg var student i Tromsø. Så reiste jeg for å gjøre unna turnusen min i Narvik og dermed stoppet det opp. Jeg har hele tiden tenkt at jeg skulle begynne å gi blod igjen, men det har ikke blitt før jeg nå hørte at det er bekymring på grunn av dårlig tilgang på blodgivere, sier han.

– Gi blod!

Denne dagen har Ingebrigtsen møtt opp for å fylle ut papirer og gjennomføre et kort intervju med overbioingeniør Laila Felix. Alle som melder seg som blodgivere går gjennom denne prosessen for å bli klarert. Mats Olsen forteller at mange vegrer seg for å melde seg som blodgivere fordi de tror de ikke kan gi blod.

– Vi har strenge regler i for blodgivning. Erfaringen vår viser at det er flere som kan gi blod, enn som ikke kan. De aller fleste som føler seg rimelig friske kan gi blod. Ansvaret og klareringen er det uansett vi som skal ta oss av. Vi anbefaler folk å melde seg, så tar vi det derfra.

Han forteller at når folk blir spurt om hvorfor de ikke gir blod, så er dette en av årsakene de oppgir, samt at ingen har spurt dem. – Og det er det vi gjør nå. Vi spør. Først går vi ut til våre ansatte, og dernest kjører vi en kampanje mot byens befolkning. Tromsøværingene er riktignok flinke til å gi blod, men når befolkningen bor så spredt i Nord-Norge så er det en stor andel folk som bor langt fra Blodbanken. Vi er derfor mer avhengig av de som bor her i byen, sier Olsen. 

Overforbruk

I løpet av året går det med 10.000 poser blod i Troms. Hver gang man gir blod, fyller man en pose. Hver blodgiver kan tappes fire ganger i året. Blodet brukes primært til mennesker som har vært utsatte for ulykker og pasienter som har kreft eller har vært gjennom dels store operasjoner. Spesielt hjerteoperasjoner. Ingebrigtsen minner samtidig UNNs helsepersonell om å følge med på transfusjonskomiteens retningslinjer for bruk av blod.

– Vi bruker mer blod enn vi bør. Det kommer av at den enkelte lege ikke kjenner rutinene godt nok. Det handler ofte om den enkelte leges praksis, og det danner seg egne kulturer for når det skal brukes blod. Flest mulig bør gi, men internt bør man også kunne retningslinjene slik at man ikke sløser med blod. I Helse Nord er det et høyt forbruk, sier Ingebrigtsen.

(Artikkelen har tidligere vært trykket i Pingvinen april 2012)