Søker smidige løsninger

– Areal og personell må utnyttes på tvers. Vi ser på hva som kan samlokaliseres, og hva som kan deles og lokaliseres på ulike steder. Vi avdekker gevinster og ulemper i forhold faglige behov og drift, sier Asmund Myrbostad, prosjektleder og spesialist på sykehusplanlegging ved SINTEF Helse i Trondheim. Han ønsker en best mulig driftsmodell for A-fløya, hvor det blir tatt høyde for faglig kvalitet, samt dagens og framtidens behov.

Komplekst

Modellene som SINTEF benytter, beregner etterspørselen av sykehustjenester fram mot 2020. – A-fløya må sees i sammenheng med fremtidige behov for kapasitet og arealer både for hele UNN HF og hele sykehuset i Breivika. I prosesser som dette vil
det alltid være usikkerhet og diskusjon om hva som er mest gunstig, forteller Myrbostad. Å forutsi nøyaktig A-fløyas innhold og utforming er altså en utfordring, men sentrale momenter er: Økt kapasitetsbehov og bedre løsninger for intensivbehandling
og dagkirurgi. Det samme vil gjelde for oppvåkning og laboratoriet. I tillegg vil framtidsprognoser og kapasitetsbehov for ulike pasientgrupper og funksjoner være avgjørende.

Ett opptaksområde

UNN HF ønsker at aktivitet og kapasitetsbehov skal sees under ett for alle sykehusene. UNN Tromsø er både et spesialsykehus for hele regionen, og et lokalsykehus med stort opptak fra blant annet Midt- og Nord-Troms. Planleggingen av A-fløya sees derfor i
sammenheng med planene for det nye sykehuset i Narvik, og det planlagte pasienthotellet i Tromsø. – Samhandlingsreformen er en annen faktor vi må ta høyde for i planleggingen. Endringer som færre innleggelser og liggedøgn ved UNN Tromsø, kommer til
å påvirke planene for A-fløya. Hvis behovet for senger øker ut over det man har kapasitet for i Tromsø, kan en løsning være å øke antall sengeplasser i Narvik, mener Myrbostad.

Spesialbehov

Et viktig spørsmål blir hvordan UNN Tromsø skal utvikles som universitetssykehus. – Et universitetssykehus har en rekke spesialiteter som ikke finnes på vanlige akkuttsykehus. UNN Tromsø skal fremstå attraktivt for forskning og
medisinsk utvikling i konkurranse med byer som Trondheim, Bergen og Oslo. Den integrerte universitetssykehusmodellen i Tromsø styrkes i våre planer, understreker Myrbostad. En annen utfordring blir økningen av eldre pasienter - en pasientgruppe som vil trenge mange tjenester og mye plass. Dette kan komme i konflikt med spisskompetansen som kreves av et universitetssykehus.

Scenarioer

Konseptrapporten skal være klar i slutten av april, og tidlig i juni skal den legges fram for styret i UNN. Det arbeides med alternative løsninger for både A-fløya og sykehuset i Narvik. Gjennom planleggingsprosessen og samarbeidet med ledelsen og fagmiljøene ved UNN HF, skal det utvikles et hovedalternativ for begge prosjektene. – Scenarioene kan sammenlignes med store brikker og klosser. De representerer funksjoner og kapasitet. For oss er det viktig å ta hensyn til eventuelle endringer i behov. Det blir nødvendig å bygge inn fleksibilitet i bygget. Forslagene våre må ikke bli for stive og lite foranderlige. Du vet, det er enklere å flytte kontorer enn operasjonssaler.

Prosjektfaktorer:

• Hvordan bruker kommunene UNN Tromsø?
• Organisering av kommunenes helsetjenester
• Bruk av pasienthotell og observasjonsenhet
• Omstillinger i dagbehandling
• Forandring av liggetid på grunn av endringer i pasientforløp
• Hvordan påvirkes sykehustjenester av forbruksrater i samfunnet?
• Undersøkelse av elementer som alder, kjønn, yrke, sosial status, geografi og så videre

(Artikkel fra Helsemagasinet Pingvinen nr. 2 2010)